Modig oppgjør med lovstridig praksis

”Det handler om å verne naturen mot unødvendig belastning fra barmarkskjøring, spesielt i sårbart terreng”, skriver Altaposten og fortsetter:

”Buljo er og har i sak etter sak vært opptatt av å følge motorferdselslovens bokstav og intensjon, men har altså havnet i mindretall. Resultatet har vært en gjennomført uryddig holdning til loven fra Kautokeino kommune, noe også Naturvernforbundet har påpekt og dokumenter en rekke ganger. Tilsynelatende uten at det har gjort særlig inntrykk.”

Altaposten tror likevel det er mulig å finne fram til en fornuftig og forutsigbar praksis i forhold til barmarkskjøring og konkluderer slik: ”En liberalisering gjør kanskje alt enklere i dag, men ikke for fremtidige generasjoner som også vil drive med reindrift og fiske i utmarka. Da synes vi det er paradoksalt at enkelte har ment at paragrafene i ILO-konvensjonen beskytter urfolks rett til å ødelegge egen natur. Det gjør den selvfølgelig ikke. Urfolk er først og fremst kjent for å lytte til naturen og forstå viktigheten av å være en medspiller.”

Les Altapostens leder

Temaside: Motorferdsel i utmark

Altaposten leder 14.12.2005:

Modig oppgjør

Reindriftsutøver Anders S. Buljo tar et modig oppgjør med de som tror det er greit å bryte loven og ødelegge naturen under dekke av samisk naturutøvelse.

Buljo er representant i utmarksutvalget for flyttsamelista og har i sak etter sak vært opptatt av å følge motorferdselslovens bokstav og intensjon, men har altså havnet i mindretall. Resultatet har vært en gjennomført uryddig holdning til loven fra Kautokeino kommune, noe også Naturvernforbundet har påpekt og dokumenter en rekke ganger. Tilsynelatende uten at det har gjort særlig inntrykk.

Buljos oppgjør er modig. Selv om han i likhet med Heaika Skum møtes av trusler for sine ytringer, har han en prinsippfast holdning til disse spørsmålene. Det handler om å verne naturen mot unødvendig belastning fra barmarkskjøring, spesielt i sårbart terreng. I tillegg er det grunnlag for å hevde at det finnes bra med åpne barmarksløyper i Kautokeino kommune, ikke minst i forhold til næringsutøvelse. En lemfeldig disp-praksis, basert på hvem som kjenner hvem, skaper kun urettferdighet og mangel på forvaltning på naturens premissen. Like viktig er det selvfølgelig at reindrifta selv medvirker til en selvjustis på dette området, noe Buljo også tar med i sine betraktninger.

Sametinget har i liten grad tatt tak i disse problemstillingene. Derfor synes vi det er flott at også Per A. Bæhr tar til orde for å skape et forutsigbart og forsvarlig regime. Selv om det er motorferdselsloven som regulerer disse forholdene, mener Bæhr at også Finnmarkseiendommen som forvalter av landområdene har mulighet til å legge premissene. Bæhr blir èn av seks representanter i Finnmarkseiendommen.

Vi tror det er mulig å finne fram til en fornuftig og forutsigbar praksis i forhold til barmarkskjøring. En liberalisering gjør kanskje alt enklere i dag, men ikke for fremtidige generasjoner som også vil drive med reindrift og fiske i utmarka. Da synes vi det er paradoksalt at enkelte har ment at paragrafene i ILO-konvensjonen beskytter urfolks rett til å ødelegge egen natur. Det gjør den selvfølgelig ikke. Urfolk er først og fremst kjent for å lytte til naturen og forstå viktigheten av å være en medspiller.