Referat fra debattmøtet om naturmangfold og kommunens ansvar

18 personer var til stede på Naturvernforbundet Valdres’ debattmøte 2.mars 2021. Møtet ble avholdt over Zoom.

Vi hadde et panel bestående av

  • Fredrik Vikse (politisk rådgiver i Sabima)
  • Ingrid Myhr (3. kandidat Oppland Ap)
  • Hans Olav Sundfør (2. kandidat Oppland Høyre)
  • Bengt Fasteraune (leder Oppland Senterparti)

Fredrik Vikse la vekt på at vi befinner oss i en naturkrise, slik også Erna Solberg sammen med 64 verdensledere erklærte i fjor høst. Rapporten til FNs Naturpanel har gjort mye for å skape oppmerksomhet om denne krisa. Noen eksempler er at ville dyr bare utgjør fire prosent av biomassen til landdyr, mens mennesker og husdyr er 96 prosent; at ingen av Aichi-målene for biologisk mangfold er nådd; at insekter og dermed også fugler forsvinner fra naturen, 40 prosent siden 2000; at villmarka er i ferd med å forsvinne i Norge, og at områdene med mer enn fem kilometer til nærmeste bebyggelse er nesten borte på hundre år; at 21 prosent av artene står på rødlista.

Arealendringer er den største trusselen mot naturmangfoldet, også i Norge. Dette er bit-for-bit-prosess, der naturen bygges ned «litt her og litt der». Boliger legger beslag på mest utbygd areal (40 prosent), fulgt av fritidsbygg (24 prosent). Deretter næring (15 prosent) og primærnæring (13 prosent). Dette er det kommunene som bestemmer, både gjennom planprosesser og gjennom å gi dispensasjon.

Vikse mener at naturmangfold og jordvern ikke ivaretas i så stor grad (av kommunene) som lovgivers intensjon har vært i plan- og bygningsloven. Kommunene trenger flere folk med kompetanse til å sikre gode planprosesser. Riksrevisjonen har også flere ganger pekt på behovet for kompetanseheving i kommunene når det gjelder biologisk mangfold.

Hva kan gjøres? Vikse foreslo bl.a. dette:

  • Bedre kartlegging av verdifulle naturtyper, som er mangelfull i dag
  • Naturindeks på kommunenivå, som vi ikke har i dag
  • Kommunedelplaner for naturmangfold. 40-50 kommuner søker hvert år om å lage dette, men det finnes alt for lite penger i systemet til å innfri etterspørselen.
  • Arealnøytral planlegging. Den eneste kommune som har gjort dette i sin kommuneplan, er Nordre Follo.
  • Kommunenes inntektssystem må sikre og belønne klima og naturverdier, slik bl.a. Naturviterne har foreslått. I dag blir ikke gode klima- og naturvalg økonomisk belønnet. Dermed kan det for ofte lønne seg å bygge ned natur for å tjene penger.

Ingrid Myhr mener at «hele brannmuren i norsk naturpolitikk står i fare», og at det er viktig å fortsette arbeidet med å gi naturen sterkere rettsvern. Tap av natur er en like stor trussel som klimaendringene, både globalt og lokalt. Samtidig er bevaring av naturlige karbonfangere, som skog, også den viktigste løsningen på klimakrisa. Natur- og miljøhensyn er ikke lenger forbeholdt spesielt interesserte, men er et avgjørende premiss for økonomi oginternasjonalt samarbeid.

Hans Olav Sundfør begynte med å si at Norge har fantastisk og variert natur, der mye er tilnærmet uberørt selv om det ikke fem kilometer til nærmeste bebyggelse, slik Sabimas kart viste. Han framhevet regjeringens satsing på kunnskap, og at 400 kvadratkilometer areal er vernet i løpet av denne regjeringsperioden. Samtidig mener han at det ikke trenger være noen motsetning mellom bruk og naturmangfold for mindre sårbar natur. Mange viktige naturtyper er basert på bruk, som beite og kulturlandskap.

Bengt Fasteraune understreket at vern ikke var et mål i seg selv, og at man ikke nødvendigvis kan frede seg fram til en bærekraftig utvikling. Det handler like mye om ansvarlig bruk. En folkelig deltakelse og engasjement er bærebjelken i miljøpolitikken, og både et godt nasjonalt regelverk og gode forvaltningstradisjoner er viktig.

 Vi hadde en god debatt med engasjerte innlegg både fra panelet og fra de øvrige deltakerne. Noen av spørsmålene som ble tatt opp var

  • om kommunenes flittige bruk av dispensasjon kunne undergrave intensjonen i lovverket,
  • forholdet mellom kommunene og statsforvalteren,
  • om økologisk kompensasjon (der nedbygging av natur i et område kan «kompenseres» med restaurering av natur i et annet) kan gjøre det lettere å bygge ned sårbar natur
  • den internasjonale ambisjonen om å verne 30 prosent natur
  • nedbygging av myr

Referent: Even Tømte