Resterende villmark i Norge

Bjørn Henrik Stavdal Johansen er en engasjert foredragsholder når han snakker om villmark og natur. Med sin bakgrunn som naturforvalter og -formidler ved Rovdyrsenteret på Flå i Hallingdal har han god kompetanse om temaet han snakket om for 20 tilhørere under bålmøtet i Naturvernforbundets regi ved Fløafjorden på Leira: Resterende villmark i Norge.

Bjørn Henrik samler stoff til en bok om temaet med det formål å gi oss bedre kunnskap om naturens verdier, bl.a. knyttet til større uberørte områder, slik som villmark er definert: områder lenger enn fem kilometer fra nærmeste tyngre tekniske inngrep. Også kalt for INON-områder. Og som det blir stadig mindre av, både i et passert hundreårs perspektiv, men også i et fremtidsperspektiv. Alle typer arealinngrep vil forskyve den definerte fem kilometers grense og gjøre villmarksområder mindre. Men som han påpeker: villmark handler ikke bare om en «strek på kartet», det er for ham og mange naturinteresserte mennesker opplevelsen av det uberørte som betyr så mye. De å kjenne seg tilbake i tid, stillheten, opplevelser av dyreliv. Å bli kjent med seg selv.

Forstyrrelser av viltet er en viktig grunn til at de blir borte for oss, noe som svekker den sterke opplevelse av å være i en natur som ikke er preget av menneskelige inngrep. Til og med stier, især de som er preget av massetrafikk og merking – på vei til hytter som kan ligge helt inn mot villmarka. Vel gode å få bruke når været er dårlig, men som også svekker noe av den opplevelsen av å være i vill natur. Han presenterer en del av de turer han har gjort i villmarksområder: Langsua, Hardangervidda, Femundsmarka, Stabbursdalen. Mens Femundsmarka er en favoritt for ham, er det allikevel tegn på slitasje, til dels utløst av populære Lars Monsen programmer på TV, som gjør at mennesker uten naturinnsikt misbruker naturen. Stabbursdalen: få mennesker på tur, men mange snøscootere og verre: ATVer i hopetall. Og helikoptere når reinsdyr skal samles.

«Vi mennesker er rare», er hans refleksjon over hvordan vi forholder oss til naturinngrep. Vindmøller, monstermaster, vassdragsinngrep: slikt engasjerer folk og de går i fakkeltog og roper høyt. Men den ekspansive hyttebyggingen (som han bl.a. erfarer etter han kom til Flå da Olav Thon satt i gang den enorme hyttesatsingen) fører sjeldent til engasjement og i hvert fall ikke til noe protesttog.

Siste regjeringsskiftet lover ikke godt for naturen, mener han. Han er ikke alene om det. Fortsatt mye bygging av fritidsboliger, konflikter knyttet til rovdyr og beitebruk og de løsninger som er fremmet av regjeringspartiene, vil føre til en fattigere natur. Som fører til en spørsmålsrunde fra møtedeltakerne. Og som fører til at rovdyrtemaet som han egentlig ikke hadde tenkt å snakke om, ble en interessant avslutning med mange gode spørsmål og en god dialog på et hyggelig møte rundt et bål i vår egen «villmark». Rett ved Fløafjorden. Takk til Bjørn Henrik, til Trude som tok initiativet og til dere som deltok i møtet. Dette skal vi gjøre oftere!

Ref. Fred Kuyper