Program:

•             18:00 – 18:15: Velkommen til møte og info om Fjellgrensenettverket i Valdres, Ole Morten Fossli, sekretær i Fjellgrensenettverket/koordinator FNF Innlandet

•             18:15 – 18:30: Politikerinnlegg:

•             Hanne Alstrup Velure (H) – 5 min

•             Rune Støstad (Ap) – 5 min

•             Aud Hove (Sp) – 5 min

•             18:30 – 19:00: Innlegg med synspunkt og politikerspørsmål fra fjellgrensenettverket og svar fra politikerne:

• Marit H. Bryhn-Svensen – Øystre Slidre Bonde og småbrukarlag  – nettverksmedlem – 5. min
• Fred Kuyper, Naturvernforbundet i Valdres – nettverksmedlem – 5. min
• Margaret Heldor – nettverksmedlem – 5. min
• Trude Nytrøen Pedersen – nettverksmedlem på vegne av flere grunneierne på Aurdalsåsen – 5. min

•             19:00 – 20:00: Diskusjon om hytter og fjellgrense mellom møtedeltakere og politikere

 

Innlegget til Naturvernforbundet: 

Jeg vil snakke på vegne av naturen, som per definisjon er uberørt. Et hvert inngrep, enten det er en vei, et hus, en hytte, et butikksenter, dyrking av myr, det vil alltid føre til mindre natur slik den er definert. Ikke alle inngrep er like dramatiske. Ikke alle inngrep kan vi unngå for at samfunnet skal fungere. Men noen inngrep må vi tenke ekstra mye over før vi setter i gang med hogging av trær, graving, fylling av myr og bygging av det vi allerede har så mye av.

Per i dag er det mer enn 400.000 hytter i Norge, som brukes kun 13% av tida. Mange hytter forbruker strøm 100% av tida. Det er med på å skape et press på kraftproduksjonen, som igjen vil føre til nye naturinngrep. Vindmøller som eksempel er ekstremt arealkrevende.

Helgetrafikken legger press på veimyndigheter: økt trafikk på noen få timer på fredager og søndager tvinger frem til dels store veiprosjekter som også er ekstremt arealkrevende og årsak til at viktige elementer i økosystemene blir ødelagt. Trekkruter til våre hjortedyr er et eksempel på dette. I perioden 2020/21 ble det påkjørt 946 elg av motorkjøretøy, 921 hjort og 6216 rådyr. Det var en økning fra perioden 2016/17 til 2020/21 på hele 26% for rådyr. Det er 22 dyr hver dag, hele året.

En stor del av innlandshytter bygges i den øvre delen av våre skogsområder. Skogen som økosystem har den laveste score på Naturindeksen. Den er kun på 40% av den økologisk sett optimale økologiske tilstanden. Vi må opp i 60 til 70% for å kunne kalle et økosystem som tilfredsstillende.  For en del indikatorarter som utgjør grunnlaget for naturindeksen er tallet adskillig lavere. Eksempelvis har gammelskog en indeks på rundt 25% av optimal tilstand. Gamle trær finnes det mindre enn 10% av optimal tilstand. Stående død ved utgjør kun 15% av optimal tilstand. Alt dette har direkte og indirekte konsekvenser for våre innsekter og for sopp, moser, lav og fugl.

Storfugl hadde i Oppland i 1990 en bestand som svarte til 60% av optimal bestand. I 2019 var den redusert til 15%. Selv om årsaken til nedgangen har en sammenheng med smågnagerbestanden, er det summen av alle inngrep som gjør endringene så dramatiske. Flatehogst, mindre gammelskog, flere hytter og skiløyper, er med på å stresse fuglene.

For brunbjørnen har det vært en positiv utvikling: fra 0,05 til 0,2% av optimal tilstand. For ulven er tallene enda mer positive: fra en indeks på 0 med en øvre usikkerhet på 0.04 i Hedmark i 1990 til en indeks på 0.26 i 2019.

Noen vil ikke kalle dette for positivt, men dramatisk. Til stor belastning for arten sapiens som per i dag utgjør 36% av biomassen til alle pattedyr som lever på jorda. Tar man med menneskenes husdyr, utgjør de til sammen 96% av biomassen til alle pattedyr som lever på jorda. Viltlevende dyr utgjør da kun 4%. Det er på tida å ta vare på de som er igjen.

Så hva har dette med hyttebygging og fjellgrenser å gjøre. Jo, vi er nødt til å redusere utbyggingstakten for å oppnå vårt mål: mer natur, ikke mindre.

Filosofen Henrik Syse, sønnen til Jan P. Syse som var statsminister for Høyre fra 1989 til 1990), ga ut en bok i 2009 som heter «Måtehold i grådighetens tid». Under kapitelet Måtehold og miljø, avslutter han med å påstå at (..) det er måtehold-som væremåte og dyd- som i siste instans kan redde vår verden, dersom de mest pessimistiske spådommene om klima og miljø er korrekte. Tolv år etter han har skrevet dette er det mange tegn som tilsier at vi skal moderere vårt forbruk – både av ting og av natur. Og det er ikke kun enkeltpersoner, eller grunneierlag, eller enkeltkommuner som må ta dette innover seg. Det må inn i de politiske partiers prinsipp- og handlingsplaner. Ingen av de partier som er representert her i kveld har ordet måtehold i deres partiprogrammer. Til orientering: ingen av de andre partier heller…

Så mitt spørsmål til dere politikerne i kveld:

«Er dere villige til å jobbe for måtehold når man skal utforme en fremtidig nasjonal eller regional politikk for utbygging av fritidsboliger? Ja, eller nei?».