Høringsuttalelse om planer for vannforvaltning i Midt-Finnmark vannregion

lokallaget Porsangerfjorden viser i hovedsak til tiltaksprogrammene for vannområdene Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden, Laksefjorden og Nordkinnhalvøya og Måsøy og Magerøya.

Uttalelsen kan leses nedenfor, eller som nedlastbar PDF-fil her:

Det framgår av tiltaksprogrammene at Norge er inndelt i ti vannregioner for å følge opp arbeidet etter vannforskriften lokalt, og at det er 13 vannområder i Troms og Finnmark vannregion. Vannforskriften er den norske gjennomføringen av EUs rammedirektiv for vann, som Norge har sluttet seg til gjennom EØS-avtalen. Tiltaksprogrammene beskriver problemområder i vannområdene, og har oversikter over miljøforbedrende og forebyggende tiltak, og også oversikt over allerede gjennomførte tiltak.

 Utslippene kan ifølge tiltaksprogrammene føre til økt næringstilførsel og spredning av mikroplast, miljøgifter, bakterier og sykdom. Kommunene har også et stort etterslep på utskifting av avløpsnettet, og det er utfordringer knyttet til spredt avløp.

Vi anser arbeidet med vannforskriften som allerede er gjort som et meget viktig bidrag til vannforvaltning, og som et lokallag i Naturvernforbundet merker vi oss at «Hovedformålet med vannforvaltningsplanen er å sørge for at vannmiljøet og økosystemene blir beskyttet og brukt på en bærekraftig måte. Vi kaller det en helhetlig og økosystembasert forvaltning.» Det vises også til at den pågående prosessen og videre oppfølging av den regionale vannforvaltningsplanen vil ha synergieffekter med andre viktige mål som tilpasninger til et endret klima, FNs bærekraftsmål og andre nasjonale og internasjonale miljømål. (Fra forord i vannforvaltningsplan 2022–2027, Troms og Finnmark vannregion). Vi har også merket oss henvisningen til FNs bestemmelse om at 2021-2030 er verdens tiår for restaurering av økosystemer.


PROBLEMBESKRIVELSER

I dokumentet vannforvaltningsplan 2022–2027, Troms og Finnmark vannregion beskrives de fem største påvirkningstyper i Troms og Finnmark vannregion som vannkraft, fiskeri og akvakultur, introduserte arter/sykdommer og urban utvikling. Urban utvikling defineres som «flere ulike påvirkningstyper, men er hovedsakelig knyttet til punktutslipp fra avfallsplasser, diffus avrenning fra byer og tettsteder (inkludert avløp) og fysisk inngrep.» Disse påvirkningstypene er også omtalt i tiltaksprogrammene for de tre vannområdene som denne høringsuttalelsen omhandler – fra Måsøy og Revsbotn i vest til Nordkinnhalvøya i øst.

Ifølge tiltaksdokumentene er det registrert påvirkninger i 13 % av vannforekomstene i vannområde Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden, 20 % av vannforekomstene i Laksefjorden og Nordkinnhalvøya vannområde og 25 % i vannområde Måsøy og Magerøya.

Introduserte arter og sykdommer er den største kategorien av påvirkning i alle de tre vannområdene. Kongekrabbe er en stor påvirkning på samtlige kystvannsforekomster, og i tillegg til at pukkellaks er registrert som en stor til middels påvirkning i 8 elveforekomster i vannområdet Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden og i 4 elveforekomster både i Laksefjorden og Nordkinnhalvøya og i Måsøy og Magerøya.

Påvirkninger fra vannkraft forekommer også hyppig i alle nevnte vannområder, og her er det særlig vannstanden i elver og innsjøer som er påvirket i stor og middels grad.

Fiskeri og akvakultur: Rømt fisk og lakselus blitt registrert til en liten grad av påvirkning i henholdsvis 12 og 18 vannforekomster i i vannområdet Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden. Om Laksefjorden og Nordkinnhalvøya: «Påvirkningene fra fiskeri og akvakultur omfatter blant annet påvirkning av rømt fisk, overbeskatning av ville laksebestander, påvirkning fra lakselus og punktutslipp fra akvakultur. Genetisk påvirkning fra rømt fisk er en stor påvirkning i 4 elveforekomster, ellers er dette påvirkninger i middels til liten grad.» Om Måsøy og Magerøya: «Under Fiskeri og akvakultur er diffus avrenning fra fiskeoppdrett en stor påvirkning på én vannforekomst, mens 8 vannforekomster er påvirket av lakselus i liten grad.»

