SPØRSMÅL TIL KANDIDATER – STORTINGSVALG 2017
1. Vi er på vei mot farlige og ødeleggende klimaendringer, men norske utslipp fortsetter å øke. Hva vil du gjøre med dette? Vil du åpne for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, og at Norge skal fortsette å lete etter olje/gass?
2. En stor, menneskeskapt masseutryddelse av arter er i gang. I Norge er mer enn 2500 arter utryd-ningstruet. Hva vil du gjøre for å stanse artstap, bevare intakte økosystemer og restaurere øde-lagt natur?
3. Hva mener du om at norsk landareal og natur som skoger, fjell, jord, elver, vann, sjø og norsk sok-kel selges til private investorer, også utenlandske? Kan politikerne for eksempel fortsette med å selge ut statsgrunn uten å drøfte dette med velgerne i valget, uten å behandle dette i Stortinget? 
4. Hva vil du gjøre for at det skal bli enklere for folk å ta grønne valg i hverdagen?
5. Hva vil du gjøre for å redusere klimagassutslipp og helseskadelig luftforurensning fra biltrafikken?  
6. Hva vil du gjøre for å skape fremtidsrettede, grønne arbeidsplasser?

Gå til svar:
Miljøpartiet De Grønne
Sosialistisk Venstreparti
Senterpartiet
Kristelig Folkeparti
Venstre
Rødt

Svar fra Ingvild Kessel
Førstekandidat, Miljøpartiet De Grønne (MDG) Oppland
1:
Nei. Vi vil stanse all leting etter mer olje, og vi ønsker en planmessig utfasing av olje- og gassnæringen over en periode på 15 år. Vi ønsker å avskaffe leterefusjonsordningen, og bruke de midlene på å støtte oppunder fornybare selskaper som ønsker å etablere seg. Subsidier skal vris fra olje- og gassnæringen til andre næ-ringer, slik at vi kan flytte både kunnskap, kapital og dyktige fagfolk fra fossile til fornybare jobber. Hvis målingene slår inn havner MDG på vippen, og vårt ultimatum til en ny regjering er at den ikke har med FRP og at det ikke blir åpnet noen nye felter.
2:
Masseutryddelsen av arter er ikke bare et problem i Norge, men i hele verden og spesielt i havene. Dette er meget alvorlig, og vi bør jobbe både lokalt og globalt med saken. De siste 40 årene har antallet fisk, sjø-fugl, hval og andre dyr i havet blitt halvert. For hvert tiår som går, blir havene fattigere og tommere. Dette skyldes blant annet klimaendringer og havforsuring, overfiske, oppdrettsnæringen, oljeutvinning og dum-ping av gruveavfall. På samme måte som vi verner skog, må vi verne om naturverdiene i Nordsjøen, Nors-kehavet, Barentshavet og langs hele kysten. De Grønne ønsker en marin verneplan, slik at vi kan ta vare på oppvekstområder for fisk, korallrev, sjøfugl og tareskog. Vi vil også verne Norges siste villmarksområder for å beskytte sårbar natur og sikre at fremtidige generasjoner også kan oppleve store sammenhengende områder med vill og urørt natur i Norge. I tillegg mener vi det må etableres et program for restaurering og reetablering av våtmarker, naturskog og andre viktige naturtyper, og ha som mål at 15 prosent av forring-ede økosystemer skal restaureres innen 10 år. Vi mener det er viktig å tredoble vernet av verdifull skog i Norge ved å verne minst 10 prosent av den produktive skogen vår innen 2027. Kampen mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjorden er en viktig sak for De Grønne både lokalt og nasjonalt. Vi har stemt for å stanse begge deponiene, stilt spørsmål i spørretimen om Førdefjorden, samt holdt innlegg i stortingssalen om saken. Dette er et område som dere kanskje forstår vi har mye politikk på, så anbefaler å lese mer i programmet. Kapitlene “livet på land” og “livet i havet” dekker mye. Gjennom alternative statsbudsjetter og i vår første periode på Stortinget har vi fremmet flere saker på dette området. Alt henger sammen med alt, og politikken bør utformes etter naturens tålegrense etter vår mening. www.mdg.no/program.

3: Nei, våre fellesressurser bør forvaltes i fellesskap.

