Reguleringsplan for Krysningsspor Dallerud

Naturvernforbundet i Lillehammer, NiL, viser til utsendte reguleringsplaner for Krysningsspor Dallerud, Lillehammer, og vil her komme med kommentarer.

                                                                                 Lillehammer 23/01-2014

Lillehammer kommune

Tjenesteområdet

Areal og miljø

postboks 986

2626 Lillehammer

Offentlig ettersyn – Reguleringsplan for Krysningsspor Dallerud

Ref. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: N21 12/6729-19

Naturvernforbundet i Lillehammer, NiL, viser til utsendte reguleringsplaner for Krysningsspor Dallerud, Lillehammer, og vil her komme med kommentarer.

NiLs hovedanliggende i en slik sak er miljøkonsekvensene lokalt og globalt. I henhold til Jernbaneverkets forslag til reguleringsplan, virker disse akseptable, men vi har likevel noen bemerkninger, som skjemmende skjæringer sett fra Vingrom, støy for hyttefolket og prosjektets totale CO2-avtrykk. 

Lokale konsekvenser

Sett med lokale øyne, er tiltaket positivt for regionens muligheter til å benytte tog som naturlig transportmulighet hvis tiltaket er med på å opprettholde eller utvide kollektivtilbudet mellom Lillehammer og det indre Østlandet. Likeledes er det positivt at prosjektet bidrar til gang/sykkelsti langs Mjøsa.

Reguleringsplanen peker på flere miljømomenter som det må tas hensyn til.

  • Krysningssporet, slik det planlegges vil få en del høye skjæringer, som vil gi åssiden et skjemmende inntrykk, særlig fra vingromssida av Mjøsa. Natur/kulturlandskapet sør for Lillehammer vil bli sterkt endret i det området planen berører. Sprengningen av Skogstunnellen i området i 2012 illustrerer inngrepene. Det er derfor avgjørende at Jernbaneverket bidrar landskapsmessige dempende tiltak ved skjæringene, som å beholde mest mulig vegetasjon og beplantning av stedsegne arter eller liknende.
  • Planforslaget innebærer en endring til det bedre i forhold til tidl. forslag mht hyttefelt og nærhet til bebyggelse. Det bør likevel legges opp til adekvate støydempende tiltak for hyttefeltet og bolighus i området. Om nødvendig bør Jernbaneverket ta opp igjen planen om støyskjerm.
  • Vi merker oss reguleringsplanen har undersøkt mulige konflikter mht naturmangfold, men spør om det trengs å tas hensyn til strandsnipa, som er nevnt i planen. For kort tid tilbake sprøytet Jernbaneverket Dragehode ikke langt fra planområdet, selv om de visste om forekomsten. Vi ber om at planen kvalitetssikres slik at liknende uhell ikke skjer her. Jernbaneverkets miljøoppfølgingsplan bør synliggjøre dette.
  • Planen er usikker med hensyn til massedeponier. Planmyndighetene må raskest mulig avklare hvor og hvor langt unna massene skal plasseres, 50-100 lastebiler om dagen i en anleggsperiode på ca. 9 måneder, er mye for berørte naboer, og jo lenger unna deponiet, er dess flere blir berørt, og CO2-avtrykket øker.

Globale konsekvenser
Sett med globale øyne, er tiltaket meget viktig for å få mer gods fra vei til bane, og overskygger antagelig ulempene ved utbygging slik vi ser det. Dette er dog ikke avklart i planen.

Vi mener likevel at det er vesentlig at krysningssporet kan inngå direkte i et framtidig høyhastighets dobbeltspor til Lillehammer. Slik unngår man ytterligere inngrep og ressursbruk med økt CO2avtrykk, når dette dobbeltsporet kommer i framtida. OM denne planen tar hensyn til dette, er vi midlertid usikre på. Vi oppfordrer derfor Jernbaneverket til å være klarere på dette punktet. Krysningssporet trenger trolig ikke dimensjoneres for 250 km i timen, som resten av framtidig dobbeltspor, om dette kommer i konflikt med krysningssportraseens plassering som en del av framtidig spor, da alle tog trolig skal sakke ned farten inn mot Lillehammer. Sannsynligvis vil alle tog stoppe på Lillehammer i framtida og avstanden Dallerud -Lillehammer stasjon er relativt kort. Krysningssporet bør likevel dimensjoneres for høyest mulig hastighet med tanke på godstog og Dovrebanens generelle standard.

Vi oppfordrer derfor samtidig kommunen til å være i forkant med arealplanleggingen mht at et framtidig dobbeltspor trolig kommer i løpet av 10-15 år. Ett eller annet sted  må dette sporet føres inn til stasjonen, og Hamar har nettopp denne problemstillingen oppe nå.

Med hilsen Styret i Naturvernforbundet i Lillehammer

v/ Harald Sverresson