Naturvernforbundet mener vedtaket om å elektrifisere Melkøya er et alvorlig feilgrep som viser at regjeringen fortsatt ikke har lært av Fosensaken. Vedtaket ble fattet midt i en pågående menneskerettighetssak, mellom aksjonsrunder, før noen form for enighet var oppnådd, og mens regjeringen selv forsikret at lignende overtramp aldri skulle gjentas. Ironien er åpenbar og avslører en fortsatt manglende forståelse for hva menneskerettigheter faktisk innebærer. 

Kraftpakke Finnmark ble lagt som et premiss for vedtaket om elektrifisering, selv om konsekvensene av denne ikke hadde blitt utreda, og verken Sametinget, berørte reindriftsutøvere, miljøbevegelsen eller noen andre fikk muligheten til å si sin mening om de enorme konsekvensene av vindkraftprosjektene og kraftledningene. 

Å vedta noe slikt som dette, på et premiss som ikke er blitt utreda eller vært ute på høring enda, det er ikke bare uryddig – det er udemokratisk. I denne tidslinjen for vedtak, finnes det ikke et eneste tidspunkt hvor konsekvensene for natur og urfolksrettigheter har mulighet til å vurderes med den tyngden som er nødvendig, og som følger av nasjonal og internasjonal rett. 

Elektrifiseringa er et katastrofeprosjekt for biologisk mangfold, for samiske rettigheter, og for alle som er glad i og bruker naturen i nord. De elleve vindkraftanleggene og fire kraftledningene som er foreslått for å gi strøm til LNG-anlegget, ligger alle i viktige og sårbare naturområder. Finnmark har noen av de siste sammenhengende inngrepsfrie naturområdene vi har igjen, og Norge har et helt spesielt forvaltningsansvar for denne unike og sårbare naturen. 

Utbygging av vindkraftverkene vil ha enorme konsekvenser for det biologiske mangfoldet, for sammenhengende leveområder, for folks mulighet til å bruke naturen til rekreasjon, og for naturens evne til å fungere som karbonlager. Klima- og naturkrisen må løses i sammenheng, og en ødeleggelse av naturen av det omfanget som planlegges med kraftpakke Finnmark kan aldri kalles en klimaløsning. 

Det er blitt fremstilt i deler av mediene som om det finnes et folkelig flertall i nord for elektrifisering. Dette stemmer ikke med virkeligheten. Syv av ti finnmarkinger sier klart nei. Denne saken har vært et stort tema i valgkampen, og det har for mange vært en avgjørende grunn til at de har stemt slik de har stemt, og at det nå er et stortingsflertall av partier som har talt mot elektrifiseringa. Vi forventer at politikerne viser større respekt for velgernes tillit og valgløfter enn for investorenes forventninger, og at de stemmer i tråd med dette når saken kommer opp. 

Den uryddige prosessen som ledet frem til vedtaket om elektrifisering blir ekstra ille av at det er snakk om et mulig menneskerettighetsbrudd. I Fosendommen vektla Høyesterett at man må se på effekten av samlede inngrep, både tidligere og fremtidige. Flere av reinbeitedistriktene som blir berørt er allerede under sterkt press, og det er stor sannsynlighet for at disse nye inngrepene kan påføre dem så mye skade at det hindrer deres rett til kulturutøvelse. 

Landsstyret i Naturvernforbundet vil minne Stortinget på at staten, ikke bare har plikt til å la være å begå menneskerettighetsbrudd, men også til å gripe inn der det er fare for at menneskerettighetsbrudd kan bli begått. Vi oppfordrer Energi- og miljøkomiteen til å bli enige om et kompromiss før Stortingsbehandlingen 5. februar som stanser forslaget om å bruke landstrøm til Melkøya-anlegget. 

Forsidebilde: Terje Kolaas, CC 4.0. Dverggås – CR – kritisk truet, i Norge forekommer den nå kun i Finnmark