I forkant av Naturvernforbundets årsmøte den 27.mars ble det holdt et temamøte om vindkraft med bakgrunn i planer om utbygging av en vindkraftpark på Filefjell, nærmere bestemt området Kvamsnøse – Finndalshorn.

Vi fikk tre foredragsholdere til å stille med hver sin vinkling på vindkraft som energiprodusent.

To av foredragsholdere, Håvard Melbye og Nils Faarlund, har tidligere engasjert seg i utbygging av en vindkraftpark på Totenåsen. Den tredje foredragsholderen, Tor Ottar Karlsen,  representerte firmaet Zephyr, som er engasjert av grunneiere i det aktuelle området for en eventuell utbygging.

Melby åpnet kvelden med et innlegg som i hovedsak stiller spørsmål ved verdien av vindkraft som energiprodusent i innlandet. Han poengterte at han ikke er imot vindkraft, men at det finnes en rekke fakta som underbygger hans påstand om at det ikke er lønnsomt med vindenergi per idag. Dertil at bygging av en vindkraftpark i høyfjellet vil kreve store inngrep i form av veibygging og areal til fundamenter til de enorme installasjoner som kan bli aktuelle. Videre at en per idag mangler erfaring med bygging av vindmøller i kalde strøk.

Faarlund tok utgangspunkt i hans mangeårige naturvern-engasjement, især knyttet til fjellet. Naturens egenverdi var et sentralt tema. ”Naturen er mer verdt enn den kan kjøpes for”.

Fra boka ”Arven og gleden – et festskrift til naturen”, henter referenten den innledende setningen fra Stetind-erklæringen: ”Vi har etter hvert forstått at vår levemåte har skjebnesvangre konsekvenser for natur og menneske og dermed for alt liv på jorden. De utfordringer vi står overfor som enkeltmennesker og som fellesskap, er ikke bare av økonomisk og teknologisk karakter. Det handler om verdier og om vår grunnleggende selvforståelse som mennesker” (sitat slutt). Faarlunds foredrag handlet mye om denne setningen.

Karlsen ønsket først og fremst å presentere firmaet Zephyr og hvordan planprosesser foregår ved en eventuell bygging av en vindkraftpark. Han argumenterte sterkt for vindkraft som en fornybar ressurs, med eksempler fra prosjekter både i Norge og utlandet – konkret et engasjement i Estland. Samtidig understreket han at det ikke foreligger noen konklusjon om utbygging av en vindkraftpark på Filefjell, før planprosessen er gjennomført. Noe som kan ta opp til fem til seks år. Utredning av de miljømessige konsekvenser inngår i planarbeidet.

Desverre var det få tilhørere i salen, noe som førte til at debatten uteble. Men det ble en del meningsutvekslinger mellom foredragsholdere, noe som var med på å gi de fremmøtte et rimelig godt grunnlag for egne meninger.

Referent, Fred Kuyper

Naturvernforbundet i Valdres

Naturvernforbundets syn på vindkraft.

Landsstyret i Naturvernforbundet uttalte 5. februar iår følgende:

Fornybarsatsingen må bedre på lag med naturen

For å kutte i klimagassutslippene trenger vi mindre fossil og mer fornybar energi, men fornybarsatsingen må ikke gå på bekostning av uerstattelig natur, folkehelse eller landskap. Tapet av naturmangfoldet skjer i et farlig raskt tempo, samtidig truer klimaendringene med en global økologisk katastrofe. Vi løser ikke det ene problemet hvis vi samtidig forsterker det andre.

1. januar i år ble elsertifikatordningen innført i Norge. Sammen med Sverige skal det innen 2020 bygges ut over 26 TWh med fornybar kraft. Det fører til et sterkt press på utbygging av vindkraft og små og store vannkraftprosjekter. NVE har om lag 700 vannkraftsaker på bordet, i tillegg er det et stort antall vindkraftprosjekter til behandling eller under planlegging, både på kysten og i innlandet.

Heldigvis gir den store køen av forslag til utbygging av fornybar energi mulighet til å skrinlegge de prosjektene som innebærer store landskaps- og naturødeleggelser, men det forutsetter nye grep.

Det må stilles krav til fornybarsatsingen

Overordnet må inngrepenes sumeffekt bli tillagt større vekt i konsesjonsprosessen. NVE har fått økt kapasitet for å kunne behandle flere saker, men det trengs større ressurser til naturfaglige vurderinger. Koordineringen mellom ulike departementer må også bli bedre. Det må stilles strengere krav til utredningsprogrammene og konsesjonsvilkårene må strammes inn. I arbeidet med konsekvensutredningene må det gjøres grundige befaringer i området og flere sesonger må dekkes, slik at ulike arters bruk av området kartlegges.

I konsesjonsvilkårene må det settes krav om bruk av biologisk kompetanse ved detaljplanleggingen. Det må også stilles strengere krav til anleggsfasen. Det må gjøres langt flere kontroller og etterundersøkelser som ser på konsekvensene av utbyggingen. Dette er viktig for å få et bedre kunnskapsgrunnlag og nettopp kunne velge de beste prosjektene i fremtiden. Det er også viktig at vårt generelle kunnskapsnivå om naturmangfold i Norge bedres gjennom en kraftig økning i kartleggingstakten.

Den fornybare energien må erstatte den fossile For å løse klimakrisen holder det ikke med produksjon av fornybar energi. Den må erstatte den fossile, som i dag utgjør over halvparten av Norges energiforbruk.

De som vil ha mer fornybar energi for å redde klimaet, uten å stille krav til hva denne energien skal brukes til, har et forklaringsproblem. Fornybar energi er ikke et mål i seg selv, men er sammen med energisparingstiltak et virkemiddel for å fase ut den fossile energien. I dag gjøres det altfor lite for å redusere energibehovet og erstatte den fossile energien i bygg, industrien og transportsektoren. Dette svekker troverdigheten til fornybar energi som klimaløsning.

Klimameldingen må komme med tiltak og virkemidler som sørger for en overgang til fornybarsamfunnet og som faktisk reduserer klimagassutslippene. Utfordringen til alle som arbeider og ivrer for fornybar energi og gode klimaløsninger, er å kombinere klimakutt med bevaring av naturen. Naturvernforbundet mener det er mulig