Jordbruk: er registrert som en liten påvirkning på 8 vannforekomster i Laksefjorden og Nordkinnhalvøya vannområde. «Diffus avrenning fra husdyrhold, husdyrgjødsel og fulldyrket mark påvirker miljøtilstanden i disse vannforekomstene.»

Drikkevann er registrert som en påvirkning på 8 innsjøvannforekomster, hvor dammer, barriere og sluser til drikkevannsforsyning påvirker miljøtilstanden i liten grad. (Om vannområdet Måsøy og Magerøya).

Diffus avrenning uten kjent kilde er registrert som en middels stor påvirkning i 7 vannforekomster i vannområdet Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden.

OM TILTAK OG UNDERSØKELSER SOM ER GJENNOMFØRT I VANNOMRÅDET

Beskrivelser i tiltaksprogrammene:

«Lakselva i Porsanger har flere strekninger med flomsikringer som ble bygget på 80-tallet. På grunn av forbygningene har elva mistet mye av sin naturlige meandrering, som igjen fører til økt hastighet på vannstrømmen. Dette betyr i praksis at elva graver seg nedover i elvebunnen, som fører til at grunnvannet senkes. Rapporter fra de som har drikkevannsbrønner i området sier at brønnene tørrlegges og at de har måttet blitt gravd dypere de siste årene. Når elva graver seg nedover i elvebunnen, blottlegges leire, og større oppkommer av leire vaskes ut i vassdraget. Mye av denne leiren legges igjen nedover i elvestrengen, hvor den legger seg over gytegroper – noe som kan kvele rogn og yngel som ligger i elvegrusen. I tillegg er leiravsetningene med på å gjøre elvebunnen hardere og mer kompakt, og igjen mindre egnet for gyting. Effektene er veldig synlig, men det trengs en grundig kartlegging av konsekvensene dette har for økosystemet og økosystemtjenestene i elva.

Vesterbotn innerst i Porsangerfjorden er en populær badeplass og rekreasjonsområde for innbyggere i Lakselv om sommeren. Samtidig er den langgrunne fjordarmen utsatt for avrenning fra jordbruk på østsiden og flyplassen på vestsiden av fjorden, i tillegg til å også være utslippspunkt for det kommunale avløpsanlegget i Lakselv. Det er tatt enkelte vannprøver i forbindelse med avrenning fra flyplass og brannøvingsfelt tidligere, men det finnes ingen plan for overvåkning. Vannkvaliteten på badeplassen burde overvåkes, både med tanke på miljøgifter og organisk materiale.

Forsvaret er en stor aktør i vannområdet, og følger godt opp med kartlegging av avrenning fra sine skytefelt. Det er likevel ønskelig med tettere dialog og samarbeid, da innbyggerne i området ikke kjenner til dette og data fra kartleggingen ikke har vært tilgjengelig tidligere. Det er også usikkerhet rundt krigsetterlatenskaper i området, og påvirkningen dette kan ha på vannmiljø.»

«Det ble gjort en opprydding i sedimenter i Honningsvåg havn i 2010/2011. Multiconsult gjorde en etterkontroll av miljøtilstanden på vegne av Kystverket i 2013. På bakgrunn av data fra denne undersøkelsen, er den økologiske tilstanden i havna moderat og den kjemiske tilstanden dårlig. I tillegg til forurensede sedimenter, er havna påvirket av industri, kommunalt avløp og avrenning fra byen rundt. Her er det nødvendig med et samarbeid mellom flere sektormyndigheter for å få ryddet opp og redusert utslippene til sjøen.»

«Da brua over Gamvikelva innerst i Elvevågen ble fjernet og det ble fylt masser og lagt rør, ble røret lagt høyere i terrenget enn den gamle elvebunnen. Dermed ble oppgangen hindret for sjøørret og sjørøye som tidligere gikk opp elva. Dette ble utbedret i 2017/2018, og nye stikkrenner ble lagt lavere i elva slik at fisken kunne vandre oppover. I 2019 ble det tatt sjørøye i elva ovenfor den nye stikkrenna.»