4: Vi jobber for flere tiltak både lokalt og nasjonalt. Lillehammer ble Norges første “dulte”-kommune etter forslag fra MDG. Arbeidet har stått litt i stampe da vi venter på at Ordføreren skal oppnevne et bærekraft-utvalg som skal jobbe videre med tiltak. Vi ønsker også bedre sykkel- og gangveier, maksimalt 500 meter til nærmeste tursti for alle. Billigere kollektivtransport, fjerne moms på økologisk mat, grønnsaker og frukt, samt el-sykkel som for mange kan være en god erstatning for bilen. Vi ønsker større satsing på tog framfor økt kapasitet på veiene, og vi mener flyreiser ikke skal belønnes med taxfreeordning. Finnmark mener vi kan bli pilotfylke for el-fly, og vi vil jobbe med livskvalitet som egne mål framfor kun å se på bruttonasjonal-produkt.
I 2015 la Rasmus fram historiens første stortingsforslag om å redusere det materielle forbruket i Norge. I forslaget bes regjeringen legge fram en målsetting for hvordan det materielle forbruket i Norge skal redu-seres til et bærekraftig og rettferdig nivå innen 2030. Vi foreslo blant annet at regjeringen legger fram en plan for å øke varers levetid og kvalitet, en plan for å fremme deling av varer, en plan for å redusere kjøpe-press gjennom reklame, en stortingsmelding om hvordan belastningen fra norsk forbruk på klodens ressur-ser kan reduseres og årlig statistikk over det norske forbrukets globale fotavtrykk. Forslagene ble nedstemt av regjeringen og samarbeidspartiene, men Stortinget vedtok likevel å be regjeringen om å drøfte et mål for reduksjon av matkasting.

5: Det må bli enklere å velge kollektivt, og i sentrum bør det være færrest mulig biler. Der folk er avhengig av bilen bør elbil være det foretrukne valget når man kjøper nytt, og med satsing på ladestasjoner, klimabe-lønningsordning, og en mulighet for leasing og lån a la husbanken på elbil kan også de med dårligere råd få anledning til å velge dette framkomstmiddelet der kollektivtransport ikke er gunstigere.

6: MDG ønsker å redusere utslippene til Norge med 50 % innen 2030 og 95 % innen 2050. Vi mener det er risikosport å satse videre på oljeleting også økonomisk sett. Cicero har gjennomgått de alternative statsbudsjettene til de forskjellige partiene og programmene. Miljøpartiet De Grønne er det eneste partiet som innfrir når det kommer til våre internasjonale forpliktelser. Godt, grønt valg!

Svar fra Hans Olav Lahlum
Førstekandidat, Oppland Sosialistiske Venstreparti (SV)

