Avisa Ságat hadde 29.04.2024 et oppslag med Aina Borch, som nå overtar som direktør for Kingsrose Ltd sin skog av norske underselskaper.

Der forteller hun at «for Kingsrose er det viktig å arbeide etter prinsippet om et fritt forhåndsinformert samtykke, slik FN anbefaler. Det innebærer dialog med alle berørte parter.»

Kravet om samtykke er her redusert til dialog. Hva som er sagt i dialogen er underordnet, det viktige er at det har vært samtaler, selv om man ikke har blitt enige. Tror Aina.

Det er mange berørte parter i gruvesakene som nå rulles ut på bordene og viddene som vil reagere sterkt på at en prat eller kall det pent for dialog kvalifiseres som samtykke til å rasere naturen og beiteområdene.

Angående Kingsrose sitt ønske om å lage gruver i Leavdnjavárri/Lavttevarre i Lakselv, har det reinbeitedistriktet som vil bli sterkest rammet av selskapets mineralleiting ved Lakselv, uttalt seg i klartekst. Avisa Ávvir skriver 27.01.2023:
Leder i distrikt 14 A Spiertagáissá Per John Anti er ikke det minste enig i selskapets planer. Distriktet har beiteland i området der gruveselskapet har planlagt å leite mineraler. – Det blir svært dårlig dersom det kommer mer inngrep og enda slike store inngrep.» (vår oversetting fra samisk)

Dette er klare ord. Tilsvarende har både reindrifta og kommunene Guovdageaidnu og Kárášjohka gitt klar beskjed om at de ikke ønsker ny mineralleiting og gruvedrift der. Likevel får både Kingsrose og flere andre selskaper utdelt rettigheter til å lete. Til sommeren skal de lete i alle tre kommunene. Konflikter mellom Kingsrose og reindrifta er ikke bare noe som skjer i Finnmark. Ved selskapets gruveprosjekt i Narvik klager selskapet over at reindrifta er lite samarbeidsvillig, mens reineierne sier de blir møtt uten forståelse og respekt. (Fremover 13.10.2023)

I den største gruvesaken i Finnmark i nyere tid, Nussir i Kvalsund, har gruveselskapet forsøkt med dialog med begge berørte reinbeitedistrikt i minst 15 år. Og ingen av dem har noen gang gitt noe som kan tolkes som et samtykke. Da Kommunaldepartementet i 2014 godtok reguleringsplanen for gruva, satte det som vilkår: Det legges til grunn at tiltakshaver i samråd med reindriftsnæringen kommer frem til avbøtende tiltak som legger grunnlaget for videreføring av reindriften i området. Dette må skje før tiltaket iverksettes. Dette er ikke oppfylt, men regjeringen ga likevel driftskonsesjon. De tolket det da på samme måte som Aina Borch gjør nå: At det er tilstrekkelig at man har hatt dialog og forsøkt å presse reindrifta til å si ja.

Det er nå søkt om å bygge 26 nye vindkraftanlegg i Finnmark, som vil dekke et område på 2.800 km². Dette er det største angrepet på naturen i fylket og det største angrepet på reindrifta noensinne. Det er nettopp i slike saker som FN krever at det ikke skal utbygges uten at urfolk har gitt fritt, forhåndsinformert samtykke. Her er motstanden helt klar, både fra reindrifta, Sametinget og miljøorganisasjonene. Men regjeringen, ledet av Aina Borchs partifeller, tar ikke et nei for et nei. Verken når det skal utvinnes mineraler eller bygges vindkraft. Vi trenger derfor en samtykkelov – for natur og reindrift.

I mellomtiden har kommunene loven om motorferdsel i utmark, som de kan bruke til avslå søknader om dispensasjon for kjøring med leteutstyr. I avisene blir det hevda at kommunen ikke kan si nei, men det står ikke i loven og det er ikke utprøvd. Det ble også hevdet at en kommune ikke kan si nei til et planprogram for konsekvensutredning. Det gjorde likevel Guovdageaidnu kommune i 2013 og det har hindret gruve der i over ti år.

Vi vil oppfordre de berørte kommunene til å si nei til alle søknader fra leteselskaper om motorferdsel i utmark.

Marit Holm Pettersen
På vegne av Naturvernforbundets lokallag i Porsangerfjorden, Ávjovárri og Narvik

Innlegget har tidligere vært publisert i Fremover 08.05. 2024 og Ságat 14.15.2024.