PROBLEMER OG TILTAK

Beskrivelser i tiltaksprogrammene:

Avløpsvann (kloakk)
Porsanger kommune har tre renseanlegg, plassert i Indre Billefjord, Lakselv og Olderfjord. Renseanlegget i Lakselv har mekanisk rensing, mens de to andre har slamavskiller med utslipp i sjø. I tillegg er det et privat anlegg i Stabbursdalen med slamavskiller med infiltrasjonsgrøft til Stabburselva. Lebesby kommune har tre avløpsanlegg, plassert i Kunes, Ifjord og Kjøllefjord. Alle tre anleggene har mekanisk rensing i form av slamavskiller. Gamvik kommune har fire avløpsanlegg i vannområdet, plassert i Mehamn og Gamvik. Anleggene har ingen rensing, og har utslipp direkte i sjøen. Hverken Måsøy eller Nordkapp kommune har per i dag renseanlegg, og det kommunale avløpsvannet går urenset ut i sjøen. Dette gjøres fordi vannområdet er preget av eksponert sjø, hvor avløpsvannet for det meste blandes raskt ut.

Porsanger, Gamvik og Lebesby: Kommunene har mye spredt bebyggelse, og dermed også mye spredt, privat avløp utenfor sentrumsområdene. Om Gamvik og Lebesby: Flere av disse har også urenset utslipp til sjøen. Utenfor sentrumsområdene er det for det meste spredt, privat avløp. Måsøy og Magerøya: Det er et gjennomgående problem knyttet til punktutslipp av kommunalt avløpsvann uten rensing i vannområdet.

Porsanger, Gamvik og Lebesby: Mye av avløpsnettet i vannområdet er gammelt, og modent for utskifting. «Håndtering av avløpsvann er en kommunal oppgave som krever mye ressurser. Mangel på ressurser og finansiering trekkes frem som hovedutfordringen i kommunene ved gjennomføring av tiltak», som det også slås fast i tiltaksprogrammene.

Tiltak ang. avløp/kloakk

Porsanger kommune jobber med ny hovedplan for vann og avløp, som vil ta tak i mange av utfordringene kommunen har, og legge grunnlaget for videre tiltak knyttet til avløpsnett og -anlegg. Det er også foreslått tiltak for å utbedre separate avløpsanlegg i Skogende i Porsanger kommune. Dette skjer på bakgrunn av at det ble påvist forhøyede verdier av koliforme bakterier i en nærliggende vannforekomst i 2019. Det er i tillegg foreslått en problemkartlegging i forbindelse med renseanlegget i Lakselv, som har utslipp i Vesterbotn innerst i Porsangerfjorden. Det er også foreslått to problemkartlegginger for å undersøke påvirkningen utslipp av avløp har på Billefjord bekkefelt og Leaibevuotna (Olderfjorden).

Gamvik og Lebesby: I dag er utslippspunktet for avløp fra Mehamn i innenfor moloen i Mehamn havn.Dette er veldig uheldig for vannmiljøet i havna, da det er lite utskifting av vann inne i havneområdet. Det skal nå utredes i Gamvik kommune om avløpet fra Mehamn skal samles og utslippet flyttes utenfor moloen. Avløpet i Vedvika vil da også samles med resten. Det er foreslått en problemkartlegging knyttet til avrenning fra spredt bebyggelse til Prestvannet i Lebesby, da påvirkningsgraden fra spredt avløp her er ukjent. I tillegg er det foreslått en problemkartlegging for å undersøke påvirkningen utslipp av urenset avløp har på vannforekomsten Vardnesodden-Kjølnes.

Nordkapp kommune vedlikeholder og bytter ut avløpsnett etter vedtatt investeringsplan. Ny hovedplan for vei, vann og avløp utarbeides i disse dager og skal etter planen ferdigstilles i 2020. Denne planen vil legge grunnlaget for videre tiltak knyttet til avløpsnett og -anlegg. Fra investeringsplanen i 2019 ligger to tiltak om rehabilitering av avløpsnettet og nytt renseanlegg i Nordvågen. Disse tiltakene har blitt utsatt og følger med videre til planperioden 2022-2027. Det er også foreslått problemkartlegginger for å undersøke påvirkningen utslipp av urenset avløp har på vannforekomster i Gjesvær, Risfjorden og Havøysundet.


AVLØP OG KLOAKK – HVA BØR GJØRES?