1: Vi vil ikke åpne for oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen, Senja, Møreblokkene, Iskanten, Polarfronten og de delene av norsk sokkel som ikke er åpnet. Der finnes sårbare områder som skaper evigvarende verdier vi må ta vare på.
Videre vil vi vri investeringene vekk fra motorveier og over på kollektivtransport og elbiler. Vi må bygge ut jernbanen framfor å legge opp til mer flytrafikk. Vi må også vri investeringene fra fossil olje over på nullutslippsløsninger i næringslivet, for å få til et grønt skifte som skaper og sikrer fremtidsrette-de arbeidsplasser.
2: Vi må sikre naturverdier i allerede utbygde vassdrag. Revisjon av konsesjonsvilkårene for kraftutbygging skal bidra til gode miljøtiltak og reelle miljøforbedringer som i størst mulig grad sikrer det naturlige arts-mangfoldet i de utbygde vassdragene. Videre vil vi utarbeide en opptrappingsplan for prioriterte arter og naturtyper. Vi vil styrke naturmangfoldloven ved å gjøre virkemidlene vern, utvalgte naturtyper og priori-terte arter gjeldende i alle norske havområder. Vi må sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyre-ne i Norge. Vi vil også utvide dagens ordning med utvalgte kulturlandskap der man sikrer skjøtsel. Videre vil SV utnevne nye arter i kulturlandskapet til prioriterte arter.
3: Vi vil bevare hjemfallsretten for å sikre at alle vassdrag blir i norsk eierskap. Vi mener at mest mulig av norsk landareal og natur som skoger, fjell, jord, elver, vann, sjø og norsk sokkel skal være i offentlig eier-skap. Vi er sterkt mot at statlig grunn selges ut til private uten at dette er gjort kjent for velgerne og behandlet på Stortinget.
4: Her vil vi først og fremst stimulere til økt bruk av miljøvennlig alternativer. Det skal være mer attraktivt å kjøpe El-biler framfor bensin- og dieselbiler. Tog- og kollektivtilbudet må bli bedre over hele landet slik av flere foretrekker å reise kollektivt. Å velge miljøvennlige alternativer skal lønne seg for folk.
5: Vi vil bruke avgiftssystemet til å sikre at ni av ti nye privatbiler og lette varebiler som selges i 2021 er null-utslippsbiler. Det må så langt mulig bygges lyntog mellom de store byene, og satsingen på kollektivtrafikk må økes slik at flere vil velge å bruke andre framkomstmidler enn bilen. For de som fortsatt vil være av-hengig av bil vil vi stimulere til bruk av nullutslippsbiler. Vi vil at nullutslippsbiler alltid skal ha maksimum halv pris sammenliknet med fossilbiler på parkering, bomringer og ferjer. I areal- og transportplanlegging skal myke trafikanter prioriteres først. Vi vil satse mye mer på utbygging og vedlikehold av gang- og sykkel-veier slik at det blir mer attraktiv å gå eller sykle.
6: Jfr. spørsmål 1 vil vi la mer olje og gass bli liggende og vri investeringene over på nullutslippsløsninger i næringslivet. Videre vil vi skape nye markeder gjennom en aktiv grønn og innovativ offentlig innkjøpspoli-tikk. Vi vil utvide det statlige eierskapet og bruke det mer aktivt for utvikling av mer miljøvennlig industri. Nye grønne næringer kan bygges i Norge hvis staten går foran. Det bør utarbeides en nasjonal strategi for grønn industriutvikling, med egne program og næringssatsinger innen sektorer der Norge har gode forut-setninger for å lykkes.

Svar fra Ivar Odnes
Førstekandidat, Oppland Senterparti (SP)

1: Senterpartiet går mot oljeboring utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og eg meiner at før det skal opnast for nye olje- og gassfelt, så må det gjerast grundige analyser for miljøkonsekvensar, behov og økonomi i dette.
2: Senterpartiet har heile tida hatt eit sterkt engasjement i korleis vi tek vare på naturen og jordkloden vår. Ei god arealplanlegging med bærekraftig bruk og vern av vår natur er heilt sentralt for at vi skal overlevere vår jordklode i betre stand til komande generasjonar, enn da vi overtok den frå våre foreldre.
3: Senterpartiet er klokkeklare forsvararar av norsk eigarskap til vår natur og naturressursar. Det skulle berre mangle om vi ikkje fortsatt skal verne om norske interesser og ressursar fortsatt skal vera på norsk og nasjonalt eigarskap!
4: Gjennom utvikling av enklare løysingar for oss som innbyggarar og ein aktiv skatte- og avgiftspolitikk som fremmar grøne valg.
5: Fortsetja arbeide med utbygging av kollektivtransport, stimulere overgang til fornybar energi på køyretøy og bruke skatter og avgiftssystem som premierer dei grøne valga.
6: Auke støtte til grøn teknologi og grøne løysingar. Dei offentlege aktørane som stat, kommunar og fylkes-kommunar, må bruke sin rolle som kjøpar av varer og tenester til å sette krav til grøne produkt. Dette vil også presse leverandører, industri og bygg- og anleggssektoren til å legge om sin produksjon til grøne pro-dukt for å selje sine varer og tenester.

Svar fra Hilde Ekeberg
Førstekandidat, Oppland Kristelige Folkeparti (KrF)

1: KrF ønsker ikke å åpne for oljeboring i LoVeSe fordi dette er sårbare områder hvor risikoen er altfor høy. Dette er et av våre aller viktigste matfat som vi kan høste av i hundrevis av år fremover. Oljen vil være en svært kortsiktig ressurs. KrF vil opprette petroleumsfrie soner i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, Jan Mayen, Mørebankene og kystnære områder i Skagerrak. Petroleumsfrie soner bør også opprettes i spesielt sårbare og kystnære deler av Barentshavet. I tillegg mener vi at leting og utvinning på nye olje- og gassfelt, spesielt i nord, ikke skal inkludere spesielt sårbare og verdifulle områder hvor risikoen ved oljeutvinning er for stor. KrF vil jobbe for en overgang til fornybarsamfunnet, som en naturlig konsekvens av dette må Norge også trappe ned egen letevirksomhet og bruke kunnskapen som i dag finnes i oljesektoren til å bidra til omstillingen.

