Naturvernforbundet og Natur og Ungdom vil med dette komme med våre innspill til
regjeringens arbeid med en mineralstrategi for Norge. Vi vil vise til tidligere kontakt om
emnet, i form av brev den 8.juli 2011, møte med statssekretær Rikke Lind den 27. februar,
oversendelse av rapporten Naturmangfold 2020 den 23.12. 2011, samt våre høringsuttalelser
til søknadene for reguleringsplan og utslippstillatelse for Engebøfjellet, Nussir og Syd-
Varanger og høringssvar til forslag om innføring av EUs direktiv 2006/21/EF den 10. juni
2011.

Bakgrunn
Norge er på vei inn i en periode med åpning av nye gruveprosjekter. Det er positivt at
regjeringen vil lage en strategi for mineralutvinning. Denne industrien kan framskaffe
mineraler som samfunnet trenger. Samtidig må det legges en strategi som tar høyde for at
dette er ikke-fornybare ressurser og at gruvedrift kan ha store miljøkonsekvenser. Strategien
som lages må være kunnskapsbasert og ha høye miljøambisjoner. Ved tidligere
gruveprosjekter har miljøkunnskapen vært mindre, men nå har vi sjansen til å styre
utviklingen i denne næringen i riktig retning i årene som kommer. Mineralstrategien må ha
som ambisjon at Norges gruveindustri skal være verdens reneste og at vi er i forkant med å
utvikle miljøvennlig gruveteknologi.
De siste årene har det vært store diskusjoner om konkrete gruveprosjekter der selskapene
ønsker å legge gruveavgangen i sjødeponi i lokale fjorder. Naturvernforbundet og Natur og
Ungdom er ikke motstandere av gruvedrift, men mener at sjødeponi ikke skal tillates. Som en
følge av dette har mange av våre innspill i debatten handlet om sjødeponi, men vi vil
vektlegge at det også er en rekke forhold og miljøkonsekvenser ved gruvedrift som må
behandles grundig.
Norge må ta bedre vare på eget naturmangfold. 2398 arter og 40 naturtyper er truet, og det
gjøres i dag ikke nok for å snu utviklingen. Den internasjonale konvensjonen om biologisk
mangfold (CBD) sier at alle land må ta bedre vare på naturen, og i 2010 bidro Norge til å heve
og konkretisere ambisjonene for hva som må gjøres for at dyr og planter ikke skal gå tapt. I år
skal regjeringen møte resten av verden til nye forhandlinger under konvensjonen, og et viktig
fokus er marin natur og kystnatur. I en rapport fra Naturvernforbundet i 2011 om hvordan
Norge skal følge opp disse ambisjonene var ingen tillatelser til nye utslipp av avfall og
miljøgifter som skader fjordene og havmiljøet en av våre prioriterte anbefalinger. I tillegg til
CBD fikk Norge i 2009 en ny naturmangfoldlov med ambisiøse mål for bruk og vern av norsk
natur.
Vannrammedirektivet, som er juridisk bindende for Norge med sine minimumsrammer, er
svært komplisert. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom leser det imidlertid slik at gruveindustri basert på bruk av fjordene for utslipp av gruvemasser med og uten kjemikalier
er i strid med flere sentrale artikler. Det er ikke tilstrekkelig å bruke Vannrammedirektivet
som en rettledning for vurdering sammen med andre former for vurdering av inngrep.
Direktivet er førende for norske vedtak. Vi ser tillatelse til nye sjødeponi fra gruver, eller
vesentlig utviding av eksisterende sjødeponi, som brudd på Vannrammedirektivets artikler 1
og 4.7. Tilsvarende vil det dersom man ikke gjennomfører gradvise innstramminger i
eksisterende utslipp av gruvemasse til sjø, med forpliktende tidsplan om å avslutte utslippene
innen rimelig tid, være brudd på Vannrammedirektivets artikler 1 og 4. Vi vil også peke på at
Vannforskriftens § 12 ser ut til å være i strid med Vannrammedirektivet når forskriften under
visse vilkår kan tillate nye inngrep som senker tilstandsklassen for alle vannforekomster fra
”meget god” til ”god”, mens Vannrammedirektivet bare tillater dette for overflatevann.
Ettersom grunnvann kan bli sterkt påvirket gjennom avrenning fra gruvedrift, er det vesentlig
at det er Vannrammedirektivets regelverk som blir nytta.

