HER ER VÅR HILSEN TIL DE NYVALGTE LOKALPOLITIKERNE

Gratulerer så mye som nyvalgte politikere!

Som kommunestyrerepresentanter har dere mye større makt til å beskytte natur og klima enn de fleste tror. Arealpolitikken er avgjørende for å ta vare på natur- og friluftslivsområder, sikre matjord for ettertida og restaurere natur. Samtidig kan dere sørge for at byer og tettsteder utvikles slik at transportbehovet reduseres og det blir lettere å gå, sykle og reise kollektivt. Plan- og bygningsloven er deres viktigste lov. Denne loven inneholder de fleste verktøyene som trengs, men muligheten må brukes. Det krever kunnskap om naturverdiene og kunnskap om mulighetene lovverket gir dere kommunepolitikere til å beskytte natur.

Dere har også ansvaret for å drifte skoler, sykehjem og andre offentlige tjenester, og kan dermed påvirke både energiforbruket i bygningsmassen og miljøfotavtrykket gjennom en bevisst politikk for offentlige innkjøp. Dere styrer løsningene for kloakk og avløp og påvirker derfor miljøet i vann og vassdrag. Dere bestemmer avfallssystemene for husholdningene, styrer opprydding av forsøpling, og kan hjelpe innbyggerne med å ta gode miljøvalg. Videre har dere tilsynsfunksjoner innen skogbruk og annen næringsvirksomhet, for å nevne noe. 

Kommunene har ansvar for godkjenning av skogsbilveier. Omfanget av bygging av skogsbilveier er stort og representerer omfattende naturinngrep. Kommunene bør kreve konsekvensutredning i forbindelse med all bygging av skogsbilveier.

I Montreal like før jul i fjor inngikk verdenssamfunnet en internasjonal FN-avtale om å bevare og redde naturmangfoldet. I Norge er 21,2 % av de vurderte artene på Artsdatabankens rødliste. Norge var pådriver i forhandlingene. Naturavtalen sier blant annet at 30 prosent av land- og havområder må vernes, og at 30 prosent av degraderte områder må restaureres. Nå må avtalen innfris, og kommunene har nøkkelrollen. Uten kommunene på laget og som pådrivere, vil ikke staten kunne utrette så mye – det er dere som har makta.

Vi vil derfor utfordre dere på noen punkter:

• Sett av områder for vern og restaurering: Det er ingen grunn til at kommunene skal ha lavere ambisjoner enn naturavtalen. Hver kommune bør identifisere hvilke naturarealer som bør vernes og restaureres, og markere disse med hensynssoner og planbestemmelser i kommuneplanen. Statlig vern av områder uten lokal tilslutning er ikke gjeldende politikk i dag. Derfor er det viktig at dere kommunepolitikere tar initiativ og deretter ber staten om tilslutning.
• Gjennomfør «planvask»: Norsk institutt for naturforskning (NINA) sin rapport (nr. 2171) fra 2022 viser at norske kommuner har satt av enorme arealer til utbygging som ennå ikke er utbygd. Denne utbyggingsreserven er mye større enn hva det er realistisk noen gang å bygge i Norge, så planene bør oppdateres og realitetsorienteres. Mye av utbyggingsreserven er naturområder avsatt til hytter, boliger eller næringsparker for mange år siden – da det var mindre kunnskap om natur, klima, myr og tettstedsutvikling og før dagens byggepress og konsekvenser for natur og lokalmiljø var så synlig. Heldigvis kan kommunene, helt erstatningsfritt, omregulere slike gamle planer tilbake til natur og friluftsliv, så lenge det ikke er gitt byggetillatelse.
• Sett vilkår: Plan- og bygningsloven gir kommunene store muligheter til å styre arealbruken gjennom planbestemmelser. Det kan for eksempel etableres særlige krav til kantsoner og tiltak mot avrenning til vassdrag, og dere kan innføre meldeplikt for hogst. Innlandet er Norges største skogfylke. Ca. halvparten av alle norske truede arter lever i skog, og deres nedgang skyldes moderne skogbruk. Ifølge Artsdatabanken er 84 % av de truede skogartene truet fordi gammel naturskog forsvinner.  Siste revisjon av Artsdatabanken rødliste (2021) viser forverring eller status quo for godt over fire femdeler av de truede artene i skog.  Anne Sverdrup-Thygesons bok «Skogen» har blitt sendt til alle Norges ordførere. Vi oppfordrer alle til å lese boka og gjøre det kommunene har i sin makt for snu den skadelige utviklingen.
• Husk at det er lov å si nei: Det er lov å si nei, både til forslag om store nye utbyggingsområder i kommuneplanen, til søknader om dispensasjon og til private reguleringsplanforslag, enten det dreier seg om gruver, hyttefelt, vindkraft eller andre ideer. Tøffe og ansvarlige kommuner stiller krav. Kommuner som derimot ofte lar utbyggere bestemme, opptrer ikke bærekraftig.

