Her kan du lese innledningen til høringsinnspillet (s. 4-12 av 49 sider):

En betent miljødebatt om en kritisk fjord

Vi er glade for de lokale bedriftene som bidrar til det grønne skiftet ved å drive bærekraftig næringsliv i Finnmark. Samtidig løser vi ikke klimakrisa av å forverre naturkrisa – disse er tett knyttet sammen og må løses sammen. Vi mener at det er en for dyr pris å «ofre» livet i en nasjonal laksefjord som Repparfjorden for å produsere kobber, på tross av å ødelegge næringene og kulturen som eksisterer i lokalbefolkning og urfolket som er tilknyttet området. Dette har blitt en av Norges mest betente miljødebatter.

Saksgang

Så til saksgangen. Vi mener det er kritikkverdig at Nussir ASA har fått en utslippstillatelse uten å ha en godkjent avfallshåndteringsplan, og at denne ikke er ferdigstilt innen ti år. Det gjør at Nussir ASA allerede har startet arbeidet uten medvirkning fra samfunnet og uten en godkjent plan for hva som skal skje med avfallet. Avfallshåndteringsplanen skal komme samtidig som søknad om utslippstillatelse for å kunne designe gruveprosjektet for å få minst mulig avfall.

Dette for å i første omgang ha fokus på å minimere avfall, deretter å sørge for at avfallet kan gjenbrukes og/eller være til minst mulig miljømessig belastning. Vi er derfor bekymret for om høringens innspill, som dette, vil ha nevneverdig kraft til å omgjøre planen. Det er noe vi håper Miljødirektoratet tar på alvor, og at innspillene reelt tas til følge. 

Sjødeponi billigst

Det virker å være klart for selskapet at sjødeponi vil være billigste, og dermed beste løsning. Det er ikke tilfelle for naturmangfold, hvor bunnlevende dyr vil bli utslettet i deponiområdet og ringvirkningene bli store. Gruven er forventet en levetid på minst 20 år, og med mulig forlengelse av driftstid. Deretter er det forventet å ta 25 år etter utslippsstopp av toksisk avfall (i selskapets KU), før ny naturlig sedimentering har begravd det giftige avfallet og gjort det mulig for bunnlevende organismer å få mulighet til å leve som før. Dette for de som kun behøver 10 cm sediment, altså ikke alle. Dette gir en forringelsestid på økosystemet i den nasjonale laksefjorden på forventede 45 år, med mulig forlengelse, og det synes vi er svært bekymringsverdig. I tillegg lå toppen av deponihaugene fra forrige sjødeponi i Repparfjorden fremdeles uten tildekking etter mer enn 40 år fra avsluttet deponering, i 2023, ifølge Naturvernforbundet. Da blir regnestykket noe ganske annet, og det vil ifølge forbundet med en sånn sedimentasjon kunne ta flere hundre år før den økologiske tilstanden er tilbake til normalen (Naturvernforbundet, 2023). 

Gjenbruk av avfall

Det er henvist til en rekke mulige løsninger for gjenbruk av avfallet i avfallshåndteringsplanen, men ingen av disse virker å være en del av planen, eller i det hele tatt forpliktende. For eksempel skriver tiltakshaver at 50% av avfallsmassen vil kunne fylles tilbake i gruvegangene, men at dette er en dyr løsning, og derfor ikke gunstig for bedriften. Altså er det billig nok å hente ut massen, men for dyrt å bære kostnadene ved å hindre miljøforringelse av avfallet, som selskapet er lovpålagt å gjøre. Å måtte rapportere om å ha undersøkt mulighetene for gjenbruk av avfallet hvert år, synes vi er for dårlig. Hvorfor er ikke avfallshåndteringsplanen komplett etter ti år?

