Klima

Klimautfordringene er godt dokumentert, selv om det er mange til dels motstridende oppfatninger om hvor krevende disse er. Det som er en sentral faktor mht. menneskeskapte årsaker til klimaendringer er vårt forbruk av energikrevende varer og tjenester. Det er åpenbart at alle samfunnsdeler er nødt til å ta hensyn til dette. Det er naturlig å nevne landbruk, skogsbruk, reiseliv, satsing på fritidseiendommer og den trafikken dette medfører. Videre er det den kommunale og private eiendomsmasse som både kan være årsak til økt energiforbruk, eller som har et potensiale til å redusere bruk av både fossil og fornybar energi. Klimaplanen som kommunen har utarbeidet er et viktig verktøy i denne sammenheng. Men den er gammel og utdatert. Derfor ser vi det som viktig at planen revideres og blir tatt i bruk ved all planlegging.

Biologisk mangfold

Norge hadde som mål gjennom både internasjonale avtaler og nasjonale målsettinger å stanse tapet av arter og naturtyper i løpet av 2010. Det greide vi ikke. Det nye målet å stanse utviklingen innen 2020 ble ifølge FNs Naturpanel heller ikke oppnådd. For å få dette til, er et hvert individ medansvarlig for å oppnå målet. Kommunen har gjennom den aktuelle planen et spesielt ansvar for å gjøre både sine innbyggere og hytte-eiere oppmerksom på dette. Den viktigste årsaken til utarming av vår natur er arealinngrep. En fortsatt intensiv satsing på hyttebygging vil lett komme i konflikt med denne overordnede problemstillingen. Etter vår vurdering må all videre hyttebygging foregå som fortetning av eksisterende hyttefelt. Andre typer arealinngrep er utbygging av resterende vassdrag. Etter vår vurdering er slike inngrep ikke forenlig med nevnte mål om å stanse tapet av arter og naturtyper. Det vil heller ikke ha en viktig klimaeffekt sammenlignet med potensialet som ligger i energiøkonomisering. Andre faktorer som påvirker naturmangfoldet er den voksende verdensbefolkning og behovet for økt matproduksjon. Det legger føringer for vår selvforsyningsgrad av mat, men kan ha en negativ innvirkning på naturmangfoldet. Et eksempel på dette er dyrking av myr til økt matproduksjon. Det kan ha en negativ virkning både på det biologiske mangfoldet og klimaet. Et annet eksempel er utbredelsen av en bærekraftig rovdyrbestand, som må vikes for beiteinteresser. Økonomiske interesser kan lett overgå naturens interesser, i betydning naturenes egenverdi.

Kommentarer til kommunedirektørens forslag til planprogram

Under kapitel 3 Lovverk og overordnete føringer, listes det under pkt. 3.1 opp aktuelle lovverk i planarbeidet. Etter vår vurdering mangler Naturmangfoldloven i denne oversikten.

Under pkt. 3.2.Nasjonale føringer nevnes det at et viktig mål for de nasjonale forventningene er å bidra til å fremme en bærekraftig utvikling. Det påpekes at FNs bærekraftmål skal være grunnlag for regional og kommunal planlegging, en tydelig retning for samfunnsutvikling og effektive og kunnskapsbaserte planprosesser. Etter vår vurdering må de 17 mål som er beskrevet under FNs bærekraftmål, være retningsgivende for samfunnsutviklingen og utformingen av planprogrammet. Begrepet bærekraft må tydeliggjøres og bør settes inn i et globalt perspektiv.

Under hovedpunkt «Vekstkraftige regioner og lokalsamfunn i hele landet» nevnes bl.a. aktiv forvaltning av naturverdier. Etter vår vurdering bør begrepet «aktiv forvaltning» klargjøres. Vi mener å ha belegg for at begrepet natur per definisjon er uberørt, noe som vil sette store krav til hvordan den skal forvaltes. Annet enn gjennom vern eller eventuelt ved å ta i bruk arealnøytralitet og naturrestaurering som virkemiddel. Aktiv forvaltning i form av kultivering av naturområder, industriell skogdrift og inngrep i terrenget for å tilrettelegge for fritidsaktiviteter, vil føre til mindre natur slik begrepet er definert.

Under pkt. 3.3 Regionale føringer gir man eksempler på regionale planer som er førende for Nord-Aurdal kommune. Per i dag finnes det ingen regional plan for naturmangfold, men det må bli et mål for kommunen å utarbeide en slik kommunedelplan for naturmangfold under pkt. 3.3 Kommunale føringer.  

Under pkt. 4.2 Viktige tema for samfunnsplanen, sies det at «å ha som mål at man skal blir best på det meste er urealistisk og gir en plan som kan være vanskelig å etterleve». Videre at en god samfunnsplan skal være et spisset og handlingsrettet dokument som tydelig peker ut prioriterte satsingsområder. Det er listet opp ti (10) aktuelle temaer å diskutere i samfunnsdelen. Ni av disse får en utførlig beskrivelse av målet for prioritering av temaet. Avsnittet Miljø, energi og klima blir omtalt som et svært viktig tema, men kommenteres ikke noe særlig når det gjelder innhold.

