Liker du tørrfisk, spurte fiskeriavisa Kyst og Fjord den 20. mars, og publiserte en nyhet fra Fylkestinget i Finnmark som har blitt svært positivt mottatt av mange grunner. Ikke minst fordi det er et svært miljøvennlig produkt, som ikke krever annen energi under tilbereding enn vind. Vi siterer fra avisartikkelen:

«Fylkestinget i Finnmark var praktisk talt enstemmige: Tørrfisk-tradisjonen i Nord-Norge fortjener en plass på Unescos liste over levende kulturarv. … Forslaget som forleden var oppe til avstemming i fylkestinget er utarbeidet av MDG ved Frode Elias  Lindal, inspirert av at ulike organisasjoner nå gjør et arbeid for å få anerkjent tørrfisk-tradisjonen.

– Med praktisk talt enstemmighet ble dette vedtatt på fylkestinget i Finnmark. Den eneste motstemmen var noen som var usikre på sin habilitet og derfor ikke kunne ta stilling, opplyser Lindal.

I tillegg til nesten unison enighet på fylkestinget gikk disse inn som medforslagsstillere av forslaget: Line Kalak (Samelista) , Hallgeir Strifeldt (Rødt) og Cato Kristiansen (SV).

UNESCO har i arbeidet med å synliggjøre mangfoldet av levende kulturarv i verden opprettet tre lister over levende kulturarv. På grunn av stort press rundt listeføringen har Norge besluttet å åpne for nominasjoner til listene hvert tredje år.

Både grupper, enkeltpersoner, organisasjoner og institusjoner kan nominere sin tradisjon, ferdigheter, praksis og kunnskap til UNESCOs lister. Fristen for å sende inn nominasjoner er 1. juni 2026.» …

Finnmark fylkestings vedtak og uttalelse

Fylkestingets vedtak den 18. mars 2026
(fra Finnmark fylkeskommune sin nettside).
«Kulturdirektoratet jobber for tiden med nye forslag for hva som skal inn på listen over verdens immaterielle kulturarv. Vår tørrfisktradisjon er et av forslagene som skal vurderes. Finnmark Fylkesting vil med denne uttalelsen gi en støtte og mandat til videre oppfølging fra Finnmark fylkeskommune.»

«Uttalelse – Tørrfisken må inn på Unescos liste over verdens kulturarv!
Kulturdirektoratet jobber for tiden med nye forslag for hva som skal inn på listen over verdens immaterielle kulturarv. Vår tørrfisktradisjon er et av forslagene som skal vurderes. Finnmark Fylkesting vil med denne uttalelsen gi en støtte og mandat til videre oppfølging fra Finnmark fylkeskommune.

Historisk verdi
Viktige norske byer som Trondheim, Bergen og Hammerfest kan sies å være bygd på tørrfisk. Det har historisk vært en av Norges viktigste handelsvarer, og har gitt grunnlag for å etablere bysentre som
driver med handel.

Som det står om torsk det norske akademis ordbok: “av norrønt þorskr, trolig avledet av germansk *þurs- ‘tørr’, betegnelsen viser i så fall til at torsken blir brukt til tørrfisk; samme ord som tosk”

Tørrfiskproduksjonen er også særdeles viktig for vår landsdel. Nord-Norge starter omtrent der de klimatiske forholdene gjør at man kan tørke fisken naturlig, hvor luftfuktigheten er lavere, brisen er villere (med storm i kastene) og våren er for kald for forfriskende kald.

Tørrfisken har bidratt til at vår landsdel alltid har hatt en byttevare. Ekstra heldig for oss var at den katolske kirka sto sterkt i middelalderenne, og at tørrfisken var noe man brukte i stedet for kjøtt i fasteperioden. Vår tids kostholdsråd tyder på at dette også kan ha vært et godt tiltak for sør-europeisk folkehelse. Tørrfisk er et fantastisk sunt og lett eksporterbart produkt.

Kulturell verdi
Identitet handler om særpreg og tradisjoner. Unescos liste over verdens immaterielle kulturarv er ment å fange opp at ikke alle kulturer er kjent gjennom sine store byggverk eller dramatiske naturgitte fenomener, men at de levende tradisjonene også skal løftes fram.

