Norsk handlingsplan for naturmangfold (Melding St. 35)

Kommunenes rolle

Teksten er basert på søkeordet «kommune» i dokumentet og den aktuelle teksten som beskriver kommunens rolle og ansvar.

Kommuner er nøkkelaktører med ansvar for utviklingen av bærekraftig bruk og bevaring av natur. Bl.a. basert på lokalkunnskap. Regjeringen ønsker å gi kommunene bedre verktøy og muligheter for bedre beslutninger.
Kommuner har ansvar for en bærekraftig arealforvaltning lokalt og skal styre samfunnsutviklingen i bærekraftig retning der naturen gir rammene.
Under Boks 3.4. Naturstrategi for våtmark, nevnes kommunenes arealforvaltning som én av en rekke faktorer som påvirker inngrep i våtmark.
Under KS’ Landsting uttrykkes det at kommunesektoren, sammen med staten, vil ta ansvar for å nå målene med FN’s naturavtale.
Kommunenes selvråderett står sterkt i Norge, og forslagene i denne meldingen rokker ikke ved det.
Det arbeides nå med å etablere naturregnskap, etter hvert med et datagrunnlag og veiledning på kommunenivå.
Evaplan (av 2018) viser gjennom en evaluering av Plan- og bygningsloven (PBL) at kommuner mangler kapasitet og kompetanse ift. å ivareta klima- og naturhensyn.
Regjeringen oppfordre kommunene til å sette seg mål om å redusere nedbyggingen gjennom en deltagende og helhetlig arealplanlegging.
Arealforvaltning styres av bl.a. naturmangfoldloven og PBL.
Det påpekes et skille mellom by- og distriktskommuner. Distriktskommuner skal ha det nødvendige handlingsrommet for å tilrettelegge for arbeidsplasser og utvikling.
Kommuner har ulike forutsetninger og utgangspunkt for å ivareta naturen. Det nevnes at hensyn til fornybar kraft og forsvar er mer aktuell i distriktskommuner.
Det skal være mulig med spredt boligbygging i LNFR-områder.
Ved inngrep i samiske reindriftsområder skal kommuner og fylkeskommuner ha konsultasjoner med samiske interesser.
Styrke kommunenes rolle når det gjelder vindkraft.
En grunnrenteskatt (0,2 øre /kWt) fra vindkraft skal brukes til reetablering av natur og friluftsliv.
Kommuner er lokal planmyndighet og forvalter største parten av landarealer.
Kommuner skal utarbeide planstrategi hvert fjerde år.
Interkommunale planer når det er hensiktsmessig.
Mål 1 i Naturavtalen er (kun) veiledende for kommunene. Den kan ikke redusere muligheten for fornybar kraft og kraftledninger.
Kommuner skal vurdere ved revisjon av kommunens arealdel om tidligere godkjent arealbruk skal tilbakeføres til LNFR-områder.
Det skal arbeides for arealnøytralitet.
Per i dag er det mange kommuner som ikke har oversikt over faktisk arealbruk. Å kombinere arealregnskap med naturregnskap vil bedre oversikten hvor mye natur en kommune har.
Mange kommuner er kommet i gang med areal- og naturregnskap. Fylkeskommunen har en viktig rolle som veileder.
Kommunene skal sette seg klimamål og lage tiltaksplaner.
Vannforvaltningsplanen for perioden 2022-2027 skal bidra til at kommuner ivaretar vannmiljøet i sine planer.
En tilskuddsordning for etablering av en kommunedelplan for biologisk mangfold og som besto av 68 millioner kroner i 2024, er delt ut til 45 kommuner.
Naturrestaurering er noe kommuner (og private) blir oppfordret til å delta i.
Kommunens rolle og ansvar i restaureringsarbeidet skal tydeliggjøres – grunneiere, organisasjoner, skogeierforeninger osv. kan bidra med kunnskap. Det er etablert tilskuddsordninger i 2024.
Det er behov for økt kompetanse, som kan utløse tilskudd.
Mindre verneområder kan forvaltes av kommuner når de selv ønsker det.
«Norges nasjonalparkkommuner» er en viktig organisasjon som kan hjelpe kommuner med å utvikle sine verdier rundt nasjonalparker.
Forurensing fra avløp – det er et betydelig vedlikeholds etterslep. SF og regjeringen har en viktig rolle for at kommuner gjør «smarte valg» i arbeidet med oppgradering av sine anlegg.
Det er et mål å redusere forurensing fra bygg og anlegg. Kommuner kan bidra ved å delta aktiv i anleggsfasen.
Plastforurensing – en ny produsentansvarsordning skal sikre at produsenter skal dekke kommunens utgifter til opprydding og til holdningsskapende arbeid.
I boks 6.13 presenteres prinsipper for klimatilpasset naturforvaltning i kommunene.
Kommuner har en rekke oppgaver som viltmyndighet.
Pollinatorstrategien – det presenteres et bilde av såkalte kvistgjerder i Danmark. Disse kan fungere som insekthoteller.
Friluftsliv – kommuner har et viktig ansvar gjennom kartlegging og verdsetting av friluftslivområder
Bærekraftig reiseliv er noe kommuner kan bidra til.
Forbruksforskning – test av sirkulære løsninger – kommunal oppgave?
Sirkulær økonomi – det finnes en KS-veileder datert april 23.
Klimasatsordning – det er tilskuddsordninger til kommuner¨.
Artskart – kan brukes på kommunenivå når forekomsten av arter skal registreres og dermed skape en oversikt over arter i kommuner.