Repparfjorden – Nasjonal laksefjord eller canadisk gruvedeponi?

Vi deler en fellesuttalelse om Repparfjorden fra Forum for natur- og friluftsliv i Finnmark (FNF-F), som er et samarbeidsnettverk mellom natur- og friluftslivsorganisasjoner i Finnmark. Konklusjonen er at fjorddeponi ikke må tillates.

Innlegget er undertegnet av følgende organisasjoner:

Vestfinnmark Jeger og Fiskeforening Finnmark

Naturvernforbundet i Finnmark

Hammerfest og Omegn Turlag    

Nordkapp og Omegn Turlag   

4H Finnmark  

Norges Jeger- og Fiskerforbund Finnmark

 BirdLife Finnmark

Alta og Omegn Turlag

Sør-Varanger og Omegn Turlag

Forum for natur- og friluftsliv i Finnmark, som er et samarbeidsnettverk mellom natur- og friluftslivsorganisasjoner i Finnmark, har vært engasjert mot sjødeponi i Repparfjorden siden 2011. Vi mente da, som nå, at fjorddeponi ikke må tillates.

Det canadiske selskapet Blue Moon Metals eier Nussir. Nussir er ikke lengre et «lite» nordnorsk selskap som skal drive med kobberutvinning i gamle Kvalsund. Blue Moon Metals oppkjøp av Nussir kan gi andre og bedre løsninger for Repparfjorden. Selv om Norge er ett av tre land i verden som tillater sjødeponi betyr ikke det at sjødeponi er eneste løsning. Det er nemlig slik at sjødeponi er forbudt i Canada. Øystein Rushfeldt som nå er country manager for Blue Moon Norway AS får dermed tilgang på canadisk kompetanse innen lagring og håndtering av gruveavfall og kan ved å bruke selskapets kompetanse unngå at dette lagres i fjorden.

Det er tvilsomt at et canadisk-eid gruvedeponi i en norsk nasjonal laksefjord er god reklame for Canada. Etter langvarig og godt arbeid av den lokale jeger- og fiskerforeningen er Repparfjord- og Skaidielva vitale og livskraftige elver med en rike fiskebestander av laks, sjøørett og ørret. Repparfjordelva kan regnes som en av Norges beste smålakselver. Elvene tiltrekker seg fiskere fra hele verden, sikkert også fra Canada.

Ved å deponere finmalte masser i sjøen vil bunnfaunaen i Repparfjorden skades og store deler overlever ikke, partikler vil kunne påvirke fiskens egg og larver, redusere mattilgangen for dyr og fugl og føre til forurensning av elvemunningen. Det viste seg under siste runde med sjødeponi i Repparfjorden at torsken var grå i gjellene og uspiselig. Laksen ble også sterkt påvirket av deponeringen. Under driftsperioden var bestanden lav, men i 1982, 4 år etter endt drift i Folldalsverket var laksebestanden redusert til et katastrofalt nivå. Utvandrende smolt kom ikke tilbake som forventet og det ble fisket så lite som 260 individer. Først 28 år seinere var bestanden igjen god og det ble fisket 3604 individer. Repparfjordelva er nasjonalt vernet og Repparfjorden er en nasjonal laksefjord. Å ta vare på laksen, som nå har blitt rødlistet er ikke forenelig med å tillate sjødeponi i Repparfjorden. Uhell, systemsvikt og som i de siste par årene av driften til Folldalverket da utslippsledningen ikke fungerte som den skulle førte til store konsekvenser.

Miljødirektoratet har gitt tillatelse til utslipp og hevder at det ikke vil være store eller vesentlige skader på det marine naturmangfoldet. I 2014 frarådet samme direktorat sjødeponi i Førdefjorden på grunn av fare for negative konsekvenser for rødlistede arter og gyteområder. Den ble likevel gitt av Miljødirektoratet i 2021 etter en ny vurdering der fordelene, les samfunnsøkonomiske hensyn, var større en ulempene for det marine naturmangfoldet. EFTA-domstolen slo fast at økonomiske hensyn ikke er god nok grunn til å tillate sjødeponi i Førdefjorden, Borgarting lagmannsrett kom frem til samme standpunkt i 2025. Tillatelsen for sjødeponi i Førdefjorden er nå kjent ugyldig. Miljødirektoratet uttalte i sin tillatelse for sjødeponi i Repparfjorden bl.a. at samfunnsnytten av gruvevirksomheten må være større enn tapet av miljøkvalitet. Den tillatelsen ble påklaget av Naturvernforbundet og Natur og Ungdom (felles klage), Norske lakseelver og Sametinget i 2016. I sitt avslag på klagen skrev Miljødirektoratet i 2016, «Usikkerhetene knyttet til konsekvenser for økosystemet og de negative effektene som følger av deponeringen er i vårt vedtak sammenholdt med de fordeler og ulemper virksomheten vil ha for samfunnet for øvrig..». Likheten mellom utslippstillatelsene for Førdefjorden og Repparfjorden er at samfunnsnytten, det økonomiske, får større verdi en tapet av natur.

Det blir ikke bedre for villaksen når vi tar med genetisk innblanding av oppdrettslaks. Det sikreste kortet mot genetisk innblanding er sterke livskraftige stammer av villaks. Høy smoltdødlighet på grunn av forurensning, kombinert med rømming og genetisk innblanding av oppdrettslaks, blir en katastrofe for villaksstammen i Repparfjordvassdraget. Norge har et internasjonalt ansvar for å verne om den atlantiske villaksen ettersom halvparten, eller mer av all atlantisk villaks i verden gyter i Norge.

Det har gått 14 år siden vi først utrykte vårt standpunkt og har samme ståsted enda, fjorddeponi må ikke tillates i Repparfjorden.

Repparfjorden. Foto: Lone Bjørkmann

Foto øverst: Lone Bjørkmann

Innlegget fra FNF er sendt til flere aviser, og er pr. 8.9. delt her:

Repparfjorden – Nasjonal laksefjord eller Canadisk gruvedeponi? (Ságat)

Repparfjorden – nasjonal laksefjord eller kanadisk gruvedeponi? – altaposten.no

Gruvedeponi, Sjødeponi forbudt i Canada | Repparfjorden – Nasjonal laksefjord eller kanadisk gruvedeponi? (iFinnmark)