Kunnskap om konsekvenser for naturen
Arbeidet med kartlegging av norsk natur har skutt fart de siste årene, men Norge ligger
fortsatt et stykke bak land som Sverige, og det er store hull i kunnskapen. Vi kjenner omtrent
41.000 norske arter, men estimater tilsier at det finnes omtrent 55.000. Arbeidet med norske
naturtyper har også vist at det er behov for mer kunnskap: hvor naturtypene er, hvordan de
varierer og hvilke arter som lever der. I marine områder er utfordringene i forhold til
kunnskapsnivå store. MAREANO, det statlige kartleggingsprogrammet av norske kyst- og
havområder, er svært viktig for den eksisterende kunnskapen, men det er fortsatt store hull.
Naturtypen fjord står sammen med flere andre på den norske rødlista for naturtyper som følge
av kunnskapsmangel og kan med bedre landskapsgrunnlagville bli kategorisert som truet eller
nært truet.
Oppstart av nye gruveprosjekter er nok et argument som viser hvorfor det er viktig med en
bedre kartlegging av norsk natur og mer forskning på konsekvensene av menneskelige
inngrep. I tillegg må det gjøres et grundig faglig arbeid i konsekvensutredningene for
konkrete prosjekter. Dette er er avgjørende for å oppfylle naturmangfoldlovens krav i kapittel
2 og særlig §§ 8 og 9 om kunnskapsgrunnlaget og føre var-prinsippet. Kravene til
konsekvensutredningene må heves og det må settes av tilstrekkelige ressurser til å gjøre gode
registreringer. Vi vil vise til brevet fra Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Nasjonalt
institutt for ernærings- og sjømatforskning og Mattilsynet til Fiskeri- og kystdepartementet
14.03.12 som gir en rekke råd til hvordan konsekvensutredningene kan bli bedre.
Tilrådningen frå Klima- og forurensningsdirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning i
Engebø-saken den 19.03.12 viste med all tydelighet at standarden må heves.

PRINSIPPER FOR NORSK GRUVEDRIFT
Langsiktig perspektiv
Mineralressurser er en ikke-fornybar ressurs, der uttak i tillegg kan gi miljøproblem.
Ressursene må bli forvaltet ut i fra dagens og framtidas behov. Vi må ha et tusenårig
perspektiv på hva vi tar ut i dag, og når vi tar ut mineral fra grunnen må ressursene bli utnyttet
best mulig. Som en del av konsesjonsprosessen må det også bli stilt spørsmål om hva
samfunnet har reelt behov for av slike ressurser, og om det er mulig med mer miljøvennlige
erstatninger.

Minimalisere naturinngrep
Det er vesentlig å velge driftsformer som gir minst mulig naturinngrep. Der det er praktisk
mulig, vil underjordsdrift som regel være å føretrekke framfor storskala dagbrudd og bort-
sprenging av fjelltopper. Miljøvern må ha forrang framfor ønsket om å ta ut heile forekomsten
i dag. Teknologiutvikling kan føre til at man i framtida kan ta ut resten med mindre
miljøskade.

Gruver uten avfall
Gruver uten avfall bør bli en nasjonal målsetting også i Norge. Her vil vi for eksempel vise til
Indias mineralstrategi fra 2008:”Zero waste mining will be the national goal and mining
technology will be upgraded to ensure extraction and utilization of the entire run-of-mines.”
India utvikler lovverk for å sikre at nye konsesjoner går i retning av dette prinsippet.

Avfallsminimering
Gruveavfall representerer et av de store miljøproblemene med gruvedrift, og minimering av
avfall må få vektlegges sterkt. Det er ikke tilstrekkelig med utredninger om god utnytting og
alternativ bruk dersom planene ikke gjennomføres. Det må bli stilt strenge vilkår til god
utnytting og alternativ bruk, som må starte samtidig med utvinningen. Gruveavgangen må
deponeres på en måte slik at ressurser som finnes i den kan utnyttes i framtiden. Sjødeponi
kan gjøre at ressursene blir tapt for alltid.

God utnytting av mineralene som tas ut.
Når man først har åpnet en gruve finmalt stein, må det være krav til også å ta ut andre
mineraler som er i små konsentrasjoner, selv om det ikke er lønnsomt.

Alternativ bruk av avgang og gråberg
Verdifullt materiale blir behandlet som avfall og skaper store miljøproblem i stedet for at
ressursene blir brukt til beste for samfunnet. Mineralstrategien må ha som en sentral målsetting å etablere et økonomisk og juridisk rammeverk som sikrer alternativ bruk av avgang og gråberg. Et eksempel er avgangen fra gruva på Stjernøya i Finnmark. Den er godkjent som kaligjødsel til økologisk landbruk, og kan dekke halvparten av kalibehovet i norsk landbruk, men blir i dag dumpet i Stjernøysundet. Avgangen fra Hustadmarmor kan dekke det norske behovet for landbrukskalk flere ganger, men store deler av den blir dumpa i Elnesvågen. Det som ikke dumpes brukes av landbruket.

Redusert utvinningstakt
Utvinningstakten for en gruve vil påvirke muligheten til avfallsminimering. Det er for
eksempel enklere å finne alternative bruksområder og større utvinningsgrad for en stor
andel av 2 millioner tonn i året enn for 6 millioner tonn.

Tilbakefylling
Det som er igjen etter god ressursutnytting og alternativ bruk, bør som hovedregel bli ført
tilbake i gruva gjennom seksjonering av gruven. Internasjonalt er dette rangert som beste
miljømessige teknologi. I Norge er hovedregelen at det ikke er tillatt med tilbakefylling.
Det må bli endra til en plikt til å vurdere driftsform med tilbakefylling.

