Taigaskinn, sprekkjuke, druelav og trollsotbeger er kanskje arter som de færreste av oss har hørt om. Og de er blitt ganske sjeldne i skogen også.

På lørdag holdt Naturvernforbundet i Valdres skogdag i Luskeråsen med biolog Erlend Tandberg Grindrud som fagperson. Og vi fant alle disse sjeldne artene. 14 skogvenner møtte opp på en spennende og lærerik dag hvor vi lærte om kartlegging, tilstanden i skogen, menneskelig påvirkning og skogvern. Og vi gikk på artsjakt. Hva kjennetegner en gammel skog? Hvordan kan vi som privatpersoner finne rødlistede arter og registrere dem? Vi hadde mange spørsmål og fikk viktige svar. Vi kan alle være skogambassadører Vi trenger engasjement og kunnskap for å verne de siste gamle skogene. Dessverre er det ikke mye igjen av den.

Trollsotbeger er VU, altså sårbar på rødlista. Denne laven vokser på greiner av gamle, seintvokste skjørtegraner.

Druelav, NT – nær truet på rødlista.

Taigaskinn, VU – sårbar på rødlista.

Flerårig barksopp. Den vokser på grove granlæger i høyereliggende gran-naturskog med mye død ved.

Sprekkjuke VU – sårbar på rødlista. Ettårig kjuke med resupinat vekst.

(Resupinat betyr at den ikke danner hatter, i motsetning til feks rødrandkjuke. Noen kjuker kan vokse både resupinat og ha hatter, ofte avhengig av hvor på treet de vokser.)

Sprekkjuke vokser på seintvoksende trær, ofte på tynne læger.

I tillegg til disse fikk vi se knappenålslaven blanknål NT, barksoppen furuplett NT, kjøttkjuke NT, laven gubbeskjegg NT, begersoppen gammelgranskål LC (livskraftig), denne er en signalart som forteller at skogen gammel.

Vi gjorde også et mulig funn av laven kremkorkje NT, Erlend tok belegg for å bestemme den sikkert. Det er kun 140 funn av kremkorkje i Norge.