Naturvernforbundet i Gjøvik, Toten og Land og Naturvernforbundet i Innlandet ønsker å komme med følgende innspill til melding fra Energeia AS til NVE.

Etter vår vurdering framstår meldingen som solid, og vi er i utgangspunktet positivt innstilt til sambruk mellom solkraftproduksjon og beitebruk/slåttemark. Prosjektet forutsetter imidlertid avvirkning av et stort areal med produktiv skog, noe som kan få konsekvenser for blant annet naturmangfold og dessuten legge større press på andre skogsarealer. Vi vil derfor kommentere og supplere Energeia AS sitt forslag til konsekvensutredningsprogram.

Forhold som er nevnt i forslag til konsekvensutredningsprogram:

Biologisk mangfold

Energeia AS skriver i meldingen at det er MiS-registreringer (miljøregistreringer i skog) i nåværende skog, herunder rik bakkevegetasjon samt stående og liggende død ved. Deler av området er også registrert som myr. Videre er det observert sivspurv ved Sevaltjernet. Denne arten er risikovurdert som NT (nær truet), og er av stor forvaltningsmessig interesse.

Meldingen peker også på at Energeia AS har vært på befaring i området og observert spor av elg, og at inngjerdingen av området kan påvirke hvor elgen kan trekke.

Inngrep av et slikt omfang planene legger opp til krever en særlig grundig utredning av konsekvenser for det biologiske mangfoldet. Vi forutsetter at en utbygging ikke skjer på bekostning av truede arter, og at eventuelle avbøtende tiltak hviler på en grundig naturfaglig utredning.

Myrområder

Det aktuelle området er beskrevet som «i hovedsak skog med noen myrområder». Det meste av området er tenkt nydyrket. Det er ikke nevnt hvordan myrområdene kan skjermes fra nydyrking eller andre inngrep. I forslag til konsekvensutredningsprogram står det at påvirkning av bekker, myrer og grunnvann vil bli vurdert.

Vi tar det for gitt at myrområdene vil forbli uberørte og intakte både i anleggsfasen og etter utbygging.

Frilufts- og jaktinteresser og folkehelse – kompensasjon til lokalsamfunn og nærmiljø

Seval Skog er et friluftsområde som i dag blant annet er mye brukt under elgjakta. Det bør utredes hvordan en total omarbeidelse av dette store området vil påvirke friluftsinteressene og dermed folkehelsen, og hvilke frilufts- og folkehelseverdier som vil gå tapt. Dette gjelder både byggeperioden og driftsperioden.

I denne sammenhengen vil vi trekke fram at det ligger i avtalen mellom Energeia AS og Gjøvik kommune at utbygger skal betale en engangssum til Gjøvik kommune på 2 millioner kroner + 1 million kroner etter 20 års drift. Kompensasjonen skal komme lokalsamfunn og nærmiljø til gode. Vi mener det bør defineres tydeligere hvem som er «lokalsamfunn» og «nærmiljø» i sammenheng med dette inngrepet, slik at kompensasjonen blir reell for de berørte parter.

Forhold som ikke er nevnt i forslag til konsekvensutredningsprogram:

Tap av skogsareal

Seval Skog er et stort skogsareal. En del av konsekvensutredningen bør se på om avvirkning av dette arealet vil legge press på andre skogsareal, særlig skog som har eller i framtida kan få vernestatus.

Verdien av arealet som landbruksmessig produksjonsgrunnlag

Det sies i meldingen at «verdien av selve arealet som produksjonsgrunnlag øker når det kan gi grasavling hvert år i motsetning til tømmer bare hvert 50. år». Dette kan være en noe forenklet framstilling, som bør utredes nærmere.

Vi går ellers ut ifra at det lokale behovet for slik beite- og slåttemark blir grundig utredet i samarbeid med lokale bønder og beitebrukere. Bøndene bør også få uttale seg om områdets verdi som landbruksareal og beite både under og etter driftsperioden. Arealets jordsmonn og spørsmålet om hvordan arealet skal gjødsles, må utredes. Vi forutsetter ellers at en økologisk driftsform blir vurdert som det mest aktuelle alternativet.

Karbonlagring og klimaregnskap

I meldingen sies det at gras er en mer effektiv karbonbinder enn skog. Dette er en noe unøyaktig framstilling som bør begrunnes. Skog og myr lagrer karbon mer eller mindre permanent, mens grasmark pløyes, beites og/eller høstes relativt ofte. Derfor vil ikke langtidseffekten være den samme. Samspillet mellom alder av eng, driftsmåte (som hyppighet av pløying) og karbonbinding bør utredes.

I alle tilfelle må myrområdene forbli uberørte slik at karbon og metan ikke frigis fra disse.

Vi vil foreslå at det utarbeides et klimaregnskap som viser klimagevinst- og tap ved ulike alternativer; produktiv skog, eng til beite, eng til slått og solenergiens potensiale for å erstatte bruk av fossile brennstoffer.

Oppsummering

Når et så stort skogsareal planlegges omformet og beslaglagt, forutsettes en særlig grundig konsekvensutredningsprosess. Vi forventer at alle forhold vi har påpekt over får en grundig behandling. Vi ser fram til å følge prosessen videre.
 

Med hilsen Naturvernforbundet i Gjøvik, Toten og Land
v/ leder Paul Gerhard Lindvigsmoen

Naturvernforbundet i Innlandet
v/ leder Ole Midthun