Automatisk dispensasjon for skuterkjøring?
Naturvernforbundet sendte 03.05.2012 brev til Fylkesmannen i Finnmark og spurte om grunnlaget for at det blir gitt dispensasjon til så godt som alle som søker om å få kjøre skuter etter at løypene skal være stengt på våren.
Fylkesmannen i Finnmark
SPØRSMÅL OM HJEMMELSGRUNNLAG FOR DISPENSASJON
Vi stiller oss noe undrende over den måten et forbud i Forskrift FOR 1988-05-15 nr 356 håndteres av Fylkesmannen i Finnmark (ref tilsendt dokumentasjon). Det vi reagerer på er en dispensasjonspraksis som etter vårt syn tilsidesetter lovens påbud om stengning av scooterløyper om våren. Vi ønsker å grunngi dette, og ønsker svar fra Fylkesmannen på noen spørsmål i denne saken.
Vi aksepterer selvsagt at det er rom for å bruke skjønn, og at det kan gis dispensasjon når lovens premisser for dette er tilfredsstilt. Men når det bestandig gis dispensasjoner, så er det ikke unntaket, men det som er forbudt er blitt til en regel. Kan Fylkesmannen være fornøyd med en slik lovanvendelse? Og tilfredstiller den kravene i lov og forskrifter?
I iht forskriftens § 9 første ledd, jfr § 4 er motorferdsel forbudt i tidsrommer fra og med 5. mai til og med 30. juni. Slik vi leser dette kan unntak fra forbudet iht § 9 andre ledd kun gis «i spesielle tilfeller».
Forskriftene presiserer også at «loven har en intensjon, og hensynet bak motorferdselforbudet er sterke».
Til sammen peker dette mot at lovgiver har lagt terskelen for dispensasjoner høyt.
Vi mener at de naturlige variasjoner i snedybde og tid for vårsmeltinga neppe kan kvalifisere som «spesielle tilfelle» i forskriftens forstand. At et enkelt år kan være spesielt kan vi akseptere, men at alle år kan karakteriseres som «spesielle tilfeller» er vanskelig å akseptere.
Arter som trenger beskyttelse mot forstyrrelser fra menneskelig aktivitet har uansett en lang og slitsom vinter bak seg, og det meste av dyrelivet er inne i en periode der forplantning og yngelpleie gjør dem ekstra sårbare. Disse prosessene må uansett gå etter» kalenderen» for sommeren har også en ende og da skal yngelen være levedyktig.
I skrivet fra fylkesmannen til kommunene Sak 2012/82 22.02.2012 er det ikke presisert i listen over momenter søknaden skal inneholde, at søknaden må redegjøre for de spesielle forhold som en mener hjemler en dispensasjon. Dette er egnet til å karakterisere dette kravet som mindre viktige enn de krav som er listet, og det kan ikke være i henhold til intensjonen bak lov og forskrift, all den stund et forbud er nedfellt.
Vi vil be Fylkesmannen om å svare oss på følgende spørsmål med bakgrunn i Sak 2012/82 22.02.2012:
· Hva legger Fylkesmannen til grunn når en skal vurder om den aktuelle søknad har dokumentert et «spesielt tilfelle»?
· Krever Fylkesmannen at Naturmangfoldloven er avveid mot andre viktige samfunnsinteresser?
· Krever Fylkesmannen at det fremleggelse vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og
økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger?
· I hvor mange år etter hverandre kan den samme situasjon kalles for spesiell?
Gunnar Reinholdtsen
Naturvernforbundet i Finnmark