Til: Miljødirektoratet

Uttalelse:

Søknad om endring i tillatelse til STS oljeomlasting i Sør-Varanger
 

1 Innledning

Vi har i flere høringsrunder gitt innspill om den risiko som er forbundet med omlasting av oljeprodukter i fjordsystemet Bøkfjord/Korsfjord/Neiden og peker på argumentene i disse.
Mange av de uavklarte faktorer vi tidligere har pekt på er fremdeles like uklare.
Samtidig er rammebetingelsene for ivaretakelse av vannkvalitet og hensynet til naturmangfold skjerpet i Vanndirektivet og Naturmangfoldloven.

Vårt hovedpoeng er at det fremdeles ikke er påvist at aktiviteten kan gjennomføres uten risiko for Norges østligste nasjonale laksefjord. I lys av den økte trafikk i fjorden, også i forhold til flere aktører i oljeomlasting, er det økt kollisjons-, utslipps- og eksplosjonsfare i forhold til den situasjon som er utredet. Kravene i Vannforvaltningsdirektivet og Vannforvaltningsplanen setter større krav til tidligere og forbyr aktivitet som kan redusere vannkvaliteten.

Vi har på denne bakgrunn vanskelig for å se at det kan være grunnlag for å dempe på de krav som er gitt for oljeomlasting i den nasjonale laksefjorden, og mener disse ikke kan innfris.

2 Drøfting

2.1 Bakgrunn

Den nordatlantiske laksen er gitt en særlig beskyttelse med bakgrunn i dens truede stilling. I en nasjonal laksefjord skal det ikke tillates aktivitet som kan representere en risiko for laksestammen. Fremlagt dokumentasjon fra SFT og høringspartene viser klart at omlasting representerer en risiko – også for laksestammen. 

Alle petroleumsproduktene det er aktuelt å laste om representerer en risiko, men når det gjelder problemer på overflaten og langs strandkantene så stiller råoljen i en særklasse. Det betyr at gjeldende søknad kan gi betydelig større konsekvenser enn de aktiviteter det tidligere kun er gitt begrensede tillatelser til – og der departementet har henvist aktiviteten til andre områder.

2.2 Miljø

Vi kan ikke se at det er lagt frem tilstrekkelig forskning for å bevise at olje ikke representerer en fare eller en hindring for laks. Den representerer dermed en risiko for laksestammen i Bøkfjorden. For fuglefaunaen er råolje definitivt en langt større utfordring enn den type olje som tidligere har vært lastet om i området.

Oljeomlasting vil medføre risiko for en rekke arter i fjorden. Dette er påvist fra mange hold. Når det gjelder rødlistearter og nasjonale ansvarsarter har Norge et globalt ansvar for å sikre disse mot risiko. Dette ansvar må vi ta alvorlig, og det taler sterkt mot å innvilge søknaden.

Virkningen av oljeomlasting i forhold til avgasser og støy må påregnes å virke inn på dyreliv på land, inkludert for reindrift som en naturbasert næring i området. Vi kan ikke se at dette er lagt frem noen undersøkelser eller vurderinger på dette.

Vi finner også grunn til å bemerke at det er kommet en rekke klager på støy i forbindelse med tidligere omlastinger i fjorden.

Vi vil også peke på mangelfull utredning av risikoen for Korsfjorden og Munkefjorden. Omlastingsstedet er svært nære den betydelige lakseelva Neiden, og gruntvannsområdet og Naturreservatet på Mikkelsnes. De sistnevnte er en særdeles viktig lokalitet for sjø- og vadefugler og vil ved et uhell under omlasting bli utsatt for en unødig stor risiko. Utslipp av olje vil også kunne true viktige og sårbare flokker av sjøfugl både i Bøkfjorden og i Varangeren.

2.3 Sikkerhet og risiko

I Bøkfjord/Neiden vil konsekvensen ved et utslipp kunne bli stor. Selv med lav sannsynlighet har vi en høy risiko og en høy pris å betale hvis noe går galt. Faren for sammenstøt mellom skip under FSO er tidligere blirr fremstilt som neglisjerbar. Vi har registrert at supertankeren/lagringsskipet Belokamenka (som også har vært i Bøkfjorden) – ble pårent og skadet under FSO-operasjon. Det anser vi som et bevis på at i hvert fall denne risikoen er undervurdert.

Korsfjorden har stedvis sterk strøm, spesielt i vestre deler, og i forbindelse med tidevannsstrøm i Sør-Leirvågen. Det gir økt risiko ved operasjoner i en smal fjord. Det må også forventes at isflak som kan komme med strømmen vil representere en fare for lensene. Vi kan ikke se at det er godtgjort at en ved omlasting i dette området vil ha tilstrekkelig varslingstid til å kunne avbryte omlastingsoperasjon hvis is kommer ut i fjorden her. Vi har heller ikke sett dokumentasjon på at det nå er tilgjengelig lenser som er sertifisert for bruk under isforhold.

Vi vil til slutt sitere St.prp.: ”Beskyttelsesregimet for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder skal sikre villaksen en særlig beskyttelse. Regimene åpner likevel for nye tiltak og aktiviteter dersom disse ikke medfører økt risiko for de laksebestandene som skal beskyttes. Regimene bygger derfor på den grunnleggende forutsetningen at summen av endringer i aktivitetene i vassdragene og fjordområdene over tid ikke skal medføre økt, men snarere redusert risiko for villaksen.” Og videre: ”Det må også tas hensyn til manglende kunnskap, for eksempel om langsiktige konsekvenser av et utslipp for villaksen. Føre-var-prinsippet skal derfor legges til grunn ved manglende kunnskap.”
Stortinget har altså besluttet at tiltak som øker risikoen ikke skal tillates, og at hvis en er i tvil om virkningen så skal en la vær. Konsekvensanalysen sier klart at aktiviteten representerer en risiko.

3 Konklusjon

Vi kan ikke se at det er lagt frem dokumentasjon på at lemping på de gitte vilkår er forsvarlig.

Når det gjelder en nasjonal laksefjord er ikke begrepet ”akseptabel risiko” relevant – i en slik fjord skal laksestammen ikke utsettes for risiko. Den omsøkte aktivitet representerer også en risiko for svært viktige vann- og sjøfuglområder og det må også forventes ulemper for dyreliv og tamreindrift på land.

Skip-til-skip-omlasting innebærer for høy risiko og bør ikke tillates i en nasjonal laksefjord, spesielt ikke så langt vest i fjordsystemet. Hvis slik omlasting likevel tillates som et midlertidig tiltak mens landbasert omlasting etableres, så må det gis en kort og definitiv tidsgrense for hvor lang tid slik aktivitet kan tillates. Kravene om å unnlate omlasting i isforhold, og ift å unngå den mest sårbare sesongen bør opprettholdes. Erfaring fra tidligere omlastingsoperasjoner viser at sikkerhetskrav blir neglisjert og det bør peke mot en skjerping av aktsomhetskravet i forhold til slik virksomhet.

Tillatelsen bør ikke endres slik at en på noen måte lemper på kravene til sikkerhet.

Gunnar Reinholdtsen
Naturvernforbundet i Sør-Varanger

P.s.: Vedlagt tidligere uttalelse til SFT om oljeomlasting i Bøkfjorden