De fire punktene dreier seg om grep for å unngå bit for bit-nedbyggingen av norsk natur, noe som er viktig for artsmangfold, friluftsliv, klimagassutslipp og klimatilpasning. En slik politikk, som hindrer nedbygging av nye områder og i stedet utvikler eksisterende tettsteder og fortetter rundt knutepunkt, vil som regel også bidra til mindre transportbehov og styrke gange, sykkel og kollektivtransport som reisemåter. Det vil derfor også være et viktig tiltak for å kutte andre klimagassutslipp og redusere støy- og svevestøvforurensing og energibehov. Kommunene bør prioritere myke trafikanter framfor biler og bidra til energisparing gjennom tiltak i kommunale bygg og støtteordninger eller veiledningstjenester for innbyggerne. Vi forventer også at dere stiller strenge miljøkrav ved kommunale innkjøp, og at dere bidrar til mer gjenbruk og mindre avfall og sikrer at kloakk- og avløpssystemet gir mindre forurensing av vann og vassdrag.

Ovennevnte rapport fra Norsk institutt for naturforskning viser hvor mye areal som ifølge dagens kommuneplaner er satt av til utbygging i Norge. Totalt ligger det inne utbygging av 1364 km² skog, 354 km² i leveområder for villreinen, 164 km² myr og nær 140 km² jordbruksareal. 7 % av dette er innenfor byggeforbudssonen nær vann og vassdrag. Til sammenlikning er Mjøsas areal på 362 km². 

Gjennomføres denne planlagte nedbyggingen av natur, vil det true leveområdene til mange arter. Det vil også kunne skade viktige økosystemfunksjoner. Samtidig er det en økende forståelse for hvor viktig naturlige arealer er for å kutte klimagassutslipp og gjøre samfunnet mer robust overfor klimaendringene som allerede er i gang. Det oppstår store klimagassutslipp når karbonholdige arealer som blant annet skog og myr bygges ned. Myrer, vassdrag og andre naturlige arealer fungerer også som buffer mot flom etter ekstremvær, noe som kan spare kommunene for store utgifter.

Mange norske kommuner er allerede offensive i arbeidet med å ta vare på naturen. Flere styrer etter et prinsipp om å være arealnøytrale. Det vil si at de i utgangspunktet skal unngå nedbygging av nye naturområder, men dersom de likevel må bygge ned noe, må dette kompenseres for i form av restaurering av allerede ødelagt natur. Med naturavtalens klare mål om at vi må få mer natur, gjennom blant annet restaurering, må ambisjonene økes. Kommunene må bli naturpositive.

Den internasjonale naturavtalen har satt klare mål som må innfris innen 2030. Kommunestyreperioden som nå er i gang, strekker seg fram til høsten 2027. Som samfunn har vi knapp tid, og dere har et stort ansvar i arbeidet for et mer natur- og klimavennlig Norge.

Vi ser fram til å kunne skryte av dere under valgkampen i 2027. Lykke til med arbeidet!

Avslutningsvis håper vi også at dere politikere vil invitere oss til møter for å diskutere aktuelle miljøsaker i kommunen. Dere finner ellers mye informasjon i Naturvernforbundets veileder om hvordan kommunepolitikerne kan redde norsk natur.