Klima- og miljødepartementet har invitert organisasjoner, næringsaktører, laksefiskere og andre interesserte til å delta på innspillsmøte om arbeidet med ny stortingsmelding om villaks, sjøørret og sjørøye. Møtet ble arrangert den 8. okt. 2026.

Det ble også åpnet for skriftlige innspill om stortingsmeldingen, «og hvilke tiltak som kan gjennomføres for å bedre tilstanden for villaks, sjøørret og sjørøye.»

Departementets problembeskrivelse

Klima og miljødepartementet delte nyheten om ny stortingsmelding om laks, sjøørret og sjørøye den 01.07.2026.

«Villaksen står i fare for å forsvinne, og sjøørreten og sjørøya sliter. Regjeringen vil nå starte arbeidet med en ny stortingsmelding som ser på alle sektorer som påvirker villaks, sjøørret og sjørøye, og hvilke tiltak som kan gjennomføres for å bedre statusen for disse artene.

– Villaksen er noe av det som gjør Norge til Norge, og det er viktigere enn noen gang at vi får til en styrket satsing på villaks, sjøørret og sjørøye for å bevare disse artene for fremtiden. Denne stortingsmeldingen skal bidra til å identifisere alle truslene som påvirker laksefiskene, og samtidig stake ut en retning for hvordan vi kan unngå at lakse- og ørretfisket blir noe som hører fortiden til, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

De siste årene er det registrert rekordlave antall laks i elvene over hele landet. Tilstanden til sjøørret og sjørøye er dårlig og til dels mangelfullt kartlagt. Disse fiskeartene påvirkes av en rekke faktorer i løpet av livsløpet, både i elv og i sjø.

Til tross for at det er innført store begrensninger i fisket, har det ikke vært nok til å snu den negative utviklingen for laksebestandene. Det er derfor behov for en helhetlig gjennomgang av truslene som påvirker laksefiskene, slik at det kan settes inn målrettede og effektive tiltak for å styrke disse bestandene.

Klima- og miljødepartementet starter nå arbeidet med en stortingsmelding om villaks, sjøørret og sjørøye. Det legges opp til en åpen og inkluderende prosess, hvor alle interesser kan komme med sine innspill til meldingsarbeidet.

Stortingsmeldingen vil vurdere det samlede påvirkningsbildet for disse laksefiskene, men konkrete tiltak for å redusere påvirkningen fra lakselus og rømt oppdrettslaks skal følges opp i arbeidet med Havbruksmeldingen. Stortingsmeldingen skal også unngå tiltak som vanskeliggjør utvikling av ny kraftproduksjon.– Norske laksebestander er på et historisk lavt nivå, og det er foreløpig ingen tegn til bedring til tross for at vi har innført store begrensninger i fisket de siste årene. Nå er tiden inne for å løfte blikket og bedre forstå hva som truer livet til villaksen, sjøørreten og sjørøya. Derfor setter vi nå i gang arbeidet med en stortingsmelding, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.»

Tema i vårt innspill

I vårt innspill har vi pekt på behovet for å ta tak i de omfattende problemene oppdrettsnæringen skaper for laks, sjøørret og sjørøye (og andre fiskearter). Blant andre tema i innspillet er behovet for økosystembasert forvaltning og et bredt kunnskapsgrunnlag, makt og avmakt, spørsmålet om fiskerettigheter, Havbruksfondets rolle, og bestemmelsen om nasjonale laksefjorder.

Konklusjon

• Oppdrett. De omfattende forandringene som oppdrettsanlegg utgjør, må vurderes opp mot fjorder som et helhetlig økosystem, som henger sammen med elver og hav, og som er viktig for annen bruk, og særlig for fiskerinæringa (inkludert sjølaksefiske) og mataukfiske. Overgang til lukka oppdrettanlegg er nødvendig for å bedre tilstanden for villaks, sjøøret og sjørøye. Vi støtter Bivdus krav om at åpne oppdrettsmerder må fases ut fra 1. januar 2030.
  
• Næringsgrunnlaget i havet. Det må framskaffes kunnskap som kan belyse denne problemstillingen: «Laksens næringsgrunnlag i havet må hensyntas da store mengder laks i sjøfasen forsvinner uten at forvaltningen kan forklare hvorfor.» (Bivdu).
  
• Kunnskapsgrunnlaget. Kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med stortingsmeldingen må bestå av både forskningsbasert og tradisjonell/lokal kunnskap. Man må legge til grunn kunnskap om både natur, kultur og samfunn, og også konsekvenser av dagens forvaltning av de aktuelle fiskeartene for helse og livskvalitet.
  
• Rettigheter. Det må tas høyde for lokale fiskerettigheter (jf. Finnmarkskommisjonens rapport om Tana/Tanafjorden). Fiskerettigheter som innebærer at lokal innflytelse over fiskeriene nærområder, vil sannsynligvis bidra til forvaltning av fiskeressursene tilpasset småskala-fiske og ressursene i fjorden – med andre ord en bærekraftig fjordforvaltning som hensyntar både fiskeressurser og lokalsamfunn.
  
• Havbruksfondet. Konsekvenser av et slikt fond for å få kommuner til å avgi arealer til oppdrett må drøftes, og prinsippet om en rettferdig byrdefordeling som inkluderer innlandsområder må legges til grunn.
  
• Nasjonale laksefjorder. Status for denne ordningen må utredes, med utgangspunkt i formål og praktisering.
  
• Verdier. Vi anbefaler at det i arbeidet med stortingsmeldingen legges til grunn en forståelse av verdier i vid forstand, slik Naturavtalen legger opp til.
  
• Demokratisering. Makt-avmaktdimensjonen må drøftes for å skaffe et bedre grunnlag for å foreslå og gjennomføre tiltak for å bedre tilstanden for laks (såkalt villaks), sjøørret og sjørøye). Det er behov for kunnskap om hvem som har muligheter og ressurser til å påvirke forvaltningen av nevnte arter, og hvem som blir hørt. Herunder må spørsmålet om konsultasjonsrett for den sjøsamiske fiskeriorganisasjonen Bivdu innfris.
  
  Også flere organisasjoner må lyttes til i arbeidet med å fremme «hvilke tiltak som kan gjennomføres for å bedre tilstanden for villaks, sjøørret og sjørøye.»

Hele innspillet kan leses her:

På bildet: Klima- og miljøminister Sigrun Aasland.
Foto fra Klima og miljødepartementets invitasjon til innspillsmøte. I invitasjonen finner man link til nett-TV fra møtet, som fortsatt er tilgjengelig ( i hvert fall pr. 15.10.2026).

Inviterer til innspillsmøte om ny stortingsmelding om villaks – regjeringen.no

---

---

[1] Ny stortingsmelding om villaks, sjøørret og sjørøye – regjeringen.no