Naturvernforbundet – lovens forlenga arm?

Naturvernforbundet anmeldte i 2006 Tana kommune til politiet for å ha gitt dispensasjoner i strid med motorferdselsloven. I anmeldelsen heter det:

«Tana kommune har gjennom flere år ført en dispensasjonspraksis som Fylkesmannen i Finnmark gjentatte ganger har slått fast at ikke er i samsvar med motorferdselloven. Dette gjelder både sommer- og vinterdispensasjoner. Sommerstid dreier det seg om dispensasjoner i forbindelse med jakt, fiske og bærplukking, samt til gamme. Vinterstid er det dispensasjoner for kjøring i forbindelse med garnfiske under isen, samt snarefangst etter rype.»

Etter fem år skal så saka komme opp for retten, men like før det skulle skje henlegger politiet saka «etter bevisets stilling». Tidligere leder i Naturvernforbundet i Finnmark, Dag Elgvin, skriver 14.06.2011 et innlegg til avisene der han beklager henleggelsen. Her skriver han blant annet: «Politikerne hørte ikke på politiet. De innvilget ca 200 barmarks-dispensasjoner til matauk i fjor sommer. Naturvernforbundet klagde på 13 av dem.»

Her er vi ved kjerna i saka. Det ulovlige som Tana kommune har gjort er å anerkjenne matauk som grunnlag for motorferdsel i utmark. Eller mer presist, det ulovlige er å anerkjenne høsting for eige bruk, for bytting med familie, naboer og venner, eller salg i smått uten at man når opp til kravet om 50000 kroner i inntekt registrert ved likningskontoret. Kommersiell høsting er et verdig formål, naturalhusholdning er mindreverdig. Det er denne tolkinga av motorferdselsloven som Naturvernforbundet har stilt seg som iherdig forsvarer av. Det er denne kampen fra Naturvernforbundets side som har ført forbundet på kollisjonskurs med store deler av befolkninga i indre Finnmark og ført til stor skepsis mot forbundet i samiske miljø.

Det er ikke uenighet om at motorferdsel bør reduseres, både til lands, til vanns og i lufta, både på veg og i utmark. Det er heller ikke uenighet om at det i enkelte kommuner blir gitt ei rekke dispensasjoner som ikke burde vært gitt. Striden går på om skillet skal gå mellom kommersiell høsting og matauk, eller «kulturbasert høsting» som noen kommuner kaller det. Spørsmålet er om folk som i alle år har høsta naturen på sine tradisjonelle områder ikke skal ha mer rettigheter enn turister.

Mens gruveindustrien, oppdrettsnæringa, kraftutbyggere og oljenæringa får full statsstøtte til å rasere livet og naturen i Finnmark og i Barentshavet, har Naturvernforbundet i Finnmark i mange år lagt hovedvekta på å bekjempe motorferdselsdispensasjoner til samiske utmarksbrukere. Allerede i 2009 protesterte Naturvernforbundets lokallag i Guovdageaidnu på denne politikken, og vi hadde inntrykk av at vi fikk i alle fall delvis støtte for kritikken. Arbeidet med motorferdsel blei prioritert ned i forhold til andre oppgaver, og også dette arbeidet fikk et noe annet perspektiv i forbindelse med fylkesprosjektet for redusering av skader ved motorferdsel. Samtidig har Naturvernforbundet tatt opp til diskusjon spørsmål om samiske naturbrukstradisjoner, blant annet gjennom seminaret vårt i januar 2011.

Våren 2011 blir vi så innhenta av fortida, med at den 5 år gamle anmeldelsen blir henlagt. Anmeldelsen er inngitt på det grunnlaget Naturvernforbundet i Finnmark sto på i 2006. Med å anke henleggelsen, vil Naturvernforbundet sette seg tilbake på det standpunktet man hadde dengang. Dette vil bli ei stor sak i media i fylket, det vil igjen bli motorferdselsdispensasjoner som Naturvernforbundet blir kjent for. Dette er uheldig både på grunn av innholdet i saka, og fordi denne saka strir med den prioriteringa fylkesstyret har gjort på årsmøtet. Fylkesstyret har vedtatt å utarbeide nye retningslinjer for arbeidet med motorferdsel. Med ei anke av Tana-saka vil man ikke lenger stå fritt til å revurdere motorferdselsarbeidet, da har man låst seg fast til linja med å anmelde kommuner for dispensasjoner til matauk.

Det er derfor bra at fylkesstyret 14.06.2011 vedtok å ikke anke henleggelsen. Men det hjelper nokså lite når Naturvernforbundet sentralt tar over saka og anker uavhengig av fylkeslaget. Da vil saka komme opp igjen, og Naturvernforbundet vil igjen bli stående som motstanderen av samiske utmarksbrukere.

Motorferdsel er et spørsmål om fysisk belastning på naturen, men minst like viktig er motorferdselens virkning som forurensingskilde lokalt og globalt. Naturvernforbundet bør arbeide for å redusere både lovlig og ulovlig motorferdsel, til lands, til vanns og i lufta, på og utafor veg. Men det bør ikke skje ved ensidig å rette skytset mot ei gruppe av utmarksbrukere og mot kommuner som har en annen lovfortolking og rettsoppfatning. Forbundet bør både arbeide for holdningsendringer og for lover og økonomiske styringsmekanismer som reduserer motorferdselen, både i og utafor næring. Lovverket må først og fremst ta sikte på å forby unyttig kjøring, når det gjelder nyttekjøring, må man først og fremst arbeide for å utvikle og stimulere alternativer.

Her er noen forslag til paroler for Naturvernforbundet som tar opp andre sider ved motorferdsel som man så langt i liten grad har tatt tak i:

– Rekreasjonskjøring er ikke rekreasjon!

– Motorsport er ikke sport!

– Forbud mot lystbåter med mer enn 25 hk!

– Vektgrense på personbiler, forbud mot SUV-er!