Skal hilse fra naturen

En film som egentlig summerer opp landsmøtet forrige helg

På hamar kino 14.november var vi så heldige å få besøk av regissøren av «Skal hilse fra naturen». En fullsatt kinosal fikk oppleve storslagne scener fra norges vakre natur. Men vi fikk også se endringene som har skjedd i senere år.

En del av det flotte filmateriale er arkivbilder, fordi stedene i filmen ikke lenger er sånn de var for bare få år siden. Vi så hvordan hyttefelt har presset villreinen til nye kalvingsområder, hvordan taratrålere herjet med havbunnen utenfor Runde og en rekke andre eksempler fra hogst og vindkraftutbygginger. Etter filmen var det en samtale mellom regissør Asgeir Helgestad og fylkesleder Ole Midthun.

Endringsblindhet

Alt det rundt oss endrer seg litt og litt over flere år og for oss mennesker er det vanskelig å se hvor mye som faktisk blir endret. Antall fugler og insekter, lavarter, urskogene våre og havbunnen. Dette er ikke noe vi ser noe til eller har oversikt over i hverdagen, men det er faktisk store viktige systemer vi er avhengig av. Det er vårt livsgrunnlag. Naturen vi er avhengig av presses ikke bare av vår arealbruk, men også klimaendringene er med på å gjøre naturen mer sårbar. Skogene som har forsvunnet bit for bit til andre formål i en generasjon er ikke der i neste generasjon. Da er det nye inngrep og nye endringer. Normalen endrer seg fra generasjon til generasjon. Menneskets hverdag er dag for dag, uke for uke. Naturens sykluser har så mye lengre linjer, konsekvenser av endringene vi gjør kommer kanksje ikke til syne før 30 år senere.

Landsmøtet

På landsmøtet i Trondheim 8.-10.november var dette også et viktig tema. Viktige saker i media har løftet frem hvor mye vi faktisk bruker opp av egen natur. Overalt i Norge ropes det om behovet for kraft og energiaktørerer går til grunneiere og kommuner med store penger. Ingen nevner det enrome overforbuket vårt, all tida vi bruker på skjermer og apper som igjen fører til mer forbruk. Ingen snakker om det raskteste klimatiltaket vi kan gjøre her og nå, nemlig unngå unødvendige klimagassutslipp og ødeleggelse av karbonrike naturarealer.

Landsmøtet til Naturvernforbundet er også en veldig fin demokratisk arena. Det er fint å ta del i å se demokratiet i en frivillig organisasjon, sånn det også fungerer i politiske partier og prosesser. Folk får legge frem meninger og argumenter, kan diskutere å veie ord og handlinger mot hverandre. Resten lytter, tenker, kommer med nye perspektiver. Og etter gode debatter blir det en avstemmning der flertallet bestemmer.

Landsmøtet var tydelige på at vi ikke bare kan fortsette å bygge ned naturen. Først å fremst må vi slutte med et meningsløst høyt forbruk. Vi må beskytte intakte naturområder og heller si ja til fornybar kraft der det allerde finnes infrastruktur og der det er behov for kraft. Vi må beskytte villreinens leveområder og slutte med hytteutbygging i sårbare områder. Karbonrike arealer må få ligge urørt. Naturavtalen Norge har skrevet under på må få følger for politikken som føres. Vi er per i dag ikke i nærheten av å nå målene i hverken naturavtalen eller Parisavtalen. Det er for billig å ødelegge Norsk natur. For oss som jobber for mindre forbruk og mer respekt for naturen har dette vært en inspirerende uke! Vi tar med oss det stekre engasjementet fra hele landet i landsmøtet og vi skal være naturens stemme! Skal hilse fra Naturvernforbundet