Fra kommunen ledet Jon Håvar Haukland, leder for Miljø, park og idrett møtet sammen med Amund Heitman Suhr, som er saksbehandler i samme avdeling. De oppfordret sterkt Altas naturvennlige innbyggere til å komme med innspill, og forklarte at når motorferdselsaker er på høring, kommer det gjerne hundrevis av innspill. At det kommer innspill i denne saken er også viktig, for å vise at Altas befolkning bryr seg om naturen. Høringsinnspill sender du inn her.

Tor Bjørnar Henriksen

Altas oppmøtte befolkning hadde klare formeninger om hvordan kommunen har forvaltet naturen så langt. Noen påpekte at det var gjort gode tiltak i friluftsområder, for å hindre motorferdsel og legge til rette med stier, benker og bålgruer. Haukland ble glad for denne tilbakemeldingen, og påpekte samtidig at det er en utfordring at alle i byen skal ut på tur til de samme stedene. Det blir helt klart spor i naturen etter 20 000 innbyggere når «alle» går til de samme plassene, f.eks. Komsatoppen, som er en av kommunens titoppers-turer.

Lone Bjørkmann

Andre oppmøtte mente kommunen legger for mye til rette for motorferdsel, spesielt i utmark, som ødelegger naturen og lager spor som ikke gror igjen på årevis. Bollo-området ble av tidligere ordfører Geir Ove Bakken beskrevet som ødelagt, og motorferdsel som den største trusselen for vår natur i Alta (Altaposten). Den type kjøring som gjøres i området ble av flere beskrevet som en ukultur i Alta, som drives av uvitenhet. En sa: «Jeg har ingen tro på at unge folk drar ut for å ødelegge naturen. De skal bare ut å ha det gøy med vennene sine, og så blir dette konsekvensen fordi de ikke vet hva som går til spille».

Kunnskap om naturen vil altså kunne hjelpe befolkningen med å ta bedre valg. Mange tar heller ikke stilling til at lyd- og lysstøy plager dyr, og at utvidelse av f.eks. løypenett gjør at dyrene ikke har områder igjen å være på, eller har områder som kan brukes til å krysse befolkede strøk. Alta Kommune er bl.a. forvaltningsområde for gaupe, som er kjent for å være svært sky.

Lone Bjørkmann

Det ble også påpekt av de oppmøtte at naturområdene rundt Alta bygges ned selv om det står ubrukte og/eller forfallende grå arealer i sentrum. Haukland sa at det er et mål å bygge samlet og heller oppover enn å utvide i bredden, men at det nok er vanskelig fordi «vi har så mye plass å ta av», og mange tenker at det ikke «er noe der fra før».

Også kommunens oppmøtte hadde inntrykk av at man nok ikke finner stort om man leter etter arter i høyfjellet. Fylkessekretæren i Naturvernforbundet Lone Bjørkmann påpekte at i Norge er det estimert at vi kun kjenner til 65% av artsmangfoldet, mens 35% trolig ikke er kjent (Kunnskapsstatus, Artsdatabanken), og lite er kartlagt. Dette kan innebære at vi ikke vet hva vi bygger ned og forringer i naturen ved at kommunen skal «være i vekst», og ikke har kartlagt områdene først.

Dette ble bekreftet av flere, som sa at områdene hvor det ikke vistes oppførte arter på kartet, så visst ville inneholde verdifull natur om den ble kartlagt. Mye naturkunnskap er tross alt enda tradisjonskunnskap, som når folk registrerer at det er mindre fisk i vannet eller færre fugler rundt skøyta, uten at dette registreres formelt. Flere i salen stilte også spørsmålstegn ved hva vekst betydde for kommunen. Betyr det at kommunen «ønsker vekst» befolkningsvekst, økonomisk vekst eller materiell vekst? Og hva er i så fall vekst for naturmangfoldet?

Blant vurderte dyre- og plantegrupper i Naturavtalen (Regjeringen, 2022), er i gjennomsnitt 25% av artene truet, som tyder på at rundt 1 million arter står i fare for utryddelse. Dette er noe vi må forholde oss til, spesielt i et fylke med så mange inngrepsfri naturområder som står så sårbare for nedbygging. Kommunen ønsket også mer kartlegging og informasjon rundt områder og arter som staten så langt ikke har kartlagt, i stedet for å videre kartlegge allerede vernede områder, slik som Seiland nasjonalpark. Det ble også pekt på at det var uheldig å vente med kartlegging til konsekvensutredninger, da de i følge kommunen selv, ikke alltid har vist seg å være habile.

Ifølge kartet Naturbase (Miljødirektoratet) kryr Altaområdet av arter som er av nasjonal forvaltningsinteresse.

-Brukes artsregistreringene på Artsdatabanken i kommunens utredning av planområder?, lurte fylkessekretæren i Naturvernforbundet på.

Her nølte Haukland en stund før han svarte. Han sa tilslutt at kommunen bruker disse lite per nå, og at det ikke nødvendigvis er sånn at planavdelingen går gjennom Naturbase/Artsdatabanken før et område blir godkjent for utbygging. Likevel erkjente han at en del kunnskap allerede ligger i disse kartlagene, og at planavdelingen skulle kunne ha som praksis å bruke de fremover.

Fylkessekretæren i Naturvernforbundet Lone Bjørkmann ville gjerne vite hvordan kommunen stilte seg til Naturavtalens mål om 30% restaurering og 30% vern og bevaring av naturen innen 2030 (Mål 2 og 3 (s.6), Regjeringen, 2022). Haukland mente at Naturavtalen er et nasjonalt ansvar som Norge har under FN, men at kommunen likevel arbeider for vern av områder på sin måte. Spesielt der staten ikke har funnet forvaltningsinteresse, har kommunen i følge han opprettet eget vern i kommunens egne plandokumenter, f.eks. rundt Altaelva.

Lone Bjørkmann

-Er kommunen åpen for mer vern? Spurte fylkessekretæren i Naturvernforbundet.

Det kunne ikke Haukland forplikte kommunen til på stående fot, men presiserte at det i prosessen rundt naturmangfoldsplanen er et mål at både kommunens administrasjon og politikerne skal bli mer klar over naturverdiene i Alta.

Altapostens dekning av saken kan leses her.