2: KrF vil
• legge naturmangfoldloven til grunn i alle prosesser som omhandler naturinngrep.
• ta initiativ til kraftfull gjennomføring av den nasjonale handlingsplanen for biologisk mangfold, som en oppfølging av FNs konvensjon om biologisk mangfold.
• gjennomføre «Kunnskapsløftet for natur» og et økologisk grunnkart innen 2025.
• iverksette konkrete tiltak som øker kompetanse og kapasitet på miljø i kommunene, og videreutvikle planleggingen for naturmangfold i kommunene.
• styrke økologisk kunnskap om naturens funksjon, status og utviklingstrender, for å se sammenhengen mellom bevaring av natur og ivaretakelse av viktige økosystemtjenester som pollinering, karbonlagring, vannrensing og flomdemping.
• sikre nødvendig frivillig skogvern og legge til rette for raske verneprosesser.
• supplere erstatningsordningene for skogvern med mulighet for årlig erstatning for berørte grunneiere som ønsker det. Denne erstatningen justeres i takt med verdien av tilveksten av skogen. Hensikten er å øke vernetempoet og samtidig sikre langsiktighet for berørte eiendommer.
• trappe opp restaurering av natur, med mål om 15 prosent restaurert innen 2025.
• at arbeidet knyttet til helhetlig vannforvaltning må sikres tilstrekkelige ressurser og prioritering slik at miljømålene i vannforskriften nås.
• stanse ødeleggelse av myrområder, og fase ut bruk av torv i jordprodukter.
• utarbeide en handlingsplan for sjøfugler innen 2020.
• ivareta økosystemene og naturkvalitetene i Arktis.
• ta nødvendig hensyn til og verne kaldtvannskorallrev.
• styrke innsatsen mot marin forsøpling både i form av skjerpede krav og systematisk opprydning.
• stramme opp regelverket for import og bruk av fremmede arter i Norge, og styrke bekjempingen av fremmede arter som allerede finnes her.
• ha en restriktiv politikk for motorferdsel i utmark, med vekt på lokal medvirkning i forvaltningen.
• sikre tilstrekkelige midler til rovdyrregistrering, forebyggende og konfliktdempende tiltak
• utarbeide en supplerende nasjonalparkplan som kan sikre at et representativt utvalg av norsk natur blir vernet som nasjonalparker.
• opprettholde et artsrikt kulturlandskap, særlig gjennom tilrettelegging for lønnsom landbruksvirksomhet også for drift som ivaretar artsmangfoldet, utvidelse til 100 utvalgte kulturlandskap innen 2020, og gjennom å sikre bevaring av sårbare områder.
• legge til rette for bærekraftig jakt og fiske

3: I Norge har vi god erfaring med at utmark er privateid, men vi mener ikke at utenlandske oppkjøp er en god ide.

4: Riktig fastsatte avgifter er et av de mest sentrale virkemidlene i klima- og miljøpolitikken. Prinsippet om at forurenser skal betale er viktig i møte med de klimautfordringene vi står overfor. KrF vil forsterke et grønt skatteskifte som gjør det billigere å gjøre miljøvennlige valg i hverdagen og dyrere å velge forurensende løsninger. Vi har også fått gjennomslag i Stortinget for å utrede en matkastelov som skal ha som mål å hindre matkasting.

5: KrF mener vi må gjøre det mulig å transportere mennesker og varer i biler, lastebiler, ferger og fly uten å slippe ut klimagasser. Det skjer ved å erstatte fossile drivstoff med elektrisitet, hydrogen og biodrivstoff. Det er viktig å få ned kostnadene for klimabiler og bygge ut infrastrukturen for nullutslippskjøretøy. Transportsektoren bør være utslippsfri i 2030. Vi mener at det er viktig at staten gir kommunene rammer som gjør det mulig å begrense problemer med forurenset byluft. KrF vil stimulere befolkningstette byregioner til å ta i bruk prismekanismer for å få bedre luftkvalitet og økt kollektivandel. I tillegg vil vi styrke belønningsordningen for bygging av gang- og sykkelveier, slik at folk lettere velger å la bilen stå. KrF vil også revidere veinormalene med sikte på større fleksibilitet i utforming av gang- og sykkelveier.

