Nytt skogbruk?
Det er tittelen på en bok som kom i vår, skrevet av lederen for skogvernutvalget i Norges Naturvernforbund, Gjermund Andersen. Det vil si, tittelen er «Nytt skogbruk!». Med utropstegn, ikke noe spørsmålstegn. Han gir oss en rekke gode argumenter for å gjøre endringer i måten å drive skogbruket på. Til beste for skogen, naturmangfoldet, for skogeiere og for kvaliteten av trevarer. I et langsiktig perspektiv.
Andersen holdt et foredrag om gammelskog i fjor for oss i det lokale naturvernforbundet, hvor han presenterte noe av det som er rammen for boka: Hvorfor nytt skogbruk, hvordan nytt skogbruk og virkninger av et nytt skogbruk.
Kort fortalt handler nytt skogbruk om å avvikle flatehogstskogbruket, som har vært dominerende i 70 år med en stadig økende grad av mekanisering og etter hvert markberedning og de konsekvenser det har. Og som han skriver: «det er naturlig at noen vil være skeptiske når det kommer en bok om fleraldersskogbruk og plukkhogst, særlig når den er skrevet av en naturverner». Så han gir noen kommentarer til disse skeptikerne om lønnsomheten, redusert produksjon og bruk av hogstmaskiner. Og videre om binding av karbon, konsekvenser for artsmangfoldet og konsekvenser for friluftslivet.
En grunn til at undertegnede har satt seg inn i problematikken med moderne skogbruk, er at vi i Naturvernforbundet lokalt ofte blir kontaktet om hogst som folk opplever gjøres i strid med gjeldende regelverk. Det gjelder både i forbindelse med omdisponering av LNF-områder til hyttebygging eller næringsvirksomhet, hogst av skog med godt dokumenterte verneverdier og senest når et stort område i Vestre Bagn blir flatehogget og mye verdifull gammel skog blir borte for alltid.
De ansvarlige mener at de har sitt på det tørre. De henviser til den norske standarden for skogsdrift, Norsk PEFC Skogstandard. Andersen mener at denne standarden ikke er god nok og underregistrerer artsmangfoldet. Skogfolket mener at artsregistreringer i skogen som miljøorganisasjoner viser til ikke blir kvalitetssikret. Artsdatabanken avviser dette. Som man skjønner, det er både forskjellige oppfatninger og til dels steile holdninger som møtes.
Statsforvalteren Innlandet har kommet med et utkast til en tiltaksplan for skogsektoren. Skogvernutvalget i fylkeslaget til Naturvernforbundet har kommet til at planen er preget av skognæringens interesser. Ikke uventet, når det er skognæringen som har levert premissene til denne planen. Ingen representanter for naturverninteresser har fått plass i arbeidsgruppa. Planutkastet er preget av fortsatt satsing på industriskog i form av flatehogst og planting.
Boka «Nytt skogbruk» taler for en radikal endring i det synet. Både Statsforvalteren og mange skogeiere bør ta seg tid til å lese den.