1. Generell innledning

Lillehammerfjellet, inkludert Nordseter, er viktig for et enkelt friluftsliv med en moderat tilrettelegging av løyper og stier. En kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse i Lillehammer for perioden 2014–2017, sier det er viktig å legge til rette for å oppleve stillhet og ro. Om Gropmarka sier planen at tilrettelegging for friluftsliv må her skje på en skånsom måte med færrest mulig naturinngrep. Det må være en restriktiv holdning til nye tiltak som barmarkpreparering for skiløyper, stier og sykkeltraseer. 

Planprogrammet for Nordseter må avklare kriterier for å fastsette en markagrense og fjellgrense basert på en analyse av fortetting, vekstretning og viktige natur- og friluftsområder. Ennå mangler det en helhetlig strategi og overordnet plan for Nordseter-området og Gropmarka. Planprogrammet og en etterfølgende regulering må bidra til dette.

I de siste årene har det skjedd en forholdsvis omfattende utbygging av fritidshus i Nordseter-området. Det gjelder Trondsmyra, Høgfjellia, Sandbakken, Heståsen på grensen til Ringsaker og de tre feltene Sæter I, II og III. Deler av de sistnevnte ligger nær Grøtåsen og Gropmarka i retning Abbor-Akksjøen. Det er viktig at utbyggingen av fritidshus ikke går videre i den retningen. Sæter III nå være det siste mot Gropmarka. Dette utdypes nærmere nedenfor.

Utbyggingen av fritidshus i Nordseter-området i de siste årene, når det generelt gjelder antall fritidsboliger og områder, har aktualisert nødvendigheten av å avklare arealbruken i dette området. Etablering av ny bebyggelse må fortrinnsvis skje ved fortetning i eksisterende områder med fritidsboliger. Det er også nødvendig å avklare arealbruken sørøst for Høgfjellia mot Ringsaker grense. Dette området må ikke «tettes igjen» med fritidshus og vokse sammen med Sjusjøen. Dette må sikres som friluftsområde og fritt naturområde for dyrelivet. Dette utdypes nærmere nedenfor.

 

1. Kommentarer til noen av punktene i planprogrammet

Nummereringen under viser til punktene i planprogrammet.

2.2 Kommunale rammer

Som det sies under dette punktet (2.2) er det ikke en direkte sammenheng mellom en områderegulering og en eventuell framtidig interkommunal plan for fjellområdene i Ringsaker, Lillehammer og Øyer.  Det har i mange år, iallfall fra Lillehammers side, vært fremmet forslag om å utarbeide en felles plan og regulering for de sammenhengende fjellområdene i de tre kommunene. Men indirekte vil en områderegulering av Nordseter bli et eksempel for de to nabokommunene når det f. eks. gjelder å fastsette en fjellgrense og markagrense. Slike grenser ville være en viktig del av en felles plan.

3 Alternativer

• Alternativ 0 er vel ment som et eksempel for sammenlikning. Det er meningsløst hvis en skal foreta en områderegulering. Derfor er det uaktuelt.

 

• Av de to andre alternativene har 1 et planområde med et arealmessig begrenset omfang. Vi mener alternativ 1 best kan ivareta hensynet til både regulering av det sentrale Nordseter-området og naturvernhensyn mot Ringsaker grense.  Vi går derfor inn for alternativ 1. På bakgrunn av punkt 4.3 støtter vi behovet for mer kunnskap om viltet i området mellom Høgfjellia og Heståsen. Å ta utgangspunkt i alternativ 1 må bety at det ikke blir mer utbygging i Heståsen.

 

• Alternativ 2 strekker planområdet helt til Ringsaker grense. Dette kan føre til at naturområdet mot Sjusjøen vil bli «tettet igjen» med bebyggelse, slik at Nordseter og Sjusjøen kan komme til å vokse sammen. Dersom et ubebygd skille mellom Nordseter og Sjusjøen blir borte, kan det gå ut over Nordseters identitet som helhetlig område. 

4.1 Sentrum, servicetilbud og destinasjonsutvikling

Under dette punktet legges det opp til en utredning/analyse av Nordseter som framtidig destinasjon. Videre hvilket potensiale Nordseter har som reisemål for nye markeder. Vi er imidlertid skeptiske til å gjøre Nordseter til en destinasjon som i praksis kan bety en ikke ubetydelig utbygging av servicetilbud i flere næringer. Dette kan komme i konflikt med bærekraftperspektivet og opplevelseskvaliteter for fastboende og dagens beboere av fritidshus.

Det står under punktet at de næringsmessige interessene må sees opp mot det som er viktig for lokalsamfunnet (beboere). En destinasjonsutvikling må forankres i et samarbeid mellom offentlige og private aktører. Det er viktig å få til.

 

 

4.2 Type bebyggelse, landskapstilpasning og terrenginngrep

Det som nevnes i planprogrammet er helt i samsvar med det vi mener vil være nødvendig ved en områderegulering på Nordseter. Bebyggelsen må være preget av landskapstilpasning og minimerte terrenginngrep.

1. Byggegrense mot Gropmarka og fjellet og Gropmarka 

Ved å ta utgangspunkt i varslingsgrensen i planprogrammet vil vi gi noen av kommentarer til dette. Det gjelder grensen mot fjellet og mot Gropmarka. 

Mot fjellet

Ovenfor Nordseter sentrum går i dag fjellgrensen ved Kaussetra og Kausvegen. Varslingsgrensen på plankartet er satt flere hundre meter ovenfor Kaussetra. Dette er for langt opp mot fjellterrenget og stier innover fjellet. Derfor må fjellgrensen settes like ovenfor Kaussetra. Grensen mot fjellet må derfor trekkes videre i dette høydenivået på begge sider av Kaussetra. Dette betyr at det ikke vil åpnes for fritidsboliger ovenfor Kaussetra og Høgfjellia.

Mot Gropmarka 

Med utgangspunkt i den vestlige delen av varslingsgrensen mot Grøtåsen og Abbor-Akksjøveien, har vi forslag til endringer. Varslingsgrensen på plankartet går altfor langt ned mot Abbor-Akksjøveien. I kommuneplan 2011–2024 ble grensene for utbyggingsfeltet Sæter III endret av hensyn til innsyn fra Gropmarka. På kartet vedlagt planprogrammet ser det ut som at denne grensen er opphevet, og likeledes at nærmeste tomt (66/4) til Abbor-Akksjøveien blir frigitt til eventuell utbygging.  

Grøtåshaugen, sett fra Gropmarka, må stå som en grønn barriere mot fritidsboliger og lysforurensning fra Nordseter. En konklusjon er derfor at plangrensen må ligge helt inntil nåværende bebyggelse, slik at det ikke åpnes for mer utbygging mot Gropmarka. Det må heller ikke åpnes for flere fritidsboliger ved Trondsmyra.

4.14 Andre temaer

Vi understreker viktigheten av at det utarbeides felles bestemmelser for bruk av lys (utelys) for å begrense lysforurensning. Dette kan f.eks. reguleres med belysningssensorer.    

 

Lillehammer 11/2 2021

Styret i naturvernforbundet i Lillehammer

Terje Onshus (leder)