Bomskudd fra DN – Naturvernforbundet advarer mot skyting fra kjøretøy under jakt

Bomskudd fra DN – Naturvernforbundet advarer mot skyting fra kjøretøy under jakt
Av Magne Klingsheim, Naturvernforbundet i Finnmark

Direktoratet for naturforvaltning (DN) har sendt ut på høring forslag til endring i forskrift om utøvelse av jakt og fiske. Ett av forslagene åpner for at sterkt bevegelseshemmede skal kunne løsne skudd fra motorkjøretøy under jakt. Naturvernforbund i Finnmark går mot dette av flere grunner.

I jaktsammenheng kan funksjonshemmede etter dagens regler få dispensasjon til å kjøre, sitte på post. Det betyr at langt de fleste jaktformer vi har tradisjon for er tilgjengelig for også sterkt funksjonshemmede. Andejakt, gåsejakt, posteringsjakt etter elg, rein, hjort og rådyr – endog harejakt med hund – eller posteringsjakt på rev er dermed tilgjengelig for dem som av fysiske årsaker har begrenset bevegelse. Noen jaktformer forutsetter aktiv bevegelse i terrenget – som skogsfugljakt og rypejakt med eller uten hund.

Jakt fra motorkjøretøy er slakt
Rype og skogsfugl har ikke naturlige fluktreaksjoner på motoriserte kjøretøy og flykter ikke unna så lenge kjøretøyet går. Det betyr at de blir sittende i ro på bakken –og kan avlives eller slaktes som om man hadde hengt opp ferdig grillet kylling fra samvirkelaget. Dette har ingenting med jakt å gjøre.

Å spore opp vilt med motorkjøretøy og skyte vilt fra motorkjøretøy er ulovlig i følge viltloven og uakseptabelt uansett hvem det gjelder. Det er godt kjent og dokumentert hvordan man med kjøretøy kan komme tett innpå dyr uten at de flykter. Å skyte dyr fra kjøretøy er stikk i strid med et grunnleggende jaktetisk prinsipp. Enhver oppmykning av dette prinsippet kan på sikt bidra til å bygge opp en opinion imot jakt generelt. Dette er vi overbevist om at jegere vil sette mye inn på å unngå.

Jakt fra motorkjøretøy er risikosport
Det er all grunn til å frykte at forslaget som åpner for dispensasjon, vil føre til økt motorferdsel i skogs- og fjellområder. Da tenker vi ikke bare på den bevegelseshemmedes transport. Vi tenker også på behovet vedkommende vil ha for ledsagere, sikkerhet, hjelp ved skade/