Den 10. september i år la Finnmarkskommisjonen fram sin rapport om bruks- og eierrettigheter i Tana/Tanafjorden.  

Et spørsmål om rettigheter

«Spørsmålet i saken er om befolkningen som bor ved Tana fjorden, inkludert den delen av fjorden som ligger i Gamvik og Berlevåg kommuner, og den øvrige befolkningen i Tana kommune har andel i en særrett til fjordfiske i Tanafjorden med sidefjorder, og til sjølaksefiske med faststående redskap.» (Fra rapportens kap. 24.1)

Finnmarkskommisjonens konklusjon

«Befolkningen som bor ved Tanafjorden, inkludert den delen av fjorden som ligger i Gamvik og Berlevåg kommuner, og den øvrige befolkningen i Tana kommune har med grunnlag i bruk i alders tid ervervet en kollektiv særrett i form av en fortrinns rett til alminnelig fiske i Tanafjorden med sidefjorder. … Rettighetshaverkretsen er ikke nødvendigvis strikt avgrenset til den nevnte gruppen. Det kan for eksempel tenkes at også fiskere fra Gamvik og Berlevåg som ikke er bosatt ved fjorden kan ha andel i fortrinnsretten dersom de for eksempel har drevet hjemmefiske eller liknende fiske med passive redskaper i den ytre delen av Tanafjorden.

Fremtidige reguleringer kan ikke frata rettighetshaverne den reelle muligheten til å utøve retten, eller den nødvendige tilgangen til de fjordressursene som retten forutsetter. Rettens karakter gir også rettighetshaverne krav på medbestemmelse i forvaltningen av de ressursene og arealene som er nødvendige for rettens utøvelse.» (fra pkt. 24.9 – oppsummerende konklusjon).

Tidligere krav om fjordfredning

Fra rapportens pkt. 24.3.5:
«… Fra slutten av 1950-tallet var det omfattende protester fra fiskere i samtlige fjordområder i Finnmark mot at fiskerimyndighetene tillot rovdrift på deres livsgrunnlag, i form av fiske med større fartøy med not og snurrevad.»

Det opplyses videre at det ble satt fram krav om «fjordfredning», «vanligvis i betydningen forbud mot aktive redskaper på de lokale torskestammenes gyteplasser i gyteperioden.»

To kommentarer til rapporten

Finnmarkskommisjonens rapport om Tana/Tanafjorden har vakt stor interesse. Vi deler utdrag fra to av mange kommentarer som har vært publisert i media siden rapporten ble lagt fram.

Line Kalak og Øyvind Ravna, Høgskolelektor i rettsvitenskap ved Sámi allaskuvla og Professor i rettsvitenskap UiT Norges arktiske universitet:

Fjordene kan ikke behandles som ledige arealer
«Oppdrettsanlegg, dumping av gruveavfall og andre utbygginger kan beslaglegge tradisjonelle fiskeområder, skade gytefelt og ressursgrunnlag eller fortrenge fjordfiske og sjølaksefiske. Slike inngrep kan dermed berøre rettigheter som allerede eksisterer, selv om de ennå ikke er kartlagt eller anerkjent.

En kommunal arealplan avgjør ikke de underliggende privatrettslige rettighetsforholdene. At et område er satt av til et bestemt formål i en plan, eller at et tiltak får en offentlig tillatelse, betyr derfor ikke at eksisterende fiskerettigheter kan settes til side. En rett til fiske kan ikke planlegges bort uten at det utløser et erstatningsrettslig ansvar.

Der det er konkrete holdepunkter for at lokale eller kollektive rettigheter kan foreligge, må myndighetene undersøke forholdet før det treffes beslutninger som kan skade eller fortrenge bruken. Det gjelder særlig når tiltakene kan få varige eller irreversible følger for fjorden og fiskeressursene, og dermed ikke-kartlagte rettigheter.»

(Hele innlegget: Tanafjorden viser at finnmarksfjordene ikke kan disponeres som om de er rettighetsløse)


Stein Torger Svala, journalist i Ságat:

Nok en rapport er ikke målet

«Kystfiskeutvalget la frem sin innstilling i 2008. Det kom senere lovendringer og tiltak. Å hevde at ingenting har skjedd, ville være feil. Men NIM opplyser at sjøsamenes kollektive rett til fiske fortsatt ikke er lovfestet.

Staten har adgang til å regulere fisket og plikt til å beskytte bestandene. Det fritar ikke myndighetene fra å ta stilling til hvem som har rettigheter, og hvordan disse skal sikres når ressursene fordeles og fjordområdene disponeres. (…)

Fjordbygdenes fremtid kan ikke sikres gjennom stadig nye anerkjennende ord. Rettighetene må få betydning der fisket foregår.»

(Hele innlegget: Fiskerettigheter må bety noe)

Kan rapporten om Tanafjorden bidra til bærekraftig fjordforvaltning?

Lokale fiskerettigheter som innebærer at fjordfiskere får innflytelse over fiskeriene i sine nærområder, vil sannsynligvis bidra til forvaltning av fiskeressursene tilpasset småskala-fiske og ressursene i fjorden – med andre ord en bærekraftig fjordforvaltning.

Lenker til Finnmarkskommisjonens rapport

Hele kapittel 24 BIVDU i rapportens bind 2:
Rapport felt 7 – Tanafjorden – Bind 2

Oversikt over hele rapportens innhold (kapittel 1-60):
domstol.no/no/domstoler/annen/finnmarkskommisjonen/dokumenter/finnmarkskommisjonensrapporter/felt-7-tanatanafjorden/

Kortversjon av hele rapporten:
kortversjon-av-rapporten.pdf

Andre lenker

Kystfiskeutvalgets innstilling: NOU 2008: 5

NIM – Norges institusjon for menneskerettigheter: Temarapport 2016 – Sjøsamenes rett til sjøfiske – Norges institusjon for menneskerettigheter

Irene Dahl og Endalew Lijalem Enyew, UiT, 2025:
Sjøsamenes rettigheter til fiske i det tradisjonelle samiske bosettingsområdet: En sammenstilling av det eksisterende kunnskapsgrunnlaget. 

Bivdu – en sjøsamisk fiskeriorganisasjon som er sentral i kravet om fiskerettigheter i Tana