Tor Mikalsen:
Fjorden(e) skal brukes til å fiske i. Vi trenger å ha en sunn fjord som gir oss lokal tradisjonsrik mat. Fjordfisket har også en svært stor kulturverdi som må videreføres til nye generasjoner. 

Naturvernforbundet kan hjelpe til med å få oppdrett inn i lukkede anlegg og stoppe dumping av gruveslam»

Samtale med Einar Storslett: 

Fjordene skal brukes til å fiske i
… mener også Einar Storslett, tidligere fisker og ordfører i Kåfjord kommune. Og fortsetter:
Man må se på regelverket slik at det passer for båtstørrelser som er vanlig i fjordene. Det er kommet regler, men ingen tar en analyse av konsekvensene. I mange bygder er nå fisket helt borte. Dette forringer trivsel og miljø. Og kunnskap forsvinner – ungdom lærer ikke lenger å fiske. 

Bruken av fjorden er i dag begrenset til oppdrett og turisme. Det er få fiskere igjen, og de fleste er pensjonister. Og lite kvantum. På 1980-tallet fisket man et par hundre tonn i Kåfjorden. I dag kanskje en tusendedel. Med andre ord: katastrofalt mindre fisk.

Oppdrett
Vi får fisk som ikke er spiselig på grunn av oppdrett. Og fisk skyr avfallet under merder, det er jo som gjødsel. Og det er enorme mengder, siden anleggene er blitt svært store. Man kunne ha tatt opp avfallet minst et par ganger i året, og spesielt før fisken skal gyte. Men det er ikke vilje til det. 

Turisme
Turistfisket er et alvorlig problem, og turistkvota er altfor stor. Det finnes ingen oversikt over hvor mye de tar totalt. Og de tar kun de beste og største stykker av fisken. Resten går på havet. Fisker og kaster, fisker og kaster. Døgnet rundt. Og smugler. 1000 kilo over grensen tilsvarer 3-4000 kilo usløyd fisk. Kysttorskebestanden er sterkt redusert, og bestanden av kveite har gått ned. Også her er turistfisket en faktor. Tidligere var det et omfattende rekefiske. Nå få fiskere, og mindre fangster. 

Når begynte den negative utviklingen?
Negativ utvikling for fjordene skjedde særlig fra 1980- og 90-tallet. Kvotesystemet tok knekken på fjordfisket, og tømte distriktene for fiskere. Kombinasjonsfiske hadde ingen status i det systemet. Det var en svindel fra a til å. Nå er det kun 3-4 kvoter igjen i gruppe 1. De få andre fiskerne fisker på den såkalte felleskvota, som er mindre gunstig. Og fiskemottak sliter når kvantum går ned. Kvote for såkalt fritidsfiske som var viktig for lokalbefolkningen, ble redusert til under halvparten. Nå er den på 2000 kilo pr. år. 

Behov for forskning 
Forskere er ikke interessert i å finne ut hvorfor det er mindre fisk. Min mening er at hovedårsaken er oppdrett, med forurensning og gift. Tar man knekken på rekebestanden, tar man maten fra fisken. Det er behov for forskning! Når fisken er borte, er også forskningsbåtene borte. Det er laber interesse for hva som har skjedd. Det har å gjøre med at oppdrett er blitt så sterk at de påvirker forskningsprioriteringer. 

Erfaringer kan tilsi ditt og datt, men det trenges forskning. Man har midler – hvis man ønsker forskning. Men det er det man ikke gjør. 

Politikere bryr seg ikke
Politikere har ikke problemer i fjordene på sine program. Det er kun en og annen som bryr seg, men det er mest i enkeltsaker. Ellers er det stilt. Det er fraflytting fra disse områdene, og dermed få stemmer å hente i valg.

Norges Fiskarlag?
Norges fiskarlag er for de store, og der er det folk med penger som styrer, og myndighetene retter sin styring etter dem. Lokale fiskarlag har stilnet.

Fjordfiskenemda?
Man hører ingenting til Fjordfiskenemda.

Kan Naturvernforbundet engasjere seg i fjordsaker?
Naturvernforbundet er like aktuell som alle andre. Å ta vare på fjordene dreier seg om naturvern i ordets egentlige forstand. 


 
Beaska Niilas:
Vuonat ja vuotnaguovllut leat dálá áiggis mearrasámiid ruoktu ja birgenvuođđu. Ovdal lei eanaš sámiide dehálaš gáldu biebmu ja tietnasa háhkat. Omd. vulge sámit gitta anára guovllus meara bivdit. Luonddugáttenlihttu sáhttá veahkkin čalmmustahttit ealli vuonaid ja buori hálddašeami dehálašvuođa mearragáttiid servodagaide. 

Ferte suodjalit ja buktit hálddašeami báikkálaš dássái. Buorre hálddašeapmi lea sihkkareamus dáhkádus dearvvaslaš ávkkástallamii. 