Svært manglende kunnskapsgrunnlag

Vi mener også at det ikke foreligger godt nok kunnskapsgrunnlag om naturmangfoldet for at Miljødirektoratet skal kunne overholde §8 i naturmangfoldloven ved å godkjenne avfallsplanen og tillate utslipp, og vil vise til en rekke observasjoner og data fra Naturbase og Artsdatabanken som mangler i Nussir ASAs kunnskapsgrunnlag, betraktninger og konklusjoner. Disse mangler i undersøkelsen av status for arealet som påvirkes av avfallsanlegget, jf. forskrift om konsekvensutredninger §§ 20 og 21. Deriblant vil vi vise til en rekke rødlista arter og naturtyper i planområdet og nærliggende områder, og arter av særlig stor forvaltningsinteresse. I Norge kom en oppdatert Rødliste for arter i 2021 og en oppdatert Rødliste for naturtyper i 2025, som nå må inn i kunnskapsgrunnlaget og bli tatt til vurdering for områdene og artene som berøres av avfallsplanen.

Konklusjoner som er tatt om å ha sjødeponi i fjorden er bygget på at bløtbunnen har «Liten verdi», etter en antakelse om at det ikke foregår beiting av rødlistede arter av fisk eller dykkende fugl. Nå er den situasjonen endret. Det er funnet en rekke registreringer av dykkende, trua fugl som for eksempel lomvi og polarlomvi, som er pelagisk dykkende sjøfugl som er kritisk trua. Omfanget av naturforringelsen som vil skje ved å gjøre dette tiltaket er dermed ikke kjent, og ikke belyst, og det gjør at Miljødirektoratet må avslå planen etter naturmangfoldlovens §§ 8–9. Vi håper at Miljødirektoratet leser og undersøker de nye dataene, og setter krav til at for eksempel kritisk trua arter og naturtyper hensyntas før en avfallsplan eventuelt kan godkjennes.

Økosystemtilnærming

I tillegg mener vi at planen strider mot § 10 i naturmangfoldloven om økosystemtilnærming. For hva skjer med den rødlista ærfuglen om skjellene og bunndyrene den vanligvis spiser begraves? Eller for torsken, om gyteplassene og habitatet i tare forsvinner? Med hvalene, om krilla blir borte? Det er heller ikke beskrevet hva som vil skje med de viktige hekke- og oppvekstområdene for fugl i Repparfjordbotn brakkvannsdelta og strandeng, dersom bunnfauna og bunnlevende organismer forsvinner eller reduseres. Eller hvordan støynivået, partikkelspredningen og de andre forstyrrelsene av deponeringen i den smaleste delen av fjorden mellom Markoppnes og Lian/Stokkeberg vil påvirke det marine mangfoldet som vanligvis tar seg forbi inn og ut av fjorden. Vil de snu hvis tusenvis av tonn avfall pumpes ut i deres habitat daglig? Hva er i så fall konsekvensen for de marine artene, som for eksempel den rødlista laksen (nær truet) som skal forbi og opp i den nasjonale lakseelva?

Kobberproduksjon som tvingende allment hensyn

Vi klarer ikke å se at kobberproduksjon er et «tvingende allment hensyn» som vil kunne muliggjøre for forringelse av en vannressurs etter vanndirektivet, i et halvt århundre – eller mer. Det ser ut til at KLD og Miljødirektoratet legger til grunn store inntekter for lokalsamfunn, kommune og fylke når forringelsen av vannressursen blir gitt unntak for vannforskriftens § 12, og henviser til at indre og ytre del av fjorden ikke vil få forringet kvalitet. Vi vil vise til at partikkelspredningen også vil gå inn i indre fjord, og poengtere at uttalelsen fra EFTA bekrefter at ordinære resultater av økonomisk aktivitet ikke kan utgjøre et «tvingende allment hensyn». Det er ikke tilstrekkelig at gruveprosjektet vil gi inntekter og ha sysselsettingsvirkninger. EFTA-domstolen slår også fast at det å bidra til den globale forsyningen av et kritisk mineral ikke er tilstrekkelig.

