Utleieplikt av hytter

Et Facebook-innlegg om hvor hytter i fremtiden skal bygges, fikk meg til å foreslå utleieplikt av hytter istedenfor å fortsette hyttebyggingen. Jeg fikk ingen respons på forslaget. Om det hadde kommet, forventet jeg ingen stående applaus. Jeg regner heller ikke med at så mange tar hensyn til slike tanker, hverken grunneiere, utbyggere, hytteprodusenter, kommunepolitikerne eller Statsministeren. Men som i så mange andre saker før, det tar tid før nye tanker slår rot i bevisstheten til folk, enten de er myndige eller ei.

I dag (2021) er det 440 443 «hytter» i Norge (SSB). Jeg bruker anførselstegn, fordi få moderne hytter svarer til hyttedefinisjonen fra lavtysk «lite/fattigslig hus» (Wikipedia). Jeg har merket meg at stadig flere reagerer på den fortsatte satsingen på hyttebygging. Det er en rekke eksempler på det her i Valdres. Miljøorganisasjoner er blitt mer skeptiske pga. de miljømessige konsekvenser av stadig flere arealinngrep. Beitenæringen reagerer når det gis dispensasjon for bygging i LNF-områder. Hyttefolk er negative pga. den fortetning som det er blitt oppfordret til og til dels godtatt av en del beslutningstakere. Men også forskere på hytter i et økonomisk perspektiv, har kommet med til dels sterke innvendinger mot fortsatt satsing på hyttebygging for å løse kommunens problemer med økonomi og fraflytting.

Det er ikke vanskelig å finne gode argumenter for å fortsette hyttebyggingen. Det er heller ikke vanskelig å gjøre det motsatte, selv om resultater fra forskningen spriker en del.

Men så til forslaget: innføring av utleieplikt. Kanskje jeg skal moderere i første omgang: innføring av utleieoppfordring er vel lettere å godta. Poenget er at fritidsboliger store deler av året står tomme. Det er av Prognosesenteret beregnet til å være på 86,4% av tida i landsgjennomsnitt; høyest i fjellkommuner. Poenget er også at det er bruken av hytta som fører til inntekter: oppgraderinger av hytta, små utbygginger, handle i nærmiljø, deltakelse i kulturarrangement mm. Import av hytter med bruk av utenlandske arbeidsfolk til å montere disse, gir ikke store positive økonomiske utslag for kommunene hyttene bygges i.

La meg med en gang tilstå: «Dette kan jeg itte noe om». Men la det være en oppfordring til de som bestemmer: begynn å tenke i nye baner når man skal planlegge fremtidig aktivitet i hyttekommunene.

Det er ikke for sent. Før det blir for sent. Både i et klima- og naturperspektiv.

Fred Kuyper