Som leder for naturvernforbundet i valdres er det da mye jeg må skamme meg for. Engasjementet er dessverre begrenset i forhold til en rekke viktige samfunnsspørsmål. Tiden strekker faktisk ikke helt til, når arbeidet gjøres på frivillig basis, ved siden av en krevende jobbsituasjon.

I stedet for å skamme meg, foretrekker jeg å handle, i den grad jeg får tid til det. Når det gjelder de forannevnte tema kan jeg fortelle følgende:

Jordvern har vært tema i behandling av en rekke saker, ikke minst veiprosjekter. Men jordvern konkurrerer på lik linje som trafikksikkerhet, støyproblematikk, energibruk, næringsutvikling og bygge kostnader med (klassisk) naturvern. Naturvernforbundets anliggende er først og fremst (klassisk) naturvern. Våre kommentarer og uttalelser skal danne grunnlag, sammen med alle de andre uttalelser, for den videre politiske beslutningsprosessen. Dermed ikke sagt at vi ikke bryr oss om jordvern, trafikksikkerhet, støyproblematikk, energibruk, næringsutvikling eller bygge kostnader.

Jordvern er også tatt opp i en felles uttalelse fra Norsk  Bonde- og småbrukarlag, både sentralt og lokalt.  

Når det gjelder Leirin, kan jeg meddele at allerede i planleggingsfasen på slutten av 80-tallet, vi i det som den gang het Nord-Aurdal Natur og Miljø, engasjerte oss mot flyplassplanene. Blant annet pga. forurensningsfaren. De konkrete forurensningsproblemer ved norske flyplasser er blitt aktualisert bl.a. gjennom engasjementet fra Norges Naturvernforbund. De har både kompetanse og kapasitet til å følge opp denne saken og vil helt sikkert gjøre det. Utover det er det forurensningsmyndigheter i fylket og kommunen som har ansvar for at Leirin som drikkevannskilde holder mål.

Når det gjelder hyttestørrelser er det en aktuell problemstilling knyttet til klimaspørsmål. Og nedbygging av uberørt natur. Begge disse tema har vært og skal være sentrale i vårt arbeid som naturvernere. 

Wikipedia sier følgende om hytte: « Hytte (fra lavtysk) «lite/fattigslig hus» eller koie er en bygning som er oppført for å kunne overnatte i over et kortere tidsrom, opprinnelig som en sesongbolig eller en «arbeiderbolig» i et område det ellers ville ta for lang tid å komme til og fra for å jobbe. Mindre hytter ble også oppført for å varme seg i.»

Gjennomsnittsstørrelsen på hytter i fire undersøkte kommuner (inkludert Vang og Vestre Slidre) er på 96 kvadratmeter. For de to Valdreskommuner er snittet på 77 kvadratmeter.

I dag er samtlige kommuner i Valdres blant de 44 kommuner i Norge som har flere hytter enn boliger. Etnedal har 161% flere hytter enn boliger. Det har skapt mange arbeidsplasser. Men det har også blitt et miljøproblem. I snitt kjører folk 3-5 timer hver vei for å komme seg på hytta. En stor hytte krever mer energi enn en liten.

Hytte er også et verb som betyr «å true». Ifølge NINA rapport 39 «Holdninger til hytteliv og utvikling av hytteområder» er det «å komme i kontakt med naturen» en viktig grunn til å reise på hytta. Naturen er per definisjon «det uberørte». Kan det tenke seg at den ekspansive «hytte»byggingen kommer til å true det som er noe av målet med hyttebesøket?

Fred Kuyper