Beste tilgjengelige teknikk

Det ser ut til at selskapet tidlig har gått bort fra Beste tilgjengelige teknikk (BAT) og har valgt sjødeponi på grunn av lavere kostnader ved denne løsningen, selv om selskapet hevder at de vil få «premium» pris i et marked som har svært stor etterspørsel av produktet. Vi mener at kostnadene for å forhindre miljøforringelse rettmessig skal bæres av tiltakshaveren, ettersom det ikke er urimelig å forvente at de tar ansvaret for at avfallet skal ha minst mulig miljøkonsekvens, jamfør §§ 11 og 12 i naturmangfoldloven.

Linn Rokenes

Samiske urfolksrettigheter og reindrift

Samtidig vil vi understreke at Sametinget og sjøsamiske organisasjoner som Bivdu mener at vedtak om gruvedrift i Repparfjorden går imot samiske urfolksrettigheter, se egne høringsinnspill. Også KU for reindrift utført av Norut for Sweco konkluderte allerede i 2011 med at utbygging ville kunne medføre brudd på ILO-konvensjonen C169s artikkel 5, 7 og 14 ved inngripen i viktige beiteland, særverdiområder, for distrikt Fiettar og Fála, ikke minst i kalvingsland og hellige steder – Sieidi (Norut, Utbygging av Nussir gruver i reinbeitedistrikt 22 Fiettar – konsekvenser for reindriften i 22 Fiettar og 20 Fálá, 2011, s. 54). Inngripen i reindriftens særverdi- og minimumsområder, vil normalt anses for å være til vesentlig skade og ulempe for reindriften.

Ikke enighet om avbøtende tiltak krevd av KMD

Allerede er reindrifta sterkt påvirka av 420-kV linja som er under utbygging i samme område, Skaidi – Hammerfest. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (nå KDD) la til grunn for sitt vedtak at tiltakshaver i samråd med reindriftsnæringen kom frem til avbøtende tiltak som skulle legge grunnlaget for videreføring av reindriften i området før tiltaket iverksattes. Påsynstunnellen er nå likevel igangsatt, uten enighet om avbøtende tiltak for reindrifta, og det har dermed naturligvis skapt store protester fra reinbeitedistriktene sammen med oss i miljøbevegelsen.

Vi mener det er uakseptabelt om den negative sosiale innvirkningen av tiltaket ikke hensyntas av Staten, spesielt sett i etterkant av Fosen-saken, og under den pågående striden om elektrifiseringen av Melkøya. Vi står sammen for å styrke naturbaserte, bærekraftige lokalsamfunn i Finnmark, som respekterer og benytter seg av naturens ressursgrunnlag i et evighetsperspektiv.

Friluftsliv og lokale levesett

Tilslutt er det ikke hensyntatt viktige friluftsinteresser og levesett, som fiske i Repparfjorden og Repparfjordelva, eller friluftslivet fra hyttene i Fjordbotn, Dypelv, Brennsnes, Futbukta og fra golfbanen, som har mer eller mindre direkte synsvinkel til Øyen industriområde. Alle delområdene som er vurdert i KU har i sin tid fått verdien viktig, eller svært viktig for friluftsliv. Friluftslivet er særlig knyttet til det rike laksefisket i [Repparfjord]elva, som er et verna vassdrag (NVE, 213/4 Repparfjordelva (Reieppuvuonjohka), 2023). I tillegg brukes fisken som mat for folk i området, og fisket er en tradisjonsrik aktivitet som gir livsglede og mestring, og øker beredskapen i fylket. Dette må spille inn i vurderingen av forringelse av området. 

• Andre høringsinspill til høringen kan leses her BIVDU, FNF-Finnmark, Sametinget, Vest-Finnmark Jeger og Fiskerforening, Svein Lund og Terje Sørhaug.
• Avfallshåndteringsplanen Her kan du laste ned avfallshåndteringsplanen til Nussir ASA som levert til Miljødirektoratet i 2025