Uttalelse til kommuneplan Øystre Slidre arealdelen

Som deltaker i Fjellgrensenettverket i Valdres, er vi med på å skrive under deres høringsinnspill. Vår uttalelse er derfor et supplement til dette innspillet. Våre kommentarer er rettet mot én av de fire satsingsområder som omtales i KPS: klima og miljø.

Med utgangspunkt i at begrepet bærekraft brukes i flere sammenhenger i planbeskrivelsen, først noen kommentarer til nevnte begrep. De er basert på tre av de 17 bærekraftmål som FN har beskrevet.

Mål 12 – ansvarlig forbruk og produksjon

Økologisk fotavtrykk

Forbruket/fotavtrykket måles i arealenheter, dvs. det areal som er nødvendig for at naturen skal kunne fornye de ressursene som brukes. Indikatoren har nær sammenheng med begrepet ”bærekraftig utvikling”, og er utviklet for å kunne måle flere av aspektene ved dette begrepet.

Indikatoren tar utgangspunkt i at alle mennesker på jorda har en tilmålt mengde ”plass” eller ressurser til rådighet. I 2014 var dette arealet på 1,69 hektar per person. 

Norge hadde i 2014 et økologisk fotavtrykk på 6,0 hektar. I 2017 (siste måling) 5,8 hektar, dvs. 4,11 hektar mer enn det som er definert som bærekraftig.

For å kunne redusere det økologiske fotavtrykket, er følgende tiltak en nødvendig forutsetning og som vi oppfordrer kommunen til å ta med i den videre planleggingen:

  • Arealnøytralitet *
  • Redusere videre nedbygging av natur
  • Arealregnskap*2

* Arealnøytralitet innebærer: (Fra Naturkampen – Sabima)

  • økt gjenbruk og fortetting av arealer som allerede er utsatt for menneskelige inngrep
  • arealregnskap
  • arealavgift for å redusere presset på natur
  • rekkefølgebestemmelse i planlegging som følger hierarkiet unngå, avbøte, restaurere, kompensere

*2 Arealregnskap

For å kunne måle arealnøytralitet, må det føres et arealregnskap i kommunene.

Et arealregnskap kan ta utgangspunkt i verktøy som KOSTRA og bør inneholde:

  • Miljøstatus for hver enkelt naturtype i kommunen, inkludert naturtyper som er blitt mer eller mindre borte; gjenværende omfang og økologisk kvalitet, positiv/negativ trend.
  • Vurdering av hvilke naturtyper det ikke skal være rom for mer utbygging eller andre arealendringer. Villreinområder, gammel naturskog, myr og annen våtmark, artsrikt kulturlandskap, kystområder og «bymark» kan være eksempler på slike naturtyper.
  • Oversikt over hvor det er behov for restaurering/kompensering for å bevare biologisk mangfold og opprettholde økologisk funksjon.
  • Oversikt over hvor det er behov for ytterligere kartlegging.
  • Historisk oversikt over arealendringer.

 Per 2020 har ØS innvilget areal til hyttebygging på 6589 m2. Tomtearealet er 10 ganger så stor når man regner med at hver tomt er på 1 dekar og hver hytte er 100 m2. Etter vår vurdering vil det bli vanskelig å overholde arealnøytralitet når så store områder bygges ut. Og det vil være vanskelig å gjøre det innenfor bærekraftbegrepet.

 

Mål 13 – stoppe klimaendringene:

Bygging på myr. I 2020 ble det bygd eller nydyrket 25 dekar myr og fastmark. Det er anerkjent at nedbygging av myr fører til karbonutslipp og det skal derfor stilles strenge krav til bygging på myr.

Delmål 13.3)

Styrke enkeltpersoners og institusjoners evne til å motvirke, tilpasse seg og redusere konsekvensene av klimaendringer og deres evne til tidlig varsling, samt styrke kunnskapen og bevisstgjøringen om dette.

Vi oppfordrer derfor at kommunen jobber med å ferdigstille klimaplanen.

Mål 15 – Livet på land

Livet på land

FNs bærekraftmål nummer 15 har som mål å beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold.

Biologisk mangfold i Norge

Rødlisteindeksen er en skala som måler hvor mange arter i landet som er utryddingstruet og dermed tap av det biologiske mangfoldet i landet. Verdien 1 er verst og 0 er best.

Norge scorer per 2021 verdi 0.95, som er tilnærmet uforandret siden 1993. Bærekraftig mål er satt til verdi 0.0. Global gjennomsnitt er per 2021 verdi: 0.73, en forbedring siden 1993 som var på verdi 0.82.

Vi oppfordrer at kommunen setter i gang med følgende delplaner for å kunne oppnå en bærekraftig utvikling:

  • Kommunedelplan naturmangfold
  • Reguleringsplan for natur
  • Redusere bruk av dispensasjon fra godkjent plan

Til slutt noen kommentarer til prosjektet SECPLAN og kartlegging av naturtyper

Prosjektet SECPLAN: har som mål å styrke planleggingsmyndighetenes rolle i å gjøre utviklinga av fritidsboliger bærekraftig. Man skal se på hva utfordringene for planleggerne er i dag, utvikle planleggingsstrategier for bærekraftige fritidsboliger og heve kompetansen blant planleggere og studenter. Fra Valdres er det Øystre Slidre kommune og VNK som er deltakere i prosjektet.

  • Prisverdig tiltak, men hjelper det når politikerne ikke alltid tar hensyn til planarbeidet som gjøres?

Kartlegging av naturtyper i Innlandet 2021

Statsforvalteren i Innlandet har, på oppdrag fra Miljødirektoratet i 2020, foreslått områder som er aktuelle for kartlegging av naturtyper i 2021.

Målet med kartleggingen er å få på plass god stedfestet informasjon om naturen til bruk i blant annet arealforvaltning. Ved at stedfestet informasjon er tilgjengelig tidlig i en arealplanprosess, vil dette kunne bidra til at det er enklere å ta hensyn til naturen, samt gi en mer effektiv og forutsigbar planprosess. Kartleggingen kan også være nyttig for grunneiere som ønsker å søke om tilskudd til tiltak for trua naturtyper eller tiltak for å ivareta kulturlandskapet.

I Øystre Slidre er området rundt Beitostølen blitt prioritert. Etter vår vurdering er det behov for flere kartlegginger, bl.a. i forbindelse med planområdet Gravfjell.

Vi ønsker lykke til med det videre planarbeid.

På vegne av Naturvernforbundet i Valdres,

Fred Kuyper styreleder