Natursorg – og arealbruk?

I gamle Hedmark østover fra Mjøsa har vi nå flere vindkraftindustriområder, der blant annet Eidsiva Hafslund Vind er eier. De sier at disse områdene er uproblematiske for de som har fått vindmøllene innpå seg. 

I Østlendingen 13.november mener de også at det å si ja til vindkraft er et verdivalg. Men hva slags verdivalg er det egentlig? Hvilke verdier skal vi satse på i Innlandet. Hva skal skape mer bolyst og optimisme? https://www.ostlendingen.no/vindkraft-er-ogsa-et-verdivalg/o/80-69-140393

Vi får stadig høre at det er behov for mer kraft, og diskusjonene går om hvilke fornybare energikilder vi skal satse på og hva som er raskest å bygge ut. Samtidig erkjennes det tydelig at overføringskapasiteten i nettet er veldig begrenset. 

Egentlig mangler vi ikke kraft i Innlandet, men i perioder vinterstid er det et kraftunderskudd. Dette ville ikke vært en begrensning hvis nettkapasiteten som i stort er Statnett sitt ansvar, hadde blitt oppdatert og utvidet tidligere.

Når aktører som Eidsiva Hafslund Vind nå så gjerne vil bygge flere vindkraftverk på de høyeste åsene nord i Finnskogen, er det altså med påskriften at vi trenger mer fornybar kraft. 

Men vi trenger først og fremst et nett som klarer å ta inn mer kraft og overføre kraft mellom landsdeler. Ny vindkraftproduksjon blir bare et nytt problem i et allerede sprengt nett.

Det vi derimot trenger i Innlandet og i hele landet er å stille oss noen spørsmål om hva Norge skal være, hva bygdene skal være og hva vi ønsker å leve av. Lovnadene om nye arbeidsplasser som gjerne dukker opp i kraftprosjekter og utbygging av næringsparker ser ut til å trumfe alt annet. 

Lov oss en arbeidsplass og vi skal tilby arealer, gjerne uberørt natur (uten verdi?). Men hvor lenge varer en arbeidsplass og hvor lenge varer økosystemtjenestene i et naturområde?

Mange har mistet nærnaturen sin

Allerede har mange naturområder blitt endret av store veiprosjekter, vindkraft og solkraft eller næringsparker. Områder som for mange mennesker var nærnatur og rekreasjonsområder, et sted for stillhet og større tanker. Stadig blir vi kontaktet av enkeltmennesker, aktører eller organisasjoner som opplever stor sorg. 

De frykter for sine turområder som er lovet bort i nyeste arealplan, eller som noen vil endre til industri. Samtidig vet vi at kun 3 promille av naturen i Innlandet er kartlagt. Vi vet altså svært lite om de naturområdene vi bygger ned og endrer til industri. Så hvilket verdivalg skal vi velge fremover?

Vi må åpenbart som samfunn stille oss noen spørsmål om hvor mye kraft vi skal bruke, hvor mye areal vi skal bygge ned og hva vi egentlig kan gjøre på kortere og lengre sikt for å få en bedre kraftbalanse. Den åpenbart lavest hengende frukten er å kutte ned på unødvendig høyt strømforbruk. 

Det klarte private husholdninger når strømmen ble dyr etter at krigen brøt ut i Ukraina. Vi trenger å bygge ut mer kraft der vi bor og bruker kraft. På hustak, fasader, industribygg og gråe arealer. 

Det er det også mange som har gjort de siste årene, men nå har valgflesket med Norgespris strupet interessen for å være smart med energiforbruket. Staten Norge har bestemt seg for å belønne høyt forbruk!

Dette er kjernen i problemet med kraft, og dette er et dårlig verdivalg mener Naturvernforbundet Innlandet. Vi må bygge ut kraft der vi trenger den først og fremst.

Naturkartlegging og ENØK er også arbeidsplasser

Vi kan få mange arbeidsplasser ute i distriktene ved å sette i gang kartleggingsprosjekter i Norsk natur. Vi trenger å vite hvilke verdier vi har ute i naturen. Naturtyper, økosystemtjenestene naturen kan bidra til, om det er sårbare og truete arter. Så må vi selvfølgelig energieffektivisere mest mulig. 

En byggebransje som sliter kan få støtte fra staten og bidra til renovering og etterisolering av gamle bygg, og montering av solkraft på tak og fasader. Potensialet i dette er stort, og det kreves ingen årelang konsesjonsbehandling. 

Vi trenger å ta tilbake noe av naturkunnskapen vi har mistet med et altfor høyt tempo av teknologisk overtru, og et stort tap av natur, jordbruksaktivitet og lokal innsikt i naturressurser.

For beredskaphensyn og en sterkere fremtidstro trenger vi ikke mer overforbruk av kraft og passive innbyggere med stadig større utfordringer med meningsløs skjermtid. Vi trenger unge og eldre folk med hender i jorda, med små og storskala fellesprosjekter for matproduksjon. 

For beredskapen trenger vi også strømproduksjon der vi bor! Bygg heller vindkraft ved eksisterende infrastruktur og der strømforbruket er som høyest med kraftkrevende industri. Naturen trenger vi fordi det er et godt verdivalg. 

Fordi vi er Europas grønne hjørne, og faktisk kan ha fremtidige konkurransefortrinn med å være blant de få land som faktisk har igjen noe ivaretatt naturen og landskap. Vi kan være landet folk vil komme til fordi den har naturarealer, stillhet og nærhet til det vi faktisk genetisk er tilpasset. Å ivareta naturen er vårt forslag til et verdivalg.

https://www.ostlendingen.no/natursorgen-vi-overser/o/80-69-144423