Oppfordrer «den tidligere krafttoppen» Samuelsen til lovbrudd og dverggås på billigsalg?
Svar til en «tidligere krafttopp» som har blitt kraftig provosert av naturvernere og politikere som mener at man skal ta hensyn til dverggåsa.
Oddbjørn Samuelsen sparer ikke på kruttet i avisa iFinnmark 15.05.2026. Han «lar seg kraftig provosere av naturvernere og politikere som krever fordyrende kabling og lavere master over Valdakmyra», og mener at «de foreslåtte tiltakene over Valdakmyra alene fordyrer prosjektet med mellom 500 og 750 millioner kroner, kanskje mer.»
Samuelsen er opptatt av fakta. Da er det oppsiktsvekkende at han uttaler seg om tiltak over Valdakmyra, når saken gjelder kryssing av Stabbursdalen.
Naturvernforbundet har brukt betydelige ressurser på denne saken. Vår advokat Tine Larsen skriver i vår klage av 13.04.2026: «Bestanden (dverggås) i Norge (og Skandinavia) består av ca. 30 par, hvor nesten samtlige benytter Valdakmyra som rasteplass. Over 50 % av den europeiske bestanden finnes i Norge, og dverggåsa er dermed en ansvarsart som Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på.» Videre skriver hun: «Den prekære bestandssituasjonen truer artens eksistens, og er også årsaken til at dverggåsa har fått særskilt beskyttelse som prioritert art etter naturmangfoldloven § 23.»
Krafttoppen sine påstander om at forskning og forvaltningsarbeidet som er utført i «dverggås-saken» ikke tilfredsstiller forskningsfaglige standarder, får andre med forskningskompetanse svare på. Det er ingen faglige kompetente miljøer som har sådd tvil om disse resultatene tidligere. Vi antar imidlertid at Samuelsen mener at Statnett bør følge naturmangfoldloven og den vedtatte forskriften om dverggåsa.
Hvorfor er Bærumsnaturen mere verdt enn naturen i Stabbursdalen?
Samuelsen skal ifølge avisa iFinnmark ha feiret 17. mai i Oslo, og vi oppfordrer han til å ta en en-dagers befaring der også, slik som han var med på i Stabbursdalen. Den nye 420 kV-kraftlinja Bærum–Oslo var planlagt og omsøkt som luftspenn av Statnett, men beboerne i området protesterte. Resultatet var at Statnett trakk sin opprinnelige søknad og søkte i stedet om underjordisk kabling – anslått til en kostnad mellom 5 og 7 milliarder for en strekning på 11 kilometer. Med andre ord en 10 ganger større kostnad enn dverggås-kostnadene i Finnmark.
Vi avrunder dette innlegget med enda et sitat fra Samuelsen: «Det er snakk om naturvern, noe vi selvsagt alle er for, men jeg tror det er vindkraftutbygging i øst som trigger det meste av denne motstanden, sier han.»
At Samuelsen er for naturvern, er en gledelig nyhet. Han har også rett i at omtalte kraftlinje sin funksjon er å frakte ny vindkraft fra Øst-Finnmark til Melkøya. Kanskje kan kraftbehovet på Melkøya løses på andre måter, og dermed bortfaller argumentet for denne nye firefeltsveien for frakt av vindkraft fra Øst-Finnmark til Melkøya.
Med bakgrunn i naturmangfoldloven har dverggåsa egen forskrift som forbyr forringelse av dens funksjonsområder. Vi står fast på kravet om at dispensasjonsvedtaket fra Miljødirektoratet oppheves, jamfør vår klage av 13. april 2026 ved advokat Larsen, og at den rike staten Norge har råd til å la dverggåsa leve.
For Naturvernforbundet Finnmark:
Kjell M. Derås – leder
Camilla Betten – styremedlem
På bildet: Dverggås på Valdakmyra i Porsanger. Foto: Ingar Jostein Øien, BirdLife Norge
Også delt i media
Ságat:
Oppfordrer «den tidligere krafttoppen» Samuelsen til lovbrudd og dverggås på billigsalg?