6:  Vi ønsker å legge til rette for og støtte opp om klimavennlige næringer slik at det skapes nye kunnskapsarbeidsplasser i fremtidsrettede næringer.

Svar fra Roger Granum
Tredjekandidat, Oppland Venstre (V)

1. Vi må gjøre ting både på individ-nivå, på nasjonalt nivå og internasjonalt. Mitt mest vesentlige bidrag rent privat er at vi har byttet ut en bensinbil med en bil som bare bruker elektrisitet. Ved å gi elbilen gunstige avgiftsbetingelser er det nå skapt et marked for elbil som vil bli en mal for andre land å kopiere. Dette er helt etter Venstres hjerte, nemlig å bruke markedet aktivt for å endre adferd og skape etterspørsel etter grønnere produkter og måter å leve på. Vi tror i liten grad på forbud og tvang.
Vi åpner ikke for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi vil ha permanent vern av sårbare områder, ikke bare de som er nevnt. Vi trenger et «strengt jordvern» til havs, slik at vi sikrer våre fornybare ressurser. Jeg stemte sammen med Unge Venstre på landsmøtet og sikret dermed flertall mot å gjennomføre den 24. konsesjonsrunden. Og jeg er tilhenger av å gradvis redusere lønnsomheten i det å lete etter olje. Det er stor sjans for at dette ikke vil være økonomisk regningssvarende om bare noen tiår, men det må oljeselskapene selv finne ut. De jobber med lange horisonter, men akkurat nå er skattereglene slik at staten tar mesteparten av den økonomiske risikoen. Det bør vi endre på. Se for øvrig: https://www.venstre.no/tema/klima/

2. Venstre går inn for økt vern, både til havs og til lands. Viktig å sørge for at Norge etterlever og følger Naturmangfoldsloven og internasjonale forpliktelser for å bevare artsmangfoldet. 
Se for øvrig: https://www.venstre.no/tema/naturen/

3. Vi har lang tradisjon i Norge for privat eierskap til jord og skog, så det bekymrer ikke meg. Det er langt mer bekymringsfullt at mange tror det er staten som eier det meste. Det viktigste for oss som bor i landet er at vi har regler for hvordan disse ressursene skal forvaltes og hvordan allmenheten sikres rimelig tilgang (allemannsretten f.eks.). Regjeringen legger regelmessig fram sin eiermelding og det er en fin anledning til å delta i debatten om statlig eierskap til ulike selskap. Det som er litt bekymringsfullt akkurat nå er at norske eiendommer i ganske stor grad overdras til utenlandske selskap fordi vi har en formuesskatt som er ufordelaktig for norske eiere. Det betyr ikke nødvendigvis at det er utenlandske eiere. Bare at det er et utenlandsk registrert selskap som eier. Venstre mener at formuesskatten har uheldige virkninger som vi må se på og ønsker gradvis å fjerne formuesskatten helt på såkalt arbeidende kapital.
Vi har registrert kampanjen «Nei til salg av Norge» og når det gjelder skog har vi større tro på private skogeiere når det gjelder skogsdrift som næring, men ser gjerne at staten kjøper opp skog som skal vernes. Det svært begrensede arealet som Statskog har for salg, har ikke vært i Statskog sitt eie særlig lenge. Vi tror private skogeiere bør få anledning til å kjøpe til teiger som passer til egen eiendom for på den måten å sikre et bedre næringsgrunnlag på arealer som er beregnet for skogsdrift. Naturressursene er noe vi alle eier i fellesskap, men som noen får konsesjon til å høste / videreforedle. Det kommer oss alle til gode gjennom konsesjonsvilkår / skatteinntekter.
Se for øvrig: https://www.venstre.no/tema/jordbruk-havbruk/