Når det gjelder næringsutvikling oppfordrer vi å prioritere regenerative næringer, slik som restaurering av eldre trebygg, permakulturelt landbruk og regenerativt skogbruk. Dette i god overenstemmelse med FNs bærekraftmål. Flere utsalgssteder for varer vi har mer enn nok av, kan ikke være bærekraftig, hverken i et kort- eller langsiktig perspektiv.

Byutvikling skal gi oss en felles møteplass for befolkningen, men kan ikke være utelukkende definert av handelsstandens interesser. Et bysenter skal også være en grønn lunge. Parker og vern av eksisterende trær i en bykjerne er minst like viktig som nye bedrifter. Utviklingen av Leira handelsområdet de siste årene har vist at manglende grønt areal gir inntrykk av en grå livløs masse, preget av asfalt, glass og betong. Det finnes ikke ett eneste tre.

Boligutvikling. Det hevdes at det er en nasjonal trend at 4 av 5 vil bo nær en by og at byutvikling og boligutvikling henger nøye sammen. Har man virkelig analysert at det er slik 80 prosent av boligsøkere ønsker å bo? Kan det utformes insentiver til å få frigjort bygg som står og forfaller og samtidig ta vare på grøntarealer. Kan utvikling av grøntområder til småskala matproduksjon være en del av løsningen, når selvforsyningsgraden av mat skal økes. Og føre til en større bevissthet om verdien av økologisk dyrket mat.

Kulturliv er omtalt som en viktig del av kommunens identitet. Det er viktig at kommunen spiller en aktiv rolle i utviklingen av kulturlivet og arbeider for flere arbeidsplasser i kulturlivet. Det kan gjerne kalles for grønn næringsutvikling.  

Eldre. Naturen kan spille en viktig rolle også i livet til de eldre. Å ha naturområder som er lett tilgjengelig kan bli avgjørende for at folk kommer seg ut og holder seg friske lengre.

Hyttenæringen får en ganske bred omtale i utkastet til plandokumentet. Selv om vi i et naturvernperspektiv heller mot byggestopp som én av de to ytterpunkter, ønsker vi å være realistiske. De momenter som nevnes i dette avsnitt i planprogrammet for å gjøre hyttesatsingen mer bærekraftig, vil bli et krav i fremtiden for å kunne akseptere videre bygging av fritidseiendommer.

Anbefalinger

Vi avslutter med en del anbefalinger hentet fra rapporten «Naturmangfold 2020 -en rapport om hvordan Norge kan følge opp Konvensjonen om biologisk mangfold og den internasjonale planen om å redde verdens biologiske mangfold innen 2020»

• Etterlyse mer ressurser til kommunen for å stoppe bit for bit-nedbyggingen av norsk natur, inkludert øremerkede midler til miljørådgiver i hver kommune
• Mer vern av norsk natur, med hovedvekt på beskyttelse av marin natur og en økning i skogvernet til 10% vern av produktiv skog
• Etterlyse en økning i støtten til bønders aktive bevaring av genetisk mangfold i jordbruket fra Fondet for utbyttefordeling under den internasjonale plantetraktaten som en viktig kanal
• Jobber for en vridning av landbruksbistanden mot en satsing på økologiske og andre former for bærekraftig småskala landbruk
• Ikke tillate genmodifiserte organismer (GMO) som ikke bidrar til bærekraftig utvikling i tråd med godkjenningskriteriene i genteknologiloven
• Jevnlig gjennomføre undersøkelser om folks kunnskap om naturmangfold, og at de følges opp av nødvendige informasjonstiltak. Kunnskap om den globale betydningen av naturmangfold må være en del av dette
• Øke støtten til frivillige organisasjoners informasjons- og bevisstgjøringsarbeid om naturmangfold
• Alle bedrifter må lage fotavtrykkrapport med både klima- og naturmangfoldindikatorer
• Kjøttforbruket må reduseres, spesielt fra kjøtt produsert med kraftfôr. Kasting av mat må reduseres
• Kommunene må framskaffe mer kunnskap om naturtyper og truslene mot dem gjennom rødlista for naturtyper og naturindeksen slik at de fanger opp og synliggjør akutte trusler godt nok til at det motiverer forvaltningsgrep
• I stedet for å bygge flere hytter, må hyttene som allerede er bygget bli utnyttet mer. Dette kan skje ved mer utlån, leie av hytter og hyttekollektiver
• Kommunen må kreve mer ressurser til å ta vare på naturen, både økonomisk og i form av kunnskap
• Kreve økt støtte til bønder for tiltak som hindrer avrenning og opprettholder naturmangfold
• Kreve økt støtte til omlegging til økologisk drift og drift med mindre kunstgjødsel
• Gamle miljøgiftutslipp, uregulerte avfallsplasser og liknende må kartlegges og ryddes opp i
• Lage flere handlingsplaner også lokalt om hvordan fjerne de farlige fremmed artene helt fra norsk natur
• Mer kunnskap og midler til verneområdestyrer, kommunal forvaltning og organisasjoner som deltar i disse prosessene
• Bred deltakelse og reell medbestemmelse for alle parter, også naturverninteresser, i verneområdeforvaltning
•