I møtet med de ulike kulturene i landsdelen har også tørrfisken en rolle. Pomorhandelen østover hadde tørrfisken som sin viktigste vare og ga oss daglig brød tilbake. Møtet mellom norrøn og samisk bosetning hadde også handel som utgangspunkt, ikke konflikt. Den kvenske vandringa til Finnmarkskysten var også drevet av rikdommen på kysten, i elvene og i fjordene, som er en jevnere kilde til livsopphold enn det jordbruket i nord kunne by på.

Levende tradisjoner er avhengige av fortsatt bruk og overlevering til kommende generasjoner. I framstillinga av tørrfisk kommer man inn i lokale fangsttradisjoner, kunnskap om båter og utstyr, plassering og utforming av fiskehjell, oppbevaring og frakt og til slutt hvordan man tilbereder og bruker fisken i måltider. I dette ligger en hel historie om hvem vi er, hva vi kan og hva som gir oss et særpreg.

Nå i nyere tid er verden blitt striktere og mer gjennomregulert og firkantet. Det er viktig å få beskrevet det som har verdi, og finne ordninger som gjør at tradisjonen kan fortsette. Verden er blitt mer steril, tradisjonelle og gode produksjonsmåter er under angrep og det er nødvendig å lage gode ordninger for å kunne fortsette å gjøre ting på tradisjonell måte. Mange produkter registrerer seg som geografiske spesialiteter for å kunne opprettholde tradisjonelle metoder. Den beste tørrfisken kan for noen være bokna på grensen til det sure og hengt på en hjell i fjæra der naturen er en del av produksjonsprosessen.

Særlig når man blir eldre og trenger sterkere sanseinntrykk er det best at Mattilsynet ikke har blandet seg for mye inn i prosessen. Ved å dokumentere og fremheve hvordan vi finner glede i tørrfisken og få den inn på verdensarvslista kan vi sikre oss at vi får aksept for å gjøre ting på vår måte

Beredskapsverdi
I en verden i endring kan vi møte mange typer usikkerhet. Den som har et loft med tørrfisk trenger ikke å sulte om så både strømforsyning og handel faller sammen. Tørrfisken har en unik god holdbarhet.

Strengt tatt kunne ulike trykksaker om beredskap inneholdt et råd om å ha noen sprosser tørrfisk i tillegg til lommelykter, vann, hermetikk og førstehjelpsutstyr. Enda bedre er det om vi gjennom livet også har intakt kunnskap. Å ha en handelsvare som krever lokal kunnskap er også beredskap i møte med verden. En rikdom som ligger i menneskene kan ikke erobres gjennom vold, og handel er alltid bedre enn konflikt. Når vi er på
reise er det også godt å ha selvtillit med i bagasjen. Når vinen kommer fra Italia og fisken fra Norge kan vi møtes som likeverdige over matbordet.

Å få tørrfisken inn på Unescos liste betyr også noe for forvaltningen. Det er en ekstra styrke for oss når vi skal understreke betydningen av at verdien av fiskeriene må ligge igjen i landsdelen. De kan ikke ta fisken fra verken yrkesfiskere eller lokalbefolkning når den er en del av verdensarven. “Hvem skal henges når fisken er borte” er et poeng som er brukt i fiskeridebatten.

Dermed gir Finnmark fylkesting sin støtte til at tørrfisken må få sin rettmessige plass på verdensarvlista. Uttalelsen sendes til kulturdirektoratet og andre aktuelle instanser, og administrasjon og politisk ledelse har fylkestinget i ryggen i aktuelle sammenhenger.»

(Vedtak og uttalelse er hentet fra  Finnmark fylkeskommune sin nettside.
(Nederst, uttalelse nr. 6/2026)).
Politiske møter – Møter – Fylkesting (18.-19.03.2026)

På bildet: Fiskehjell i Smalfjord, Tana i Finnmark. Foto: Erna Dóra Bragadóttir. Lånt fra foreninga Slow Food Mearra-Sápmi, som deltar i tørrfisk-UNESCO-arbeidet.

Media

Kyst og Fjord 20.03.2026:
Finnmark vil ha tørrfisken inn på verdensarv-liste – kystogfjord.no 

Altaposten 23.03.2026: Vedtak og uttalelse delt som debattinnlegg:
– Tørrfisken må inn på Unescos liste – altaposten.no