Avfallsavgift som virkemiddel
Regjeringen bør innføre insentiver for å redusere avfallsmengden fra gruvedrift, og en form
for avfallsavgift er et mulig virkemiddel. Målet er bedre utnyttelse av avfallet og at forurenser
skal betale dersom tiltaket gjennomføres. Selskapene må ta med miljøkostnadene i sine
lønnsomhetsvurderinger. En avgift kan utformes på ulike måter, for eksempel som avgift på
deponering. Desto mer som deponeres, desto dyrere blir det. Ei avfallsavgift pr tonn som ei
gruve sender til deponi kan gjøre det økonomisk attraktivt å finne andre løsninger enn deponi,
basert på avfallsreduksjon. Avfallsavgiften kan gå til tilrettelegging, forskning med mer.
Alternativt kan man gjøre som Storbritannia, som har innført en avgift for de som skal ta ut
ye «jomfruelige» masser til for eksempel veibygging eller hus. En slik avgift slipper man om
man i stedet bruker «brukte» masser, fra for eksempel gruveindustrien. Eramet i Sauda har fått
solgt en del slagg til England som en følge av dette. Dette skaper et marked for avfallet.

Sjødeponi
Sjødeponi av masser fra gruvedrift er svært skadelig for naturen i havet, og både miljø-, mat-
og fiskerimyndigheter har advart om konsekvensene. Alt liv på havbunnen under deponiet vil
forsvinne, og kjemikalier og partikler i massene kan virvles opp og skade fisk og annet
naturmangfold. Konsekvensutredninger for konkrete prosjekter, for eksempel Nussir i
Finnmark, viser at sjødeponi har mange negative konsekvenser.
Norge må forby sjødeponi for gruveavgang og gråberg og lage en plan for avvikling av
dagens deponi. Å fylle fjordane med gruveavfall er ikke bærekraftig, og representerer en stor
risiko for økologien i fjordane, havet utafor, framtidig mattilgang og livsgrunnlaget langs
kysten. Nesten alle land i verda har avsluttet bruk av sjødeponi, og etter at Boulby mine i
England gjekk over til tilbakefylling i 2003, er det bare Norge som praktiserer dette i Europa.
Kina, USA, Australia, Canada og Brasil er blant landa som direkte eller i praksis forbyr
sjødeponi av gruveavfall.

Energibruk
Gruvemaskineri og transportløysninger må som hovedregel ha krav om energieffektiv
elektrisk drift.

Renseteknologi
Ny gruvedrift vil gi avrenning av ulike slag, og for gamle gruver er dette også et stort
problem. Det må utvikles renseteknologi som både hindrer skadelig avrenning helt og
samtidig tar vare på ressursene i avrenningen. Det bør bli etablert et utviklingsprosjekt for
rensing med gjenvinning i samband med tiltak rundt Løkken gruver. Se vedlagt brev fra
Meldal kommune og Naturvernforbundet.

Konsesjoner til gruvedrift
Mineralressursene er en begrenset ressurs som må bli forvaltet ut fra et helhetlig samfunns-
perspektiv både miljømessig og økonomisk. Endring av minerallova slik at vi får et regime
med utlysing av leiteområder/ driftsområder etter modell av Nordsjøen kan gi større
samfunnsmessig kontroll på hvor man skal tillate gruvedrift og hvordan driften skal skje.
Gruvemaskineri og transportløysninger må som hovedregel ha krav om energieffektiv
elektrisk drift.

Renseteknologi
Ny gruvedrift vil gi avrenning av ulike slag, og for gamle gruver er dette også et stort
problem. Det må utvikles renseteknologi som både hindrer skadelig avrenning helt og
samtidig tar vare på ressursene i avrenningen. Det bør bli etablert et utviklingsprosjekt for
rensing med gjenvinning i samband med tiltak rundt Løkken gruver. Se vedlagt brev fra
Meldal kommune og Naturvernforbundet.

Konsesjoner til gruvedrift
Mineralressursene er en begrenset ressurs som må bli forvaltet ut fra et helhetlig samfunns-
perspektiv både miljømessig og økonomisk. Endring av minerallova slik at vi får et regime
med utlysing av leiteområder/ driftsområder etter modell av Nordsjøen kan gi større
samfunnsmessig kontroll på hvor man skal tillate gruvedrift og hvordan driften skal skje.

Jordrenteskatt
Australia innfører 01.07.2012 30% ekstraskatt på jern- og kullgruver for å hindre at
utenlandske selskap tømmer landet for verdier uten at stort blir liggende igjen. Den nye lova
kan gi inntil 50% skatt for gruveselskap. En liknende skatt bør vurderes i Norge.

Restaurering av naturområder
Det må være en absolutt plikt til gjenoppbygging av landskap og restaurering/ revegetering
underveis og etter endt gruvedrift. Dette er komplisert å få til i kalde område. Det er lite kunn-
skap, og det er behov for forskning på metoder for gjenoppbygging og revegetering etter
gruvedrift i kalde område, spesielt for reetablering av reindriftsbeite. Uten gode metoder for
reetablering av natur i kalde områder kan det ikke startes gruvedrift i slike områder.

Med vennlig hilsen
Lars Haltbrekken
Leder
Naturvernforbundet

Silje Lundberg
Leder
Natur og Ungdom