Som man ser, er det foreslått en rekke problemkartlegginger i de tre nevnte vannområdene. Disse vil avdekke eventuelle behov for videre avbøtende tiltak, ifølge tiltaksprogrammene. Mangel på ressurser og finansiering trekkes frem som hovedutfordringen i kommunene ved gjennomføring av tiltak, som allerede nevnt. Vi vil likevel oppfordre kommunene til å prioritere gjennomføring av problemkartlegginger og nødvendige tiltak. Når det gjelder tiltak, er man allerede før kartlegginger klar over problemer, og tiltak bør iverksettes så snart som mulig. Dette gjelder blant annet renseanlegget i Lakselv, som har utslipp i Vesterbotn innerst i Porsangerfjorden, og kloakken innerst i Revsbotn som går rett ut i sjøen. Fra lokalt hold har vi fått informasjon om at Kvalsund kommune på 1980-tallet fikk 5 års dispensasjon på utslepp, men at «nu er disse 5 årene snart blitt 50 år» Mannskit flytende sprøyter og mensbind som reker utover nevnes, og også laksesjit fra oppdrettsanlegget inne i Revsbotn.

Når det gjelder kloakk, vil vi for øvrig vise til Miljøstatus.no sin beskrivelse av kommunale rensesanlegg og kommunalt avløpsvann: «Mange kommunale renseanlegg overholder ikke kravene til rensing. De viktigste årsakene er mer overflatevann og manglende utbygging av rensekapasitet. Avløpsvann inneholder fosfor, nitrogen, organisk stoff, bakterier, virus og miljøgifter», og det nevnes også at næringssalter og organisk stoff i avløpsvannet kan gi både lokale og regionale forurensninger.

Om kommunalt avløpsvann: «Både ledningsnett og renseanlegg trenger jevnlig vedlikehold og oppgradering for å hindre overløp og lekkasjer. Lekkasjer fra ledningsnettet og situasjoner med overløp fører til at avløpsvannet slippes ut urenset. 180 milliarder kroner må investeres for å oppnå et velfungerende ledningsnett innen 2040. 0,6 % av ledningsnettet ble fornyet i 2019.» Som man ser, dreier det seg om omfattende problemer og i hvert fall hittil liten innsats for å bøte på problemene.

Forurensning – avfallsanlegg
Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden. Avfallshåndteringen i vannområdet er organisert gjennom det interkommunale selskapet Finnmark Miljøtjeneste. Avfallsanlegget ligger på Gairasmoen i Porsanger kommune, som i dag er den eneste aktive kommunale avfallsfyllingen i vannområdet.

Det har også flere nedlagte kommunale avfallsfyllinger og villfyllinger som ligger nært vannforekomster. Det finnes ikke fullstendig oversikt over villfyllingene. Det er også en utfordring knyttet til såkalte bilkirkegårder i vannområdet. Flere steder i vannområdet står forlatte biler og traktorer, og det er stor fare for avrenning fra disse til nærliggende vannforekomster.

Det opplyses at kommunale avfallsdeponi ofte er en viktig kilde til vannforurensing. Vann som siger gjennom et avfallsdeponi, blir forurenset av stoffer som lekker ut fra avfallet i deponiet. I Porsanger kommune ble 5 nedlagte kommunale avfallsfyllinger kartlagt og friskmeldt i 2019. Det har også blitt gjennomført en kartlegging av jordbrukspåvirkede vannforekomster i Børselv og på østsiden av Brennelvfjorden i Porsanger kommune. Det ble påvist avrenning i et par av de undersøkte bekkene, og dette blir nå fulgt opp med videre tiltak. Det ble også påvist mulig avrenning fra spredt avløp, og det vil også bli fulgt opp videre i samarbeid med kommunen.

Om Gairasmoen opplyses det at avfallsanlegget følges nøye opp med beredskapsplan og hyppig prøvetaking, og at nedlagte avfallsfyllinger følges opp med kartlegginger ved behov. Det er registrert en problemkartlegging som har som hensikt å kartlegge eventuell forurensning og avrenning fra nedlagte avfallsfyllinger i vannområdet. I tillegg er det foreslått tre problemkartlegginger for å undersøke påvirkningen avrenning fra tettsteder har på bekkefelt og elver i Børselv-området.

Måsøy og Magerøya. Avfallshåndteringen i vannområdet er organisert gjennom det interkommunale selskapet Finnmark Miljøtjeneste. Avfallsanlegget ligger på Gairasmoen i Porsanger kommune, så det er i dag ingen aktive kommunale avfallsfyllinger i vannområdet. Nedlagte avfallsfyllinger følges opp med kartlegginger ved behov. Flere av havnene i vannområdet har forurensede sedimenter, som resulterer i at flere av de har dårlig kjemisk tilstand. Særlig opprydning i forurensede havner kan bli svært kostbart for kommunene.

