Smaragder i Finnmark?
Svar til klima- og miljøministeren om verneområder i «Smaragdnettverket»
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen har i FD 05.10.2017 et innlegg under tittelen «Verneområder i Finnmark». Han skryter der av at regjeringa har meldt 764 verneområder i Norge inn på «en internasjonal dugnad for kremen av europeisk natur». Overskrifta gir inntrykk av at dette er spesielt skrevet om Finnmark, men med utskifting av fylkesnavnet og navna på verneområdene er samme innlegget publisert over hele landet.
I Finnmarksutgaven av innlegget kommer det fram at Stabbursnes naturreservat, Øvre Pasvik nasjonalpark, Øvre Anárjohka nasjonalpark og Varangerhalvøya nasjonalpark er blant verneområdene som er meldt inn i «Smaragdnettverket«. Om formålet skriver ministeren: «Ved å melde inn områdene bidrar vi til å sikre at artene overlever på tvers av landegrensene». Artene overlever knapt på proklamasjoner aleine, det må altså være tiltak kobla til denne innskrivinga, men hvilke?. Vi ber derfor Helgesen gi svar på hvilke virkninger dette har på verneområda og bruken av dem. De områdene som er plukka ut i Finnmark er ikke urørt natur, men brukt til reindrift, bærplukking, jakt, fiske og annen utmarkshøsting.
Smaragdnettverket har vært ukjent for de fleste. Det ble opprettet i 1998 med bakgrunn fra Bern-konvensjonen av 1979 om vern av ville europeiske dyr, planter og deres leveområder. Ifølge ministeren har det også et annet formål: «At et verneområde er med i smaragdnettverket kan også brukes i markedsføringen overfor utenlandske turister.»
Nettverket er oppkalt etter mineralet smaragd, en grønn edelstein som i liten grad har hatt noen nyttig bruk, vesentlig har den vært utvunnet til pynt og statussymbol for folk som har alt for mye penger. Er dette noe vi ønsker å få naturområdene våre forbundet med? Når man vil kalle naturområder i Finnmark eller i andre deler av landet for «smaragder», symboliserer det hvordan den norske regjeringa ser på disse områdene. De skal være «juveler» til pynt for utenlandske turister og til ære for myndighetene og Norges internasjonale anseelse, ikke bruksområder for lokalbefolkninga.
Vi ønsker en debatt om vern i Finnmark og at miljødepartementet deltar i denne. Tidligere i år arrangerte vi seminar om vern i Finnmark, hvor vi tok opp vernepraksiser og vernealternativer. Vi fulgte opp med leserinnlegget “Trenger vi mer vern i Finnmark?”. Det virker ikke som verken Regjeringa eller miljø- og klimaministeren er interessert i denne debatten. De kommer i stedet med en ovenfra–holdning og innfører nye tiltak som smaragdnettverket uten å diskutere det med dem det gjelder.
Det er absolutt behov for mer vern i Finnmark, vern mot inngrep som vil ødelegge naturen vår. Vi trenger vern av Repparfjorden, Stjernsundet og Bøkfjorden mot gruveavfall og Kvalsund, Austertana, Øksfjordhalvøya og Finnmarksvidda mot planlagte gruveinngrep. Vi trenger vern av kysten mot oljesøl, av fjordene mot forurensing fra oppdrettsanlegg, av Laksefjordvidda mot planlagte vindkraftanlegg, og av ei rekke mindre vassdrag mot planlagte vasskraftverk. Regjeringa, som Helgesen representerer, vil tillate og støtte opp om alle disse planlagte naturinngrepa. Da hjelper det lite å pynte opp etablerte verneområder med grønne smaragder.
Svein Lund
leder, Naturvernforbundet i Ávjovárri