Framdagen 2023: Geohazards

Sammendrag:

• Mariann Kroglund, fagdirektør Miljødirektoratet: Vi trenger mer kunnskap om naturens bidrag til klimatilpasning, samt til interessekonfliktene.

• Raul Primicerio, Professor UiT, leder Framsenterets forskningsprogram CLEAN: Nye arter endre økosystemer, her trengs det ny kunnskap. Behov for bedre forvaltning som inkluderer et mer relevant samarbeid med forskningsmiljøene.

• Jakob Grahn, forsker Norce: Skredkartlegging fra verdensrommet (ingen presentasjon): Skred utløses lettere ved ekstremvær, eks.  skredet på Svalbard og på Reinøya. Man forsker på hvor skredfaren vil bli i fremtiden mtp. klimaendringene. Data bør bli bedre, mer forståelig og lettere tilgjengelig.

• Gunnar Sander, seniorforsker NIVA: Etterspør Framsenterets interesse og forskning innen vannforvaltningen. Klassifisering av vann i nord burde ha andre kriterier/være annerledes enn klassifisering av vann i sør. Norge har valgt å ikke ha med ferskvann-saltvann (brakkvann), samt fiskeriforvaltning i vannforvaltningen, dette er viktig og burde ha vært med. Ønsker at flere blir bedre på å stille krav til vanntilstanden.
• Fra paneldebatten: Vanndirektivet skal dekke Europa, men hvordan er det for oss i Norge (påvirkning fra menneskelig aktivitet i sør)? Innen vannforvaltning bør man også tenke kvantitet på linje med kvalitet. Tradisjonell kunnskap bør inn i vannforvaltningen da ikke målbare verdier har stor betydning. 

• Per Olav Aslaksen, seniorrådgiver seksjon fisk og vann hos Statsforvalteren: Datamodeller er tilgjengelig, ønsker større bruk av disse. Kystfarvannets data er rimelig godt dekket  pga. oppdrett. Det bør bli mer overvåkning som igjen fører til mer og bedre data. Virkningen av nye inngrep er vanskelig å vurdere utfra data, Vi trenger bedre kunnskap for en helhetlig forvaltning. Fra paneldebatten: Er jusen i dag i stand til å møte klimaendringen mtp, vannforskriften?

• Dr. Katrin Losleben, Senter for Kvinne- og Kjønnsforskning: Bruker vann som en tankefigur. Ønsker å skape verktøy og vokabular til forvaltningen. Viktig å skape en felles tilnærming til områdene. (Kommentar fra referent:Tilrettelegger for lydvandring, kan dette være noe for oss i NNV som en naturgledetur?) 

• Gaute Svensson, UiT: Allemannsretten bidrar til spenninger i møte med friluftsloven.  Allemannsretten er presset mtp. ulike aktører (bl.a. turisme). Vi må våge å diskutere retten/bruken i allemannsretten, her er besøksforvaltning og lokale stemmer viktig.

• Cathrine Henaug, seksjon for utemiljø og mobilitet, Tromsø kommune: Det arbeides med å få på plass arealregnskap for Tromsø kommune. Se bilde 5: Tromsø byområde. De blå linjene i strandsonen/fjærakanten tillater ikke utbygging.

• Eva Leu, seniorforske Akvaplan niva: Vi kan oppleve et isfritt polhav på sommeren i 2035. Det er størst biomasse på bunnen. Lys og næringssalter (lavere konsentrasjon på sommeren), er det viktigste å ha kunnskap om for å kunne produsere i Polhavet, men hun har liten tro på stor algeproduksjon.

Noen utsagn hentet fra paneldebattene:

• Hva blir vannstanden i fremtiden, også ved stormflo? Viktig mtp bebyggelse. Norskekysten bør kartlegges mtp. dette.
• Vanskelig å få oversikt over all forskning. Man trenger kunnskap på hvordan formidle kunnskapen til forvaltningen, en bedre dialog mellom forvaltningen og forskermiljøet.
• Viktig å se på hvor god forvaltningen er på å bruke kunnskap fra forskningen.
• Arktisk råd er viktig i våre områder i nord. 
• Det tar for lang tid før forskningen når ut.

Lenke til Framsenterets nettside hvor programmet ligger: https://framsenteret.no/om-oss/nyhetsarkiv/

Presentasjoner:

• Framsenterets forskningssamarbeid og samfunnsoppdraget, v/Bo Andersen, leder i Framsenterets styringsgruppe
• Ny stortingsmelding om klimatilpasning – hvilken kunnskap trenger vi, til hva? v/ Marianne Kroglund, fagdirektør Miljødirektoratet/norsk delegasjonsleder til AMAP
• Klimadrevne endringer og samlet risiko for marine økosystemer i nord. v/Raul Primicerio, Professor UiT Norges arktiske universitet og leder Framsenterets forskningsprogram, CLEAN.
• Skredkartlegging fra verdensrommet. v/ Jakob Grahn, forsker NORCE
• Klimaendringer og bølgeoppskylling: En voksende trussel mot kystbebyggelse. V/ Sindre Fritzner, Oseanograf  Multiconsult.
• En oversikt over vannforvaltningen og mulige bidrag fra Framsenteret v/Gunnar Sander, seniorforsker NIVA
• Kvalitetssikring og klassifisering av vann. V/Per Olav Aslaksen, seniorrådgiver seksjon fisk og vann, Statsforvalteren i Troms og Finnmark
• Å lytte på vannområder: demokratisk engasjement gjennom lyd i et tverrfaglig prosjekt med base i Tromsø/Romssa v/Dr. Katrin Losleben Senter for Kvinne- og Kjønnsforskning SKK
• Når allemannsretten setter arealer under press. v/Brynhild Granås og Gaute Svensson, UiT Norges arktiske universitet
• Allemannsrett og arealer under press. Hvordan oppleves dette fra ståsted Tromsø kommune? v/Cathrine Henaug, Seksjonsleder, seksjon for utemiljø og mobilitet, Tromsø kommune
• Økosystembaserte risikovurderinger for kystnære, nordnorske matsystemer v/Kathy Dunlop, Seniorforsker Havforskningsinstituttet – nestleder i Framsenterets forskningsprogram CoastShift
• Betydningen av geografiske infrastruktur i håndtering av klimarisiko. V/Johnny Welle, direktør Kartverket
• Morgendagens Polhav: fra hvitt til blått – og grønt? v/ Eva Leu, seniorforsker Akvaplan-niva
• Subarktisk taredyrking v/Marianne Frantzen, avdelingsdirektør Akvaplan-niva
• Fra SUDARCO til Framtidens Polhav v/Camilla Brekke, direktør Norsk Polarinstitutt og Paul Odd her. (Todelt innlegg)

Takk til styremedlem Anne-Lise Mortensen for foto og referat og deltakelse, Tina Koch i Vårt Hav og Anne Nesbakken for Naturvernforbundet Tromsø og Omegn som deltok på våre vegne denne dagen. Det er viktig for vårt arbeid at vi følger forskning relevant for våre interesser og deltar på gode, faglige møteplasser.