Norsk PEFC Skogstandard revideres
Norsk PEFC Skogstandard beskriver hvordan skogen i Norge skal forvaltes og drives bærekraftig. Skogeier har endelig ansvar for etterlevelse av kravene i standarden. For å sikre at PEFC er oppdatert i henhold til siste kunnskap og utvikling, blir standardene gjennomgått hvert femte år. Naturvernforbundet har sendt innspill til årets revisjon.
Norsk PEFC Skogstandard inneholder 27 kravpunkt knyttet til hvordan skogeier skal forvalte og drive skogen. I tillegg kommer norske retningslinjer og presiseringer som forklarer og utdyper enkelte krav og forhold der det er behov for det.
Naturvernforbundet i Innlandet har jobbet med flere saker der vi mener at skogstandarden, og loven, er brutt. Skogstandarden må skjerpes, og derfor har vi sendt våre høringsinnspill til PEFC Norge. Her er et utvalg.
Etterlevelse, kontroll og transparens
Det er et alvorlig problem at etterlevelse, kontroll, avvik og sanksjoner ikke er tema for høringen. Denne helt sentrale delen av sertifiseringssystemet framstår som en «black box», utilgjengelig for allmenheten. At dette er overlatt til private, forretningsmessige avtaler, uten tilgang for myndigheter og organisasjoner, svekker i høy grad sertifiseringssystemets nytteverdi som instrument for å nå miljømål i skog, og det er ødeleggende for systemets legitimitet. Det er mulig at miljøinformasjonsloven åpner for å kreve innsyn, men dette er i beste fall tid- og ressurskrevende, og vil ikke gjøre det mulig å komme i inngrep med de mange brudd på standarden som daglig observeres rundt omkring i landet. Ikke bare er systemet lukket og lite transparent; det er også komplisert og vanskelig å forstå. Dette gjør det ytterligere utilnærmelig for alle som står utenfor skogbrukets organisasjoner.
Selv om vi ser at den nye versjonen inneholder forbedringer, er dette av liten verdi hvis ikke både kontrollmekanismer, sanksjoner og ikke minst åpenhet er på plass. Om dagens standard hadde blitt fulgt konsekvent, som en følge av god kontroll og åpenhet mot omverden, hadde situasjonen i skogen allerede vært bedre enn den faktisk er.
Markberedning
Markberedning kan ha betydelige negative konsekvenser for jordlevende organismer og organismer knyttet til trærnes røtter, ikke minst mykorrhiza-sopp. Det fører til mer utslipp av karbon enn flatehogst i seg selv, og utslippene fra hogstflater er allerede betydelige. Markberedning kan også føre til avrenning av tungmetaller og næringsstoffer til vassdrag. Markberedning er enda mer negativt for friluftsliv og landskapsopplevelse enn flatehogst alene, til dels i ekstrem grad. Ikke sjelden fører markberedning til at et område blir uframkommelig.
Vårt primære standpunkt er at markberedning ikke bør tillates. Om det skal tillates, kan bare flekkmarkberedning godtas, og med restriktive krav til størrelsen på hver flekk og avstanden mellom flekkene. Det må sørges for at ferdsel ikke blir hindret. Om standardens signaler om et større innslag av lukkede hogster følges opp, vil vi håpe at markberedning blir mindre aktuelt. Vi ser på markberedning slik det drives i dag som en betydelig trussel mot skogøkosystem, friluftsliv og landskapsopplevelse. Situasjonen i Nord-Sverige og deler av Finland er et skrekkens eksempel, som også har ført til at myndighetene i begge land forsøker å begrense praksisen.
Gjødsling og næringsbalanse
Gjødsling i skog må forbys. Dette av hensynet til biologisk mangfold i skoglandskapet, globalt miljøperspektiv samt fare for økt eutrofiering av vassdrag. Om skogbruket ser det nødvendig å gjødsle skogsmark, er dette et tegn på at næringen ikke driver tilstrekkelig økologisk bærekraftig. Bruk av kunstgjødsel er overhodet ikke bærekraftig grunnet store CO2- utslipp både under produksjon, fosformangel på verdensbasis, og CO2-utslipp ved transport og spredning. Uttak av næringsrik kvist/barmasse ved avvirkning er videre lite bærekraftig, da mye av N og P er lagret her.