Redd de gamle slåtteengene

Mange har gode minner fra barndommen i form av fargesprakende blomsterenger med myriader av insekter, vakre sommerfugler, summende bier og humler. Blomsterenger hørte gamle dagers jordbruk til. De ble slått med ljå og ikke gjødslet.

Over lang tid, gjerne mer enn hundre år, utviklet det seg svært artsrike plantesamfunn med en tilhørende stor insektfauna. Slike økosystemer byr på leveområder for mange arter som i dag er utrydningstruet og sjeldne.  Pollinerende insekter, som blant annet mye av vår matproduksjon er avhengig av, trenger rik tilgang på blomstrende vegetasjon hele sommeren.  Slike gammeldagse blomsterenger byr på nektar over lang tid. Det gjør ikke store arealer med monokultur i dagens intensive landbruk hvor blomstring skjer over kort tid. I dagens moderne samfunn, både i Norge og verden for øvrig, er pollinerende insekter som bier og humler i sterk tilbakegang.

Over 90 % av våre gamle, artsrike slåtteenger gikk tapt i Norge på 1900-tallet, hovedsakelig som følge av moderniseringen av landbruket.  Flere slike enger forsvinner år for år. Dette får store konsekvenser for biologisk mangfold.  Regjeringen har tidligere bestemt at utrydding av arter skulle vært stanset innen 2010. Dette er på ingen måte innfridd.  I stedet forsvinner en ny art ca annet hvert år.  Vi har 4599 arter som er sjeldne og i tilbakegang. 872 arter er sterkt truet i Norge i dag. Gamle slåtteenger er en sterkt truet naturtype og inneholder mange sjeldne arter. Derfor skal slåtteengene nå gis spesielt vern med hjemmel i naturmangfoldloven. 

Naturmangfoldloven og bevaring av utvalgte naturtyper er forholdsvis nytt. Det tar tid å få på plass rutiner og metoder som gjør at engene blir ivaretatt. Det haster med å redde disse unike engene som det har tatt generasjoner å frembringe.  Hvert år går slike enger tapt som følge av nedbygging, eierskifte, eller at de ikke lenger holdes i hevd, dermed gror de igjen, eller de gjødsles, beites, eller slås før frøsetting. Slike enger er ofte svært små i utstrekning og kan ligge som øyer i gammel beitemark. Mange er ikke oppdaget og derfor heller ikke lagt inn i vårt nasjonale naturbaseregister.  

Slåttemark er en av våre mest artsrike naturtyper, her kan man finne 20-50 plantearter per m2.  Ca 60 % av våre dagsommerfugler er knyttet til blomsterrike slåttemarker. Pollinering er en av de viktigste økosystemtjenester vi har.  Slåtteenger er levende kulturminner som avspeiler historien om hvordan menneskene levde før.  De er verdifulle genbanker som kan få stor betydning i fremtiden.  De har stor estetisk verdi og er gode undervisningsobjekter for å vise samspillet i naturen.

Menneskene lever av natur i balanse og velfungerende økosystemer. Å bevare de siste restene av de gamle slåtteengene er svært viktig for biologisk mangfold. Hvis artstap får fortsette i samme raske tempo som nå, vil vi på et eller annet tidspunkt ha ødelagt vårt eget livsgrunnlag.   Det er satt av mye midler til økonomisk støtte til skjøtsel av slike enger, men det hele står og faller på om grunneiere ønsker det og at det foretas bedre registrering  i nasjonale registre. Å overlevere gården i bedre stand enn da man selv overtok den, har alltid vært et ideal for enhver bonde.  Å ha en slik flott slåtteeng på eiendommen er noe å være stolt av. Naturvernforbundet i Lillehammer oppfordrer alle til å støtte arbeidet for å redde slåttengene. Hvorfor ikke konstruere din egen slåtteeng i hagen din? Sett av noen m2 og la markblomstene få utfolde seg. Slå enga når blomstene har frødd seg og rak bort graset så området ikke blir gjødslet. Da kan du oppleve at det dukker opp arter som ikke er så krevende. Dette kan bli en del av hagen din som er til glede for alle og et bidrag til naturmangfoldet i Norge. Lykke til!

Naturvernforbundet i Lillehammer

Heidi Kristoffersen