Mudringen i Borg Havn har vært utredet siden rundt 2006.

Gjennom årene har aktørene, metodene og forutsetningene endret seg flere ganger. Regnestykker blir oppdatert og gir plutselig helt andre konklusjoner enn tidligere.

For utenforstående er det nærmest umulig å etterprøve det som er gjort. Prosessen fremstår mer som en rekke ad hoc-tilpasninger enn som en etterprøvbar og sammenhengende faglig utredning.

Det er trolig brukt minst 100 millioner kroner på utredninger alene.

Nå planlegges et mudringsprosjekt til 1,93 milliarder kroner samtidig som de siste samfunnsøkonomiske analysene viser svært lav samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Og dette gjelder et tiltak som ikke er permanent, havna vil før eller siden måtte mudres på nytt.

Prosjektet markedsføres som grundig utredet og faglig forankret. Men det avgjørende premisset er låst allerede før utredningen starter.

Se kystverkets infofilm om prosjektet

Endre samtykke

Oppdraget har ikke vært å vurdere om mudring er den beste løsningen, men hvordan mudringen skal gjennomføres. Da blir utredningen i praksis en øvelse i å optimalisere et forhåndsbestemt tiltak, ikke en reell vurdering av alternative løsninger.

Kontrasten til den sterkt forurensede ubåten ved Fedje er slående. Der har myndighetene valgt å la vraket ligge og dekke det til, nettopp fordi risikoen for spredning av miljøgifter ved heving ble vurdert som for stor.

Hadde den samme logikken som i Borg havn vært lagt til grunn, ville mandatet vært: «Ubåten skal heves, hvordan kan vi begrense spredningen mest mulig?»

Få ville omtalt en slik prosess som en åpen og objektiv vurdering.

Det er på tide med en kritisk gjennomgang av Kystverkets rolle, arbeidsmetoder og beslutningsprosesser.

Den bastante holdningen til de høye kvikksølvverdiene som ble avdekket i samme tidsperiode som prøvemudringen, er ikke tillitsvekkende.

Prosjektet er fastlåst i et puslespill av graving, dumping og deponering, der man har bestemt at brikkene skal passe sammen. Uansett miljøkonsekvenser og kostnader.

Både 20 år med utredninger, enorme kostnader og overraskende forurensning, burde få myndighetene til å vurdere helheten i dette?