4. Vi vil ta i bruk alle virkemidler, men ser at vi kommer lenger med gulrot enn med pisk. Venstre legger stor vekt på at folk skal ønske å foreta grønne valg (jfr. elbil). Ett av virkemidlene vi vil jobbe videre med er et grønt skatteskifte, der skatt på f.eks. arbeid blir redusert og at skatt og/eller avgift på miljøfiendtlig adferd øker. Da får folk et reelt valg.
Som et ledd i dette har jeg i flere år nå arbeidet aktivt for en mer moderne jernbane i Norge og fikk i siste NTP inn en formulering om at det i neste periode skal utarbeides nasjonale planer for hvor fremtidige høyhastighetsbaner skal gå i Norge. Dette kan kanskje løfte arbeidet med moderne jernbane litt raskere framover og kanskje sikre at vi ikke investerer i delstrekninger der hvor framtidig jernbane ikke er tenkt anlagt. Det har dessverre vært flere eksempler på det de siste årene.
Se for øvrig: https://www.venstre.no/tema/okonomi/

5. Prioritere moderne jernbane mellom de største byene i Norge, for å ta de store trafikkstrømmene ned på skinner. Så må det legges til rette for mer effektiv kollektivtrafikk der hvor det er godt egnet. Samtidig må vi fortsette å stimulere til at folk bytter ut biler som går på fossilt drivstoff til mer miljøvennlig drivstoff, el, biogass, hydrogen og annet. Og så må vi tenke helt annerledes i forhold til bosetting enn vi har gjort tidligere. Vi må også redusere transportbehovene ved å legge til rette for urbanisering / fortetting i byer slik at vi i det daglige i større grad kan få løst våre behov innenfor gangavstand eller med sykkel.
Se for øvrig: https://www.venstre.no/tema/gronn-by-stedsutvikling/

6. Legge til rette for økt forskning som kan gi nye fremtidsrettede arbeidsplasser. Fornybarfondet er en slik satsning. Stimulere til bedre vilkår for gründere generelt, da det er der det meste starter. Her er også en god skole utrolig viktig og vi må sørge for kvalitet på lærere framfor kvantitet. Fint om skolen også kan stimulere til at ungene beholder det meste av den skaperkraft de er født med.
Stimulere til innovasjon i bedriftene og aktivt bruke stat og kommuner til å skape markeder for et grønnere næringsliv gjennom å stille krav i innkjøpsprosessene.
Se for øvrig: https://www.venstre.no/tema/naeringsliv/

Svar fra Turid Thomassen,
Førstekandidat, Oppland Rødt

1. Barna våre vil vokse opp i en farligere verden på grunn av global oppvarming. Derfor må vi si nei til å gi oljeindustrien nye områder, som utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi må heller gå andre veien, og begynne å redusere oljeutvinningen. Rødt ønsker å trappe ned med mellom 5 og 7,5 prosent årlig fram mot 2030. På sikt ønsker vi kun å utvinne olje for å bruke det som råstoff, ikke drivstoff. Da trenger vi bare å utvinne 2,5 prosent av det vi gjør i dag.

2. • Det må lages nasjonale verneplaner som særlig ivaretar områder som i dag ikke er godt nok vernet, blant annet skog og kystområder. 
• Det må lages en nasjonal verneplan for å verne 30 prosent av marine økosystemer innen 2020 i tråd med FNs anbefalinger, som sikrer bærekraftig bruk og forvaltning, og samtidig hindrer skade på naturen fra for eksempel oppdrett, oljeutvinning, taretråling og annen næringsvirksomhet. 
• Sikre minst 10 prosent vern av den særlig verneverdige skogen gjennom frivillig vern. 
• Det skal være strenge krav til arealbruksendringer i vernede og sårbare naturområder, særlig når det gjelder hytte- og infrastrukturutbygging. 
• Det skal praktiseres en føre-var-holdning til større naturinngrep som bygging av kraftlinjer eller veier og uttak av ikke-fornybare naturressurser. Naturens sårbarhet skal vektlegges og unødige inngrep unngås. 
• Artsmangfoldet i norsk natur må sikres, og det må jobbes for å etablere levedyktige bestander av alle arter. 

3. Rødt er mot økt hemmelighold i politikken. Våre folkevalgte arbeider for gjennomsiktighet og åpenhet, og for innbyggernes rett til innsyn. Befolkningen i en kommune eller et fylke må ha mulighet til å skaffe seg kunnskap og innsikt for å kunne delta aktivt i politiske beslutningsprosesser. Det er et avgjørende prinsipp for et velfungerende lokaldemokrati. Også privatisering og såkalt New Public Management bidrar til å flytte drift og tilsyn vekk fra kommunestyresalen og over i lukkede styrerom. Allemannsretten er viktig i Norge, og salg av statsgrunn vil kunne bli enda et hinder for denne retten som er så viktig for oss. Salg av Norge er ikke Rødts politikk, og det samme gjelder for Norsk oppkjøp av land utenfor Norge.

4. Vil styrke kollektivtrafikken for å gjøre behovet for privatbiler mindre.
Rødt vil ha mer forskning på effekten av miljøgifter, særlig hormonforstyrrende stoffer og cocktail-effekten ved blanding av ulike typer giftstoffer.
Strengere straffer for miljøkriminalitet.
Skape grønne arbeidsplasser (grønn industri)
Det skal brukes drivstoff som er mer klimavennlige, slik som biometangass, hydrogen og elektrisitet på all offentlig transport der det er mulig
At sykkel blir et naturlig valg for flere til korte reiser som f.eks. til arbeid eller skole – det betyr utbygging av sykkelnettet.
Bedre bøndenes inntekts- og produksjonsvilkår betraktelig, for å sikre fremtidig rekruttering til næringen, dyrenes velferd og maktvalitet/sikkerhet. 
Regulere innførsel av soyaprodusert fôr fra utlandet. Dette har enorme miljøkonsekvenser og medfører en kraftig forringelse av kvalitet og næringsverdi for all norsk matproduksjon. 
Ha et importvern som gjør det lønnsomt å produsere mat på norske areal- og fôrressurser i hele landet. Bevare det norske familiebaserte småskalalandbruket.

5. Skal vi ha en miljøvennlig samferdsel må mest mulig av transporten av gods og mennesker mellom sentrale steder over fra vei til bane. 
Rødt vil at det skal bygges høyhastighetsjernbane med dobbeltspor til bruk for økt regional- og langdistansetransport for personer og gods. Jernbaneutbygging skal skje gjennom offentlig prosjektfinansiering for å sikre hurtig utbygging. 
Jernbanenettet skal utvides, kobles sammen med svenske og finske linjer, og nå til blant annet Tromsø og Kirkenes. 
Jernbanen i Norge skal gjenreises som en samlet etat med ansvar for både infrastruktur, transport, vedlikehold og renhold. NSB skal være statlig, og anbud i jernbanesektoren må avvikles. 
Det skal brukes drivstoff som er mer klimavennlige, slik som biometangass, hydrogen og elektrisitet på all offentlig transport der det er mulig

6. Rødt ønsker å vri investeringer og subsidier fra oljebransjen og over til områder som energieffektivisering, fornybar energi, kraftforedlende industri, treforedling, maritime næringer og en samferdselssektor med lavere utslipp. 
Rødt ønsker en aktiv grønn industri- og næringspolitikk som tar i bruk virkemidler som lånegarantier, investeringsfond, kraftkontrakter, konsesjonskrav, støtte til teknologiutvikling og ikke minst store offentlige prosjekter som kan skape arbeidsplasser i en periode hvor aktiviteten i petroleumssektoren er redusert. Ved å sette i gang prosjekter som for eksempel oppgradering av vannkraftverk, opprusting av kystvaktflåten, permanent plugging av oljebrønner og store pilotprosjekter innen fornybare næringer, benytter vi oss av kompetansen som oljearbeiderne sitter på samtidig som vi gjør store opprustinger som er nyttig for samfunnet. 
• Industrien må få langsiktige rimelige kraftavtaler, samtidig som det stilles krav til energisparing, bruk av grønn teknologi og at krafta brukes til produksjon. 
• Statens pensjonsfond utland (oljefondet) skal brukes som et grønt omstillingsfond og brukes til investeringer i industri, infrastruktur og klimatiltak slik at arbeidsplasser som forsvinner med reduksjon i olje- og gassvirksomhet erstattes. 
• Økt videreforedling av norske råvarer framfor å eksportere disse arbeidsplassene til utlandet. 
• Ei helhetlig omlegging av norsk industri, slik at utfasing av petroleumsvirksomhet og stadig strengere krav til utslippskutt ikke går ut over sysselsetting og verdiskaping. 
• Rødt sier foreløpig nei til bygging av flere overføringslinjer og sjøkabler til utlandet. 
• Myndighetene, industrien og forskningsmiljøene må etablere et samarbeid for å dra nytte av den høyteknologiske forskninga og produktutviklinga i petroleumsindustrien og samarbeide med den arbeidskrafta som ikke lenger kan sysselsettes I denne industrien.