(Fjorder og fjordområder er hjem og livsgrunnlag for dagens sjøsamer. Tidligere var dette en viktig kilde til mat og inntekt for de fleste samer. For eksempel dro samer helt fra Enare-området for å fiske i sjøen. Naturvernforbundet kan hjelpe til med å synliggjøre hvor viktig levende fjorder og god forvaltning er for det er lokalsamfunnene langs fjordene. 

Man må bevare fjordene og bringe forvaltningen til et lokalt nivå. God forvaltning er den beste garanti for en sunn utnyttelse av fjordene.)
(Oversatt av Svanhild Andersen, med hjelp fra Steinar Nilsen)

Thorleif R: 
All oppdrett på land – resirkuler pent (?) og få kontroll på vann ut&inn – mindre sykdom, og kontroll på rømming. 

Elin Rydningen:
Fjordane i Noreg skal brukast til å fiske i, dei skal ha ein naturleg økologi for fisk, planteliv og fugl, med sunne straumar og sirkulasjon. Fjordanen må få tilbake næringskjedene!

Allemannsretten til å fiske i fjordane og langs kysten skal bestå – gjer vedtak som sikrar fiske frå land til barn, foreldre, ALLE! Vi har ei plikt til å overføre gleda i å fiske, vere i/ved sjøen til våre barn. Vi har ei plikt til å forvalte naturressurser i eit øko-kretsløp som gjev fisk og næringsrik mat på bordet!

Fjordane skal forvaltast med ei rettferdig og «sosialpolitisk» statement. Vi skal dele – kapitalmakta skal ikkje råde over kretsløpet. 

Rolf Arne Nikolaisen: 
Jeg er bedt om å skrive noe om fjord – siden det ligger meg nærmest. 
Det første ord er «helhet» – og at naturvern egentlig er og bør vare et vern mot overforbruk av naturen. Også fjorden – havet –  i helhet så er ikke fjorden løsrevet fra havet eller elva. Ei heller fra de omliggende områder. Uten helhet blir et vern i beste fall stykkevis og delt, og i verste fall uten virkning. 

Og som nummer 2 så haster det veldig med noen ting: 
Plast må hindres i å nå havet/fjorden – ikke legg store ressurser i microplast, la det komme senere. Nå HASTER det med å stoppe tilsiget av NY plastsøppel. 

NB! Riddu riđđu må se på sin bruk av plaststrips. Det finnes noe som kalles TAU og KNUTER og KNIV.  Bruker man naturlig tau – som ved endt bruk kan falle til jorden og bli jord igjen, så når man et MÅL. 

FJORDEN skal først betraktes som oppvekstområde for marint LIV. FØR annet bruk kan gjøres. 
For å kunne lage en helhet så må man vite mer om samspillet elv – fjord – hav. Her må det brukes midler til det jeg kaller grønn forskning.  En forskning som også skulle samlet fjorderfaring fra tidligere tider, mens den ennå finnes.

For Naturvernforbundet så er henstillingen: Putt alle tiltak inn i en HELHET, så alle vet hvor DERES TILTAK hører hjemme.

Hilsen Rolf-Arne Nicolaisen, som tror på et helhetlig menneske i en helhetlig natur.
Takk for deres engasjement. 

Ellen Sofie Thomassen: 
Det burde først og fremst ordnes et «… at all fisk lov å fiske», og dette sier jeg fordi: 
Jeg er en ung jente fra Alta, jeg har vokst opp tradisjonelt samisk med fiske som sentrum i min familie. Min Áddjá er den eneste jeg vet om i Alta som fortsatt har de tradisjonelle fisketeknikkene, og alt runt og for det å fiske. Dette dør snart ut, i og med at vi mister all fisken i vår fjord sakte men sikkert. Fiskeoppdrett med «pelletsfisk» er det som tar over og dominerer sterkt. Den fisken er det Norge kaller for «Norges fremtid». 

Jeg føler synd på mine fremtidige barn som kanskje aldri vil få oppleve vår kultur og tradisjoner på en fullkommen måte. 

I tillegg kommer enorme fisketrålere og fisker opp nesten all fisken vår før de får gytet, så den ikke får formert seg slik at lokale fiskere får fisket. Jeg vil understreke at vår skikk, i min familie, er å kun fiske det nødvendige (middagen for den dagen), ca. én fisk eller to. 

Det neste de kunne gjort var å reklamere enda mer for oss unge på sosiale medier, fått spredt det om forholdet til de enkelte fjordene. 

Jeg synes flere folk bør engasjere seg i hva som faktisk skjer i fjordene våre, likt som protestene mot gruveslam og gruvedrifta, burde det vært enda mer publisert!

Kjempefint med stand her på Riddu riđđu, og det er mer slikt utenom festival eller spesielle anledninger jeg og andre vil se dere i.  

Beate Bursta: 
Jeg tenker at det å bruke naturen gjør at man vil ta vare på den, og på kulturtradisjonene knyttet til natur og naturbruk. Dere/vi kan gi kunnskap om sjøsamiske tradisjoner hvor natur og naturbruk er involvert. For eksempel fikk mitt eget, nære landskap en større verdi når jeg lette etter kråkesølv til bruk i duodji. Når naturen blir verdifull, vil man ta vare på den.