Det er registrert flere problemkartlegginger som har som hensikt å kartlegge eventuell forurensning og avrenning fra nedlagte avfallsfyllinger i vannområdet, i tillegg til problemkartlegginger for å undersøke påvirkningen utslipp fra industri har på enkelte vannforekomster. Utslippsreduserende tiltak for industri i Nordvågen i Nordkapp kommune dreier seg i første omgang om tilsyn for å avdekke behov for eventuelle tiltak. Ansvaret for oppfølging av dette tiltaket ligger hos fylkesmannen. Fylkesmannen har også sendt pålegg om å etablere renseanlegg hos fiskeforedlingsbedrift i Gjesvær.

Laksefjorden og Nordkinnhalvøya. Det er registrert flere problemkartlegginger som har som hensikt å kartlegge eventuell forurensning og avrenning fra nedlagte avfallsfyllinger i vannområdet. Det er også foreslått en kildekartlegging for høye TBT verdier funnet i Mehamn havn. Dette er trolig bunnstoff fra båter, men det er nødvendig med en kartlegging for å se hvilke andre forurensningskilder som finnes her.


FORURENSING FRA AVFALLSANLEGG – HVA BØR GJØRES?

Vi anser det som vært positivt at det er planlagt mange problemkartlegginger, og at man på den måten viser vilje til å rydde opp i problemer med utslipp i sjø som har vart over lang tid. Det vil sannsynligvis være nødvendig med større fokus på og informasjon om denne type forurensing for å få gehør for at fornyelse av avfallsanlegg og avløpsnett må prioriteres i budsjettsammenheng.


KONGEKRABBE OG PUKKELLAKS – TO FREMMEDE ARTER

Pukkellaks og kongekrabbe står på fremmedartslista hos Artsdatabanken.

Kongekrabbe. Om konsekvenser av kongekrabbe i fjorder kan man lese i tiltaksprogrammet for Laksefjorden og Nordkinnhalvøya: «Sommeren 2019 gjennomførte Åkerblå en miljøkartlegging i Laksefjorden på oppdrag fra Lebesby kommune, der formålet var å undersøke miljøtilstanden i Laksefjorden og sidefjordene. (…) Totalt sett viste miljøkartleggingen at Laksefjorden har god vannkvalitet og biodiversitet, og det er ingen åpenbare tegn til forurensning eller organisk belastning.

Bunndyrsanalysene gir noen indikasjoner på at artssammensetningen kan være påvirket av kongekrabbebeiting. Dette er det imidlertid vanskelig å konkludere rundt ettersom vi ikke har kunnskap om artssammensetningen i Laksefjorden før kongekrabbens inntog. Etter undersøkelsen ble kjemisk tilstand for fjorden satt til god, og økologisk tilstand svært god. Dette er første gang det har blitt gjennomført en slik kartlegging i Laksefjorden. Ambisjonen er imidlertid å gjennomføre identiske kartlegginger i fremtiden, slik at vi får bedre kunnskap om utviklingen i vannkvalitet og miljøtilstand i Laksefjorden over tid.»

Tilsvarende miljøkartlegginger bør gjøres i hvert fall i Porsangerfjorden, og det må tas høyde for at kongekrabben også er en fremmed art med negative konsekvenser for økosystemene i Norge, i tillegg til at det er en ressurs for yrkesfiskere.

Pukkellaks. Det opplyses i tiltaksprogram at «det har blitt lagt ned et enormt arbeid med utfisking av pukkellaks i anadromelever. Dette er dugnadsarbeid gjort av jakt- og fiskelag og grunneierforeninger. Store mengder pukkellaks kan skade naturlige bestander av laksefisk, vannkvalitet og biodiversitet. Til tross for den store innsatsen lagt ned av frivillige lag og foreninger, er det så store mengder fisk at det er vanskelig å få bort alt.»

Man konkluderer med at det er nødvendig med en mer organisert innsats med støtte fra sentrale hold, noe vi i Naturvernforbundet støtter fullt ut.


