Kurset var organisert av Valdresmusea v/ Odd Arne Rudi, bygningsvern rådgiver. Kurset gikk over to dager, på to forskjellige lokaliteter. I tillegg var det et foredrag om «Nytt skogbruk» v/ Gjermund Andersen, leder for Naturvernforbundets skogutvalg.    

Første dagen dro vi til en skog i Øystre Slidre og ble tatt imot av tidligere eier av skogen Karl Laberg. Både han og nåværende eier har ikke brukt maskinell hogst. Skogen var tydelig preget av det med et variert utvalg av treslag og størrelse.

Håvar Aabol var leder for kurset denne dagen. Han har vært faglærer på Fagskolen Innlandet, og er nå knyttet til bygningsvernstudiet ved NTNU. Godt utstyrt med «gode, gamle redskaper» og masse kunnskap om hva som bestemmer kvaliteten på et tre. For meg nye begrep som høyrevridde og venstrevridde trær, dvs. såkalt vridningsvekst. Det er sammensatte årsaker til dette. Men effekten er at veden blir sterkere. Det er især i fjellskog at vridningsveksten er et fenomen, men kan også forekomme i lavere strøk. Andre begrep vi fikk høre om var «tennar», dvs. reaksjonsved. Det ble nevnt mange ganger ila. de to kursdager, så det har åpenbart betydning for kvaliteten av tømmeret.   

Jeg kopierer fra en artikkel fra Institutt for biovitenskap

Reaksjonsved er økt xylemdannelse på oversiden eller undersiden av greiner, som skyldes økt aktivitet i kambiet på den ene siden. Hos bartrærne lages reaksjonsved på undersiden av stammer som står mer eller mindre skjevt og har en spesiell type hard mørkfarget ved kalt tennar. Tennar kan også lages på lesiden av rette stammer som utsettes for ensidig vindretning under veksten. Stokken blir krokete og forsøker man å sage i stokken har sagen lett for å sette seg fast, noe som skyldes strekkspenning i veden. Tennaren har svært brede årringer. Vårveden er tynn, og årringen blir bestående av mørk sommerved. Margen i tennarved blir liggende eksentrisk. Hos løvtrær lages reaksjonsved på oversiden av greina og trekker den i rett stilling. Dette merkes nå en skal kutte greiner med sag og sagbladet låser seg fast.

Etter manuell hogst med øks og svans, fikk vi demonstrert teljing og kløyving av stokken med øks. Hardt presisjonsarbeid, men med utrolig godt resultat. Finhøvling til slutt med en enkel høvel. Og midt opp i det hele: bålkaffe slik det skal være når man arbeider i skogen. Litt regn var ingen hindring.

Om kvelden holdt Gjermund Andersen sitt foredrag om «Nytt skogbruk», basert på hans bok med samme navn. Viktige moment han trekker frem i sitt foredrag er at lukkede hogstformer gir bedre tømmer og kan være økonomisk fordelaktig. Et virkeprosjekt utført i Norske skogers innkjøpsområder, viser at overgangen fra seinvokst naturtømmer til hurtig voksende tømmer fra bestandsskogbruket, har ført til tap på 1000 kroner per tonn ferdig masse. Han var klar på at det er ikke skogeierne som har ansvar for den omfattende flatehogst som preger skogbruket i dag, men skogselskapene som styrer dette. En debattant med bakgrunn i maskinell hogst var ikke bare enig i det Gjermund argumenterte med. En skogeier påpekte at det er for dårlig økonomi i lukkede hogstformer.

Dag 2 dro vi til Vang, nærmere bestemt en skogteig som Tanaquil Enzenberger eier rett opp for Leine kvernene. Vi fikk en flott vandring ned en morenerygg med mye furuskog. Men først var det skimakeren Thomas Aslaksby som viste oss en del av de produkter han lager med enkle hjelpemidler og naturlige materialer. «Alt som kan lages av plast, kan lages av treprodukter» var hans påstand.

Med oss hadde vi også Steinar Moldal. I kursinfoen leser vi at han «er formidlar, forfattar og handverkar. Han har vandra rundt i skogane i Noreg på leit etter dei beste emna i årtier. Like lenge har han brukt desse emna, som den handverkaren han er, og som lærar. Han er ein av eldsjelene på Hjerleid Handverksskole. Saman med andre har han gjort Hjerleid kjend i heile landet, og endå vidare.» Han snakket mye om «tennar», kjerneved, vridningsvekst og alt mellom barken og veden.

Tanaquil, som er biolog, forfatter og vegetasjonsrådgiver. «Ho har særs god greie på det biologiske mangfaldet rundt oss, og er stadig på leit etter gamalskog og artane der». Det fikk vi bekreftet gjennom hele dagen. Også mens vi igjen inntok kaffe og kaker ved et sprakende bål.

Dagen ble avsluttet med at Odd Arne delte ut kursbevis. Så nå er vi alle sammen, dvs. 12 gutter og jenter, spesialist på skogvandirng og materialkvalitet på rot.

Ref.Fred