I desember vil Guovdageaidnu kommunestyre igjen behandle spørsmålet om ny gruvedrift i Biedjovággi. Administrasjonens innstilling er å opprettholde vedtaket av 26.04.2012, om å si nei til Arctic Golds planer om ny gruvedrift i området.

Naturvernforbundets lokallag har i flere år fulgt saka og kommet med kritiske innspill til planene. Vi håper nå at kommunestyret vil opprettholde sitt vedtak om å si nei til gruveplanen. Men samtidig mener vi man ikke kan la området ligge slik det er nå. De to 5-årige driftsperiodene i gruva ga svært kortsiktige resultat med hensyn til arbeidsplasser og svært dårlige tilskudd til lokalsamfunnet, men førte til store og varige inngrep i naturen. Vi har laga en omfattende bildedokumentasjon av hvordan det ser ut i gruveområdet i dag, noe av denne kan ses på http://naturvernforbundet.no/finnmark/gruvedrift/biedjovaggi-gruver-hva-vet-vi-og-hva-vet-vi-ikke-article26068-2023.html

For snart to år siden var undertegna i lag med en tidligere gruvearbeider og to reineiere oppe i gruveområdet, der vi blei intervjua av NRK. De to reineierne står og skuer ut over området og den ene sier: «Dáppe ii goassege šat šatta ealát.» (Her blir det aldri mer reinbeite/livsgrunnlag). 20 år etter siste nedlegginga av drifta tyder alt på at han får rett. Dersom det ikke gjøres noe drastisk.

I heftet «Fakta om mineraler. Nord-Norge 2012» sies det slik: «Når gruvevirksomheten avsluttes, stilles det særskilte krav til forsvarlig opprydding og resirkulering. Området skal sikres og i størst mulig grad tilbakestilles slik at området kan tas i bruk. Det stilles krav til gjendekking og revegetering av området som har vært omfattet av gruvedrift.» Dette er vilkåra dersom det skal startes ny gruvedrift i dag. Disse vilkåra er på ingen måte oppfylt i Biedjovággi. Vel var krava mindre for noen tiår siden, men betyr det at gamle synder skal få ligge til evig tid? I Biedjovággi er naturen og landskapet blitt herja av gruvedrifta på flere måter. Store dagbrudd er fyllt opp først med finmalt avgangsmasse og så med vann. Dette vannet er uten liv og med spesiell farge, og isen legger seg her seinere enn på normale vann i distriktet, noe som tyder på ei spesiell kjemisk sammensetning. Her er også dammer som er bygd for klaring av avløpsvann fra verket, i disse dammene målte NRK svært høye verdier av flere tungmetaller. Det er store hauger av gråberg, der ingenting vokser. Og vannet i myrer og bekker i området kan ha alle regnbuens farger. Jernrør, tønner og annet skrot stikker fram rundt i terrenget. Ingen som i dag besøker det gamle gruveområdet kan være i tvil om at den oppryddinga som skjedde først på 1990-tallet er langt fra å oppfylle dagens krav.

Dengang blei det gjort noen forsøk på revegetering av deler av området. Like ved der driftsbygningen sto er det to «plantefelt», et med gras og et med lyngplanter. Noe av det som blei planta da er fortsatt i live, men det ser ikke ut som om revegeteringa er videreført utover det lille forsøksfeltet, som bare dekker en liten promille av det ødelagte arealet.

Restaurering og revegetering etter naturinngrep er nødvendige tiltak som blir stadig viktigere ettersom naturinngrepa blir flere og større. Det finnes en del eksempler på vellykka tiltak, men mest i områder prega av godt jordmonn og klima for rask plantevekst. I arktiske og alpine områder er dette arbeidet langt mer krevende, og her trengs det langt mer forsking og utviklingsarbeid. Vårt forslag er derfor at det gamle gruveområdet i Biedjovággi gjøres til et nasjonalt forskingsfelt for naturrestaurering og revegetering, der målet er todelt: For det første å føre Biedjovággi tilbake til naturen, så langt det er råd. For det andre å utvikle erfaringer som kan brukes til andre restaureringsarbeider i tilsvarende område.

Norgeshistorias største naturrestaureringsprosjekt pågår nå, og målet for dette er ambisiøst: «Målene for istandsetting og etterbruk er at Hjerkinn skytefelt skal tilbakeføres til en tilstand som gjør at området blir en naturlig del av det nasjonalt og internasjonalt verneverdige høyfjellsøkosystemet på Dovrefjell, med alle høyfjellsøkosystemets funksjoner og opplevelseskvaliteter.»

Målet for restaurering i Biedjovággi må ikke være mindre ambisiøst. Her må målet være at naturen skal få området tilbake og at det skal kunne brukes til reindrift, jakt, fiske og friluftsliv som før gruveetableringa. Utfordringene er store, da her er snakk om både fysisk, kjemisk og biologisk restaurering, men denne utfordringa må Norge ha råd til å ta. Dersom vi ikke klarer å sikre at naturen kommer tilbake etter inngrep, kan vi heller ikke drive verken gruvedrift eller kraftutbygging framover.

Naturvernforbundet vil derfor foreslå at Guovdageaidnu kommune tar initiativ overfor Finnmarkseiendommen, miljøvernmyndighetene og aktuelle forskningsinstitusjoner til å gjennomføre et slikt restaureringsarbeid i Biedjovággi. Dette arbeidet vil sjølsagt føre til noe forstyrrelser undervegs, men langt mindre enn det som ville kommet av gruvedrifta, og vi mener det blir oppveid av målet om et restaurert natur- og reindriftsområde.

Svein Lund

Leder Naturvernforbundet i Ávjovárri