OPPDRETT

Måsøy og Magerøya. «Miljøundersøkelser i Vester-Lafjorden i Nordkapp kommune viste høy belastning fra utslipp fra fiskeoppdrett over flere år, og tilstanden for bunnfauna ble klassifisert som moderat. Fylkesmannen fattet i 2015 vedtak om reduksjon i tillatt biomasse for en av to akvakulturlokaliteter med utslipp til fjordarmen. Videre kartlegging etter en periode med redusert produksjon, viste at det fortsatt var en overbelastning av resipientens tåleevne. Lokaliteten Misjona i Lafjorden ble derfor tømt for fisk i 2019.» Og også: «Det er foreslått tiltak om uttak av rømt oppdrettslaks i Russelva og Rávdoljohka. Vitenskapsrådet for villaks har klassifisert villaksbestanden i vassdraget til svært dårlig tilstand som følge av genetisk effekter av innblanding av rømt oppdrettsfisk. Det er Fiskeridirektoratet som er ansvarlig sektormyndighet for dette tiltaket. I det samme vassdraget har Mattilsynet foreslått tiltak for å samle informasjon og få økt kunnskap om påvirkning fra lakselus.»

Laksefjorden og Nordkinnhalvøya: Fiskeridirektoratet har foreslått tiltak om uttak av rømt oppdrettsfisk i Storelva og Veidneselva, i tillegg til overvåking av innslag av rømt oppdrettsfisk i Storelva og Risfjordelva. Oppdraget om overvåking av innslag av rømt oppdrettsfisk er det Havforskningsinstituttet som tar seg av, med midler over statsbudsjettet.


MER OM OPPDRETT – HVA BØR GJØRES?

Saken om etablering av oppdrettsanlegg i Vedbotn i Porsangerfjorden har vakt stort engasjement, og ikke minst etter at det ble kjent at anlegget er lagt midt i et gytefelt. Porsangerfjorden med tre store lakseførende elver har dessuten status som nasjonal laksefjord. Et leserinnlegg av frilansjournalist og forfatter John Gustavsen belyser saken og engasjementet: «Operasjonene i Nordkapp vekker kraftige reaksjoner. Lokale fiskere og hytteeiere varsler om fangster som faller dramatisk. Fjæra i Lafjord er sleip av stinkende fett. Får fiskere og turister fangst, er det gjerne forspiste pelletsskapninger. (…) Vedbotn ved Repvåg, velkjent som gyte- og oppvekstfjord for torsk, flyndre, sei og hyse. Opp den suverene Strandelva har det gått rikelige mengder sjøørret og -røye. Når kommer lakselusa?»

Blant lokalbefolkningen i kyst- og fjordområder med oppdrett er det en vanlig oppfatning at utslipp fra åpne oppdrettsanlegg er den største forurensningskilden i deres områder. Naturvernforbundet får mange henvendelser fra frustrerte og fortvilte kyst- og fjordfolk. Og lokalbefolkningers bekymringer er velbegrunnet, som beskrivelser hos Miljøstatus.no viser: «I dag er fiskeoppdrett den klart største kilden til menneskeskapte tilførsler av fosfor til våre kystområder. Fiskeoppdrett er også en stor kilde til utslipp av nitrogen, sammen med jordbruk og naturlig avrenning.»

Og: «Anleggene har blitt større, og produksjonen har økt kraftig de siste 20–30 årene. Selv om mange anlegg i dag forsøker å redusere utslippene, har økt produksjon i næringen ført til økte utslipp. (…) Tidligere var fôret hovedsakelig basert på råstoff fra havet. I dag kommer opptil 70 prosent av fôringrediensene fra planter på land. Ifølge Havforskningsinstituttet har denne utviklingen ført til høyere utslipp, fordi oppdrettsfisken ikke klarer å fordøye dette fôret like godt.»

Mer om utslipp fra oppdrett. Utslipp fra oppdrettsindustrien har stor negativ påvirkning på fjorder. Det er velkjent at utplassering av laksemerder fører til utslipp av så vel fekalier (ekskrementer) som spillfôr, og at dette får skadelig innvirkning på vannkvaliteten. Ifølge HIs Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2018 blir fôrspillet anslått til mellom 5 og 11 prosent. Utslippene av fekalier utgjør 29 prosent av den totale fôrmengden. Risikorapporten viser også til utslipp av tungmetaller som kobber(Cu). I tillegg slippes det ut DDT, sum klordan, sum PCB6, sum PBDE7, Cd, Hg. (S. 133-134). Havforskningsinstituttet har også påvist at det under laksemerdene dannes svært skadelige gasser, metan (CH4) og hydrogensulfid (H2S).

