Prosessen med marint vern har tatt lang tid. I Norge startet den allerede for 30 år siden. Det har vært arbeidet med utformingen av marint vern mer eller mindre kontinuerlig siden det. Vern av 36 områder ble foreslått som første fase. Områdene strekker seg helt fra Østfold til Finnmark i nord, og de fleste av områdene ligger i kystsonen. Felles for alle områdene er at de er særegne og unike. Nå behandles forslag til marin verneplan for Lopphavet hos Fylkesmannen i Finnmark. Det er et viktig arbeid. Hvis det skulle rettes en kritikk mot prosessen er det at det har tatt altfor lang tid. Denne delen av prosessen hadde oppstart i 2009. Siden det gjelder vern, sier det seg selv at både i løpet av årene som er gått siden 2009 – og i løpet av hele denne 30 års perioden – kan uerstattelige naturverdier ha gått tapt.

Innføringen av verneområder som allerede er i bruk, betyr at den marine verneplanen må balansere forholdet mellom vern og bruk.

Vern og bruk har vært og er politisk kontroversielt. Det gjelder særlig vern til havs med alle de ressursene som fins der og muligheten til å bruke disse. Det skyldes delvis at det i praksis er så og si umulig å ekskludere noen fra bruk av ressurser i havet selv om bruket medfører overbeskatning eller varig skade på ressurser og miljø.

Hver for seg er ikke utbygginger og ulike påvirkninger så dramatiske, men hvis vi summerer opp det samlede presset på naturen utgjør det en stor trussel mot naturmangfoldet også i havet. 

Oppdrett, fiskerier, taretråling, bygging av havner, dumping, mudring, petroleumsvirksomhet og skipsfart har stor innvirkning på havets økosystemer. Ved forvaltning av arealene i sjøen er det ofte hensynet til næringsinteressene som får forrang. 

De ulike næringsinteressene sitter gjerne på hver sin tue, og man kan fort få inntrykk at de ser miljøhensyn som en klamp om foten. Det er forstemmende at veldig få av de som tar ut et levebrød eller profitt fra utnyttelse av naturen, ser seg som en del av en større helhet. La oss håpe at den tiden snart er forbi. 

I kyst- og havområder har forurensning hatt en økende innvirkning på det biologiske mangfoldet. Habitater endres relativt raskt. På samme tid er det tilkomst av fremmede arter, og overutnyttelse har en økende innvirkning. Klimaendringer har en sterkt økende innvirkning. Presset på kysten og havområdene er økende. Den marine verden er preget av overbelasting av miljøet og overbeskatning av ressurser. En av mange konsekvenser er at sjeldne naturtyper kan forsvinne. Behovet for reguleringer og verneplaner er i så måte presserende.

Allerede så langt tilbake som i 1953, i forbindelse med lovkomiteens arbeid med naturvernloven av 1954, ble det påpekt at fredning ville være nødvendig når det gjelder korallrev i Trondheimsfjorden. Hva har skjedd i løpet av 64 år? I Norge kan korallrevene langs norskekysten være mer eller mindre ødelagt eller påvirket. Korallarten Lophelia pertusa er vurdert til å være nært truet (NT) i Norge i følge Rødlista for arter 2015. Tareskogen er i tilbakegang, strandsonen blir i økende grad bygd ned – og listen stopper ikke der. Det er derfor viktig at vi verner kyst- og havområder som er unike og mest mulig uberørt, og at vi gjør det umiddelbart. Det er ingen tid å miste.

Den siste tiden har plast i havet blitt veldig synlig i mediebildet selv om plastforurensningen har vært der lenge. Havet kan ikke lenger være en søppelplass der alt kan dumpes. Forurensning fra oppdrett er ikke like synlig, men har lenge vært en trussel for naturmangfoldet – ikke minst for villaksen. I det siste har det fremkommet at oppdrettsanlegg kan true korallrev i fjordene, 

Havforskningsinstituttet har påvist at i nærheten av oppdrettsanlegg fører organisk avfall fra oppdrettsfisk til økt metabolisme og at korallene vokser langsommere. I verste fall kan det – i kombinasjon med økt erosjon av korallens kalkskjelett – føre til at korallrev, som har brukt tusenvis av år på å vokse seg store, krymper. Det er bare ett av mange eksempler på ødeleggende press på naturmangfoldet. 

Status i dag er at det er relativt lite kunnskap om arter og habitat i våre hav, og det er lite kunnskap om hvilke skadevirkninger forurensning og klimavirkninger har på miljøet. Det er derfor all grunn til å bruke føre-var-prinsippet hjemlet i Naturmangfoldloven som den fremste rettesnoren. 

Siden det er åtte år siden den opprinnelige anbefalingen ble gitt, og det ikke er nærmere kartlagt etter det, kan et større område være aktuelt — alt avhengig av hva slags kunnskapsgrunnlag om foreligger nå. Det kan derfor være aktuelt å øke omfanget av verneområdene i forhold til de opprinnelige avgrensningene. Det store spørsmålet er om Fylkesmennene rundt omkring klarer å stå i mot det massive presset fra næringsinteressene.

I arbeidet med forslaget til Lopphavet marine verneområde er næringsinteressene i overveiende flertall i arbeidsutvalg og referansegruppe — kun én annen organsisasjon SABIMA kan betegnes som motvekt. Man har i forslaget konkludert med at næringsinteressene ikke kommer i konflikt med vernet. Det fremkommer ingen ting som tilsier at man ikke kan gå for den opprinnelige avgrensningen av området. Tilsynelatende har man i prosessen klart å balansere vern og bruk. 

Helt fritt for slagside er forslaget til Lopphavet marine verneområde likevel ikke. Det er vanskelig å se enkelte  formuleringer i forslaget  i lys av verneformålet for eksempel: ”På grunn av lang tids påvirkning fra oppdrett og stor aktivitet i området foreslår vi at Øksfjorden og Sør-Tverrfjord med Langfjorden og deler av Bergsfjorden utelates fra det marine verneområdet.”

I avsnittet ovenfor nevnes det: ”Det er kartlagt en korallforekomst (Lophelia pertusa) i Øksfjorden. Korallforekomsten er vurdert til å være svært viktig (Jørgensen et al. 2010). Det vil si av nasjonal interesse. I Rødlista for arter 2015 er Lophelia pertusa vurdert til å være nært truet (NT) i Norge.” Det skulle vel tale for at Øksfjorden må være med i verneforslaget.

Man har i forslaget introdusert et alternativ B med redusert areal – uten en tilfredsstillende argumentasjon og en tilfredsstillende konsekvensanalyse. Det er den store svakheten med forslaget til Lopphavet marine verneområde som nå har vært på høring. Hvorfor er alternativ B aktuelt? Er alternativ B introdusert kun for å tilfredsstille næringsinteressene?

Igjen, næringsinteressene må ikke få overstyre verneformålet. Det er viktig at næringsinteressene ikke bare taler for sin egen syke mor, men er sitt ansvar bevisst. Vi er på overtid og kan ikke utsette vernet mer nå. La oss forene gode krefter og få verneområdene på plass. 

En versjon av denne artikkelen har tidligere vært publisert i Fiskeribladet: