Naturvernorganisasjoner klagde til EU-kommisjonen: «Helt feil å behandle Nussirgruva som strategisk prosjekt»
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom mener dette prosjektet ikke tilfredsstiller EU sine egne krav til slike prosjekter, og ber EU-kommisjonen om at vedtaket revurderes.
Lone BjørkmannFriends of the Earth Europe har den 8. august på vegne av Natur og Ungdom og Naturvernforbundet sendt inn en omfattende klage til EU-kommisjonen over å behandle den canadisk styrte Nussirgruva som «strategisk prosjekt» for EUs industri.
«Klagen er et stort og godt samarbeidsprosjekt mellom lokale, nasjonale og internasjonale naturvernaktører, og viser at EU-kommisjonens konklusjon er tatt på grunnlag av ufullstendige og unøyaktige bevis», uttaler Kjell M. Derås i Naturvernforbundet i Finnmark. Sammen med de andre aktørene mener Naturvernforbundet i Finnmark at avgjørelsen er i strid med miljølovgivningen og urfolksrettigheter.
Ikke bærekraftig
Miljøorganisasjonene begrunner dette med at Nussirprosjektet ikke samsvarer med kravene i CRMA (artikkel 6 (1) bokstav c) når det gjelder forebygging og minimering av miljøpåvirkninger og ansvarlig praksis, inkludert respekt for urfolk. I denne forbindelse blir det planlagte sjødeponiet i Repparfjorden og trusselen mot den samiske reindriften og sjøsamiske kulturen i området, trukket særlig frem.
Nussirgruven planlegger å dumpe 30 millioner tonn giftig gruveavfall i Repparfjorden, noe som vil ramme livet i fjorden hardt. I tillegg planlegges gruven midt i kalvingsområdet til Fiettar reinbeitedistrikt. Et slikt prosjekt kan ikke kvalifiseres som “strategisk” viktig.
Sigrid Hoddevik Losnegård, leder i Natur og Ungdom.
«Fremtidens mineraler kan aldri utvinnes på ruinene av en fjord og på bekostning av grunnleggende rettigheter. Det må vi være tydelige på nå», uttalte sentralstyremedlem Helene Sofie Smit i NU til Altaposten den 28. juli.
Negativ miljøpåvirkning
Repparfjorden er utpekt som nasjonal laksefjord, og Repparfjordelva som nasjonalt laksevassdrag. De har derfor betydelig økologisk og sosioøkonomisk funksjon, og det er viktig med tiltak som beskytter det biologiske mangfoldet i området.
Det motsatte ville ifølge naturvernorganisasjonene være å dumpe flere millioner tonn med giftig gruveavfall fra gruva i fjorden hvert år, med flere tusen tonn i døgnet. Partiklene fra utslippet er av Havforskningsinstituttet funnet å kunne spre seg over et større område enn tillatt, og det er organisasjonenes påstand at disse fakta ikke ble tilstrekkelig vurdert da utslippstillatelsen til gruva ble gitt i 2016.
Miljøtilstanden til Repparfjorden er også forventet å forverres fra «god» til «dårlig» hvis utslippene gjennomføres, som er den verste miljøtilstanden, og å utslette livet på havbunnen vil påvirke hele økosystemet i fjorden negativt. Dette er unødvendig, gitt at avfallsmassene kunne vært gjenbrukt og tilbakefylt, og bryter derfor de bindende forpliktelsene fastsatt i vannforskriften.
Negativ påvirkning på samisk kultur og tradisjonelle levemåter
Den utenlandske gruveprosjektet i Repparfjord har møtt sterk motstand fra det samiske samfunnet fra starten. En rapport utarbeidet av Protect Sápmi på vegne av Sametinget konkluderte med at Nussir-prosjektet vil krenke samenes rettigheter. Sannhets- og forsoningskommisjonen har også konkludert med at norsk mineralutvinning i samiske områder, og spesifikt Nussir-prosjektet (se s. 548), er en fortsettelse av assimileringspolitikken rettet mot samene og andre minoriteter i Norge.
Ekspertmekanismen for urfolks rettigheter (EMRIP) har også konkludert med at gruveprosjekter i Sápmi, inkludert Nussir-prosjektet, truer samiske rettigheter. Det er derfor høyst kritikkverdig at gruven har fått tillatelse, gitt at urfolks rettigheter er beskyttet i loven. Det er ikke gitt fritt, forhåndsinformert samtykke (FPIC) av de samiske rettighetshavere i området, som var utgangspunktet for at tillatelsen ble gitt i sin tid.
Naturvernorganisasjonene hevder også at de kulumative effektene av flere inngrep ikke er behandlet i saken. Samme reinbeitedistrikt er også påvirket av 420-kV kraftlinja som bygges fra Skaidi-Hammerfest, samt at det ligger inne søknader på fire ytterligere kraftlinjer og 11 vindindustriprosjekter i Finnmark hos NVE, som påvirker hele det samiske samfunnet.
Dette er et prosjekt som vil sprenge seg inn i kalvingsområdene til Fiettar reinbeitedistrikt og teppelegge Repparfjorden med gruveslam. Det er ikke sånn jeg vil ha gruver i Norge.
Sentralstyremedlem Helene Sofie Smit i NU til NRK Lørdagsrevyen 9. august.
Offentligheten fikk heller ikke innsyn i søknaden til EU-kommisjonen eller mulighet for å komme med innsigelser. Det manglet derfor muligheter for publikum, interesserte og rettighetshavere å delta i beslutningsprosessen, som kan ha endret resultatet.
Det er advokat Tine Larsen som er juridisk representant for innsenderne, som består av Friends of the Earth Europe, Norges Naturvernforbund, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet i Finnmark, og lokallagene til Naturvernforbundet Ávjovárri og Stilla-laget/Vest-Finnmark.
Gjør en forskjell
– bli med i Naturvernforbundet
Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Det er mange måter du kan bidra til å bekjempe naturtap og jobbe for et bedre klima.
