Vi har gjort oss kjent med utsendte høringsdokumenter og ønsker å gi følgende høringsinnspill – vi viser til brev om utsatt frist:

Kommunens foreslåtte planendring er knyttet til ny reguleringsplan for Digeråsen. Denne reguleringsplanen var på høring tidligere i år, og vi uttalte oss her med bekymring for planforslagets negative konsekvenser for villrein. Konsekvensen av de skisserte utbyggingsplanene i Digeråsen er sannsynligvis en økt ferdsel inn i villreinens leveområder. Dette kan medføre forstyrrelser og i verste fall fortrenging i viktige leveområder for villreinstammen i Rondaneregionen.

Utfra plandokumentene som nå er på høring, er fortsatt vår konklusjon at det ikke bør reguleres nye hytteområder i Digeråsen. Åmot kommune må som planmyndighet i større grad sikre tilstrekkelig ivaretakelse av villreinens leveområder i Rondane Sør. I denne sammenhengen er antallet hytter i planforslaget utvilsomt for høyt.

Vi reagerer også negativt på planforslagets konsekvensutredning, og mener innholdet er utilstrekkelig for å gjennomføre en helhetlig plan- og villreinfaglig vurdering av konsekvenser for villrein opp mot antall hytter i planområdet. En ny konsekvensutredning må gjennomføres fullt ut i samsvar med nasjonal forskrift om konsekvensutredninger.

Vi gir i tillegg vår støtte til Villreinnemda for Rondane og Sølnkletten sin faglig dokumenterte uttalelse til planendringsforslaget:

«Isolert sett vil det være bedre å få en videre utbygging i Åmot Vestfjell i Digeråsen enn i Engulvfjellet, slik planforslaget legger opp til. Vurderingene av utbyggingsomfang kan imidlertid ikke ta utgangspunkt i de ønsker kommunen fremmet da gjeldende kommuneplan ble utarbeidet, da omfanget ikke ble stadfestet i planen. En videre utbygging i Åmot Vestfjell må bygge på en konsekvensanalyse for området som helhet, der en ser på hvilke konsekvenser ulikt utbyggingsnivå vil ha for villreinen i Rondane Sør.

Konsekvensvurderingen som ligger ved planforslaget er svært mangelfull, og er ikke tilstrekkelig som grunnlag for å vurdere en videre utbygging i Åmot Vestfjell. Det må gjennomføres en ny konsekvensanalyse før samla utbyggingsomfang kan vurderes. Villreinnemnda vil imidlertid allerede nå påpeke at en firedobling av antall hytter i Åmot Vestfjell anses som en altfor høy utbyggingsramme i forhold til villreinstammen i Rondane Sør.»

«En firedobling av antall fritidshus i Åmot Vestfjell vil uten tvil føre til betydelig større ferdsel inn i viktige villreinområder. Dette er områder som er dokumenterte, viktige kalvings- og oppvekstområder for villreinen i Rondane Sør. Økt forstyrrelse inn i disse områdene vil være uheldig for villreinen. Dette er nå områder som presses fra to sider; fra Ringsaker-sida og Åmot-sida. For villreinen er en nødt til å se på den samla belastningen dette medfører.»

«Selv om kommuneplanen har avsatt områder for videre utbygging, må omfanget vurderes nøye i forhold til villreinhensyn. En har som nevnt både fått mye ny kunnskap om villreinen de siste årene, og bevaringsfokuset er blitt sterkere gjennom fastsettelsen av kvalitetsnormen for villreinen. I tillegg har sårbarheten for arten i Norge økt kraftig, gjennom utbruddet av skrantesjuke i Nordfjella og Hardangervidda.»

I forbindelse med planarbeidet etterlyser vi ellers en sti- og løypeplan som viser hvordan ferdsel skal tilrettelegges, for i størst mulig grad å redusere stresset mot villreinområdene i nord og vest. Vi viser til at dette var et avgjørende moment for Miljøverndepartementets imøtekommenhet ved godkjenningen av Regional plan for Rondane. De skisserte planene for Digeråsen vil også kunne medføre nye store terrenginngrep, og vil etter vårt syn ikke kunne resultere i annet enn en videreføring av tidligere utbygging, og ytterligere tap av natur. Vi reagerer spesielt på utbyggingsforslagene som gjelder øvre del av Digeråsen.

Konsekvensene av en eksponert utbygging som her skissert, vil også være negativ når det gjelder visuell påvirkning av landskapet.

Gjennom Bernkonvensjonen og den internasjonale konvensjonen om biologisk mangfold, har Norge forpliktet seg til å ta vare på sin opprinnelige flora og fauna. Villreinen har fått status som norsk ansvarsart. Stortinget har fulgt opp det spesielle ansvaret for villreinen blant annet gjennom to stortingsmeldinger, med forslag om å opprette 10 nasjonale villreinområder for å sikre villreinens leveområder. Rondane-Sølnkletten er blant disse.

Den norske rødlista og den norske naturindeksen viser også at arealendringer er den største trusselen mot biologisk mangfold. Det samme viser rapporter fra Det Internasjonale Naturpanelet. I praksis er slik omdisponering av areal forbruk av naturareal. Det viktigste tiltaket for å stanse tapet av biologisk mangfold er å få kontroll med dette forbruket. Utbygde arealer er i praksis tapt som leveområde for mange av artene som levde der. En natur med mindre mangfold av arter og naturtyper er mer sårbar for miljøendringer, som for eksempel klimaendringer.

Med vennlig hilsen

Norges Jeger- og Fiskerforbund Hedmark
Kjetil Hagen – styreleder

Norsk Ornitologisk Forening Hedmark
Eli Maria Stenklev – leder

Naturvernforbundet i Innlandet
Ole Midthun – leder