Undersøkelser viser at lakseskit påvirker økosystemer i fjordene ved at avføringa tilfører fjordene mer næringsstoffer og organisk materiale. Det kan føre til at alger blomstrer, slik at fjordene blir grønnere og mørkere. Effekten av dette er at pH-verdien i vannet blir dårligere når algene brytes ned, vannet blir varmere og sikten i vannet forringes. Disse effektene vil endre fjordens økosystemer, og fisken kan dø av forgiftning og kvelning som følge av algeoppblomstring.

Utslippene kan påvirke livet på sjøbunnen, ifølge Miljøstatus: «Store tilførsler av næringssalter kan gi høy algeproduksjon. Når algene dør, synker de ned til bunnen og brytes ned. Nedbrytningen forbruker oksygen og kan føre til lavt oksygeninnhold på sjøbunnen. Oksygensvikt i områder med begrenset vannutskiftning kan få alvorlige konsekvenser for både bunnlevende dyr og fisk. Klimaendringer med høyere sjøtemperaturer øker risikoen for oksygensvikt.» Og: «Utslipp av organiske partikler fra oppdrettsanlegg kan i tillegg medføre en risiko for nedslamming og begroing av viktige oppvekstområder for fisk og andre organismer, blant annet korallrev, svampområder, kalkalgeforekomster og ålegressenger. Disse områdene er sårbare enten fordi de tåler mindre, eller bruker lang tid på å komme tilbake.»

Andre påvirkninger. Observasjoner av fjorder med oppdrettsanlegg viser fravær av ender og måker, bl.a. observert på Vedbotn siste året. Det er også verdt å påpeke at fôringsrørene av plast i løpet av brukstid løser ut betydelige mengder av mikro- og nanoplast. Dette vil også komme ut i sjøvannet og være til skade for maritime organismer i og ved oppdrettsanleggene. Fra flere fjordområder har det vært rapportert om stor nedgang i bestanden av reker, noe som ses i sammenheng med giftige avlusningsmidler. Ved bekjempelse av lakselus benyttes etsende materiale som skader skalldyr, f.eks. rekene. Medisinering gir også skadelig utslipp. Når oppdrettsfisken medisineres via fôret, vil medikamentrester slippe ut av merden og forurense omkringliggende områder.

Beliggenhet – gytefelt og Strandelvvassdraget. Omtrent alle oppdrettslokaliteter i Porsangerfjorden er plassert på kysttorskens gytefelt. Oppdrettsanlegget i Vedbotn ligger i et område som krever hensyn til flere forhold som ikke er behandlet i planen: Arealet ligger nærmere Strandelva enn avstand som angis i Retningslinje til behandling av søknader etter forskrift 17. juni 2008 nr. 823 om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg. Både sjørøye og sjøørret er registrert med sårbar bestandstilstand i vassdraget med utryddet laksestamme. Det er ikke åpnet for sjøørretfiske på grunn av manglende kunnskap om bestandsstatus. Strandelvvannet er åpent for fiske etter sjørøye i perioden 21.07.-21.08.

Uttalelse fra Fylkesmannen i Finnmark: «Fylkesmannen i Finnmark vet ikke hva som blir konsekvensene av å etablere omfattende oppdrett mindre enn 2 km fra vassdrag med naturlige bestander av laks, sjøørret og sjørøye. Strandelvvassdraget har en kritisk truet eller tapt bestand av laks og sårbare bestander av sjøørret og sjørøye. Kunnskapen om effektene av oppdrett på bestanden av laks, sjørøye og sjøørret forteller oss at bestandene sannsynligvis blir utryddet.» Sitatet er en naturfaglig uttalelse fra Fylkesmannen i Finnmark til etableringen av oppdrettslokalitet i Vedbotn i Nordkapp kommune.

Oppdrett og føre var-prinsippet
Tiltaksprogram Porsangerfjorden og Lakselvvassdraget er svakt når det gjelder påvirkninger fra oppdrettsanlegg. Vi har tidligere nevnt tiltaksprogrammenes beskrivelser av påvirkninger fra oppdrett: «Rømt fisk og lakselus blitt registrert til en liten grad av påvirkning i henholdsvis 12 og 18 vannforekomster i vannområdet Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden. Om Laksefjorden og Nordkinnhalvøya: «Påvirkningene fra fiskeri og akvakultur omfatter blant annet påvirkning av rømt fisk, overbeskatning av ville laksebestander, påvirkning fra lakselus og punktutslipp fra akvakultur. Genetisk påvirkning fra rømt fisk er en stor påvirkning i 4 elveforekomster, ellers er dette påvirkninger i middels til liten grad.» Om Måsøy og Magerøya: «Under Fiskeri og akvakultur er diffus avrenning fra fiskeoppdrett en stor påvirkning på én vannforekomst, mens 8 vannforekomster er påvirket av lakselus i liten grad.»

Man ser at for vannområdet Porsangerfjorden og Lakselvvassdraget nevnes kun rømt fisk og lakselus, og da vurdert med liten påvirkning. Vi stiller oss undrende til at ikke utslipp fra anleggene er vurdert i det hele tatt. Riktig nok er oppdrettsanlegg i deler av Porsangerfjorden (Vedbotn og Jernøya) av nyere dato enn de fleste anlegg i hvert fall i Laksefjorden og Magerøya, og har vel sånn sett ikke medført like stor påvirkning som eldre anlegg andre steder. Anlegg lenger uti Porsangerfjorden, ved Sarnes, har vært drifta i mange år og har særdeles forurensa bunnforhold. ILA er dessuten et stort problem i oppdrettsanleggene og Magerøysundet, som lenge har vært en rød sone for ILA. Villfisk og smolt passerer gjennom sundet og kan lett utsettes for smitte. Smitten kan også følge med båttrafikk. Ifølge veterinærinstituttet kan all sykdom som rammer oppdrettslaks også ramme villaks.

I dokumentet om hovedutfordringer i vannområde Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden nevnes fiskeri og havbruk som et viktig satsingsområde for Nordkapp kommune, og at som en konsekvens av dette vil det komme oppdrettsanlegg nord i Porsangerfjorden. Det slås fast at dette kan komme til å ha en påvirkning på miljøtilstanden i resten av fjorden, noe som aktualiserer ovennevnte kunnskap om anlegg lenger ut i fjorden. Det aktualiserer også føre var-prinsippet, som er nedfelt i naturmangfoldlovens § 9: «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.»

Også miljøstatus sine konklusjoner om utslipp gjør før- var-prinsippet svært relevant: De slår fast at vi vet ikke med sikkerhet hvor store tilførsler av næringssalter fjordene tåler, og vi mangler i tillegg godt tallgrunnlag for å fastslå vannkvaliteten i mange fjordområder på Vestlandet og nordover.»

Det er åpenbart behov for et bedre kunnskapsgrunnlag når det gjelder oppdrettsnæringas påvirkning på vannkvalitet, og det må stilles krav om at utslipp fra de åpne oppdrettsanleggene renses.


KUNNSKAPSGRUNNLAG OG MEDVIRKNING

Om dokumentet «hovedutfordringer i vannområde Lakselvvassdraget og Porsangerfjorden» opplyses det at utarbeidelsen er basert på uttrekk fra Vann-Nett og følgende møter, konsultasjoner og befaringer:
• Arbeidsmøter og temamøter med ulike sektormyndigheter høsten 2019
• Arbeidsmøter med kommunene i vannområdet januar 2020
• Befaring av nedlagte kommunale avfallsdeponier i Porsanger kommune
• Kartlegging av jordbruksavrenning i Porsanger kommune
• Befaring av potensielle fiskevandringshindre
• Løpende dialog med kommunene og andre sektormyndigheter»

Så vidt vi kan se, er det ikke tatt hensyn til erfaringsbasert kunnskap, jf. naturmangfoldlovens § 8: «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.» Og paragrafens andre ledd: «Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.»

I pkt. 4.3 i sistnevnte dokument nevnes om påvirkninger og utviklingstrekk: «Som nevnt i punkt 3.4 er sammenligningsgrunnlaget fra forrige planperiode noe mangelfullt, da vannforvaltningsarbeidet ikke hadde kommet skikkelig i gang i vannområdet. Det har trolig ikke vært store endringer i påvirkninger fra forrige planperiode.» Vi mener at dette også viser behov for en bredere kunnskapsinnhenting og medvirkning, som også inkluderer lokalbefolkningers kunnskap og rett til å bli hørt.

Med vennlig hilsen

Marit Holm Pettersen
Leder Naturvernforbundet Porsangerfjorden

Vannportalen:

Planperiode 2022 – 2027 (vannportalen.no)
Høringsinnspill fra Forum for natur og friluftsliv (FNF) Finnmark

Alle høringsinnspill fra Finnmark