Kraftnett og begrensninger

Mulighetene for mer bruk av kraft og utbygging av kraft begrenses i stor grad av det større kraftnettet og transformasjonsstasjoner vi har rundt omkring tilknyttet strømnettet. Dette fikk en fullsatt sal av politikere og næringsfolk i Innlandet presentert fra Statsnett og Elvia. Statsnett er et statseid monopol som sørger for strømnettet i Norge. Elvia er den lokale leverandøren med strømnett i en stor region av Innlandet. I diskusjonene om kraft og prioriteringer er det en faktor som setter rammene for alt, og det er strømnettet. Vi kan ganske enkelt ikke bygge ut mer kraft eller ta i bruk mer kraft i Innlandet så lenge nettkapasiteten er sprengt. Per i dag er den egentlig ganske sprengt i Innlandet. Aktørerene nevnt over jobber i samarbeid og på ulike måter for å øke kapasiteten i nåværende nett. Nye transformasjonsstasjoner og bedre bruk av teknologi og samarbeid med store strømforburkere kan bidra til mer utnyttelse av kapasiteten som finnes. Men, behovet for et større strømnett er det kreves om flere skal bruke mer strøm eller produsere fornybar strøm til strømnettet. Utbedringer og utvidelser tar tid, tidshorisontene er på 5, 10 og 15 år for reelle utvidelser.

Naturen kan puste fortsatt

I mens aktører står i kø for å få behandlet konesjon eller få tildelt sin ønskede kraft kan naturen i stor grad puste videre en del år uten altfor store nedbygginger til fornybar kraft. Det er realitentene per dags dato med det strømnettet vi har nå og kapasiteten som eksisterer i dag i Innlandet. Av alle de 34 solkraftsakene som nå behandles rundt omkring i Innlandet er det altså svært få det er plass til i et nettkapasitetsbilde. De kan ganske enkelt ikke bygges ut de fleste steder fordi det ikke er noe sted å levere strømmen. I seg selv er det en god nyhet for naturen på kort sikt, men det er selvfølgelig noe industrien og politikere i Innlandet ikke finner holdbart.

Sterke reaksjoner fra næringsliv og politikere

Innleggene fra strømkrevende næringsaktører og politikerne på dialogmøtet var meget tydelige og klare på at det er et ønske om fortgang i utvidelesen av kapasitet i Innlandet. Planen for strømnettet er at det skjer noen oppgraderinger i 2026 og 2027 på transormasjonsstasjoner, også er det en fase med oppgradering for å ga fra 300kV nettlinje til 420kV nettlinje, som vil være en større oppgradering innen 2035. Disse utsiktene og planene for Innlandet ble ikke speiselt godt mottatt og mange er bekymret for at Innlandet da vil være for sent ute med infrastruktur til bedrifter og aktører som står klare til å satse de nærmeste årene. En industriaktør på jakt etter nye eiendommer ser etter en egnet tomt, men er helt avhengig av nødvendig kraft. Er ikke disse to på plass drar de videre. Det er sånn markedet funker.

Så hva med naturen og arealbruken fremover?

Konsekvensene av et begrensa strømnett på kort sikt er at få prosjekter får mulighet til å bygge ut større vindkraftanlegg eller solkraft anlegg i større naturområder. I alle fall sånn jeg forstår Statsnett og Elvia er det få store anlegg som kan komme opp de kommende 2-3 årene. Spørsmålet er selvfølgelig hva som skjer når utvidelsen av nettet kommer. I dagens marked og generelt i Norge har det vært veldig lite belønning av spart strøm, det er dessverre ikke noe aktører tjener på. Sånn nettet er i dag og med viten om at vi bør være mer restriktive med arealbruken, er det gankse håpløst at markedet ikke har noen form for belønning til de som kan spare strømforbruk. Men med utgangspunkt i et begrenset nett er det en annen løsning som kan gi mer kraftproduksjon, og det er strømproduksjon nært der det er størst strømbehov. Det betyr at det bør være mye mer samlokalisering av næringsaktøerer og utnyttelse av kraft og overskuddsenergi der det er næringsarealer i kommunene. Stort sett er dette også positivt for naturen så lenge det er mer grå arealer, og jo mer kraft vi bruker der den produserers jo mindre linjer, overføringer og mer utnyttelse av kraften får vi. Et Innlnadet med mer kraftproduksjon på kort sikt må ha en veldig smart og innovatiov samskaping på tvers av virksomheter. Det kan alle heie frem. På lang sikt kan vi selvfølgelig håpe på at flere tar på alvor naturmangfoldet og behovet for å ivareta naturen. Veldig mange snakker om et behov for mer kraft og da må det sterke prioriteringer til og godt gjennomtenkte planer der man går for mer fornybar kraftproduksjon. Enhver kommune i Innlandet burde være forberedt på hvilke områder som er best egna og hva som finnes av storforbrukere av strøm og potensielle arealer for produksjon og samlokalisering i sin kommune.