Hilsningstale på NSR’s landsmøte
Naturvernforbundets hilsningstale på landsmøte i Norske Samers Riksforbund, Tromsø 26. – 28. oktober 2012, ved Ragnhild Sandøy, landsstyremedlem fra Troms.
Kjære landsmøte – ráhkis riikkačoahkkin
På vegne av Naturvernforbundet takker jeg for invitasjonen til NSRs landsmøte. Naturvernforbundet er landets største miljøvernorganisasjon og feirer snart 100 år. Vi har ei lang historie i samarbeid oss i mellom – det er nok å nevne Alta-Kautokeino, Rio Tinto Zinc, fiskeri og internasjonalt samarbeid i Arktis.
Joda, til tider har forståelsen for at det i klassisk naturvern må tas hensyn til samiske næringer og naturbruk vært mangelfull. Naturvernforbundet vil bidra til samarbeid om naturarven som ressurs for verdiskapning, og i 2011 arrangerte vi en konferanse om bruk og vern av naturen, med innlegg om samisk natursyn og samisk naturbruk. Vi ser fram til tett kontakt om natur- og miljøpolitikken i Sápmi.
Naturen har vært det materielle grunnlaget for samisk kultur, i dag er naturen under større press enn noen gang. Regjeringa har Nordområdene som en hovedsatsing. Det blir stadig gjentatt i dokumenter, på taler og konferanser, og er fulgt opp med justeringer av lovverk og økonomiske ressurser. Nordområdesatsinga er først og fremst industriell, og står på fire hovedpilarer: Petroleum, kraft, sjømat og mineraler.
Olje- og gassindustrien eter seg stadig lenger nord, på fiskefelter og i sårbare oppvekstområder for fisk langs kysten. Oppdrett skal 6-dobles, og vil innta plassene til tradisjonelt fiske. Kraftutbygging med vannkraft, vindkraft og overføringslinjer bygges på kryss og tvers, i inngrepsfri natur. Bare i Troms er det 100 konsesjonssaker, og bare utbyggingene i Ullsfjorden tilsvarer et halvt Altakraftverk. Alt tyder på at industrien får det som de vil. Tradisjonene, naturen og andre næringer blir tapere.
Mens nabolandene aktivt har lagt til rette for mineralutvinning har gruvegigantene til nu holdt seg unna Norge etter at Ole Henrik Magga og Ragnhild Nystad høsten 1996 dro ut i leiteområdet og ba Rio Tinto Zinc pakke sammen og dra heim.
Siden er mineralprisene mangedobla og ulønnsom virksomhet er blitt svært så lukrativ. Det leites i hele Nord-Norge, og i Finnmark pågår faktisk diskusjoner om industrien skal få dumpe gruveavfall i sjøen og starte utvinning på reinbeiteland i tre områder. Hva med verdien av tradisjonelle samiske næringer, matprodusert i reint miljø, naturarven? Vi kan ikke akseptere at Repparfjorden brukes som avfallsplass!
Landsmøtet skal diskutere mineralvirksomhet i samiske områder. Vi har med interesse studert sakspapirene, og ser at våre to organisasjoner i stor grad har sammenfallende syn i de prinsipielle spørsmålene. I konkrete saker derimot, har vi hittil savna klare standpunkt fra NSR. Vi håper landsmøtet vil rette opp dette, og at vi framover kan arbeide sammen i felles saker. Mineralnæringa har fått en minerallov, sammen kan vi hindre at landets mineralstrategi blir en strategi styrt av industrien.
Dette er starten på noe vi ikke aner konsekvensene av. Naturvernforbundet krever at det settes klare miljøkrav til industrien, fra kartlegging og leiting, til utbygging og drift. Inngrep må begrenses og avfallsmengdene reduseres til et minimum, naturen skal ikke brukes som avfallsplass. Vi vil ta initiativ til et samarbeid på tvers av grensene med de andre nordiske naturvernforbundene.
Nordområdesatsinga utfordrer både naturarven og medvirkning i beslutningsprosessene.
Naturvernforbundet svarer med vår en egen nordområdesatsing, i første omgang med et regionstyre og en koordinator i Nord-Norge. Vi ønsker samarbeid med organisasjoner som arbeider for å ta vare på naturarven på lokalt og regionalt plan, og spesielt med samiske organisasjoner som NSR. Økonomisk verdiskaping, ja, men ikke uten sosial og kulturell verdiskaping, ikke på bekostning av naturarven. For den samiske kulturen nytter det lite med formelle rettigheter og posisjoner, språk og kompetanse, om fjordene fylles med gift, elvene tørrlegges, fjellet omgjøres til industriområde og de gamle stier asfalteres. Samiske talsmenn har vist veg med sin kjærlighet til naturarven, i kunsten og politikken.
La oss følge i deres varsomme veger og spor.
Lykke til med landsmøtet – mun sávan lihku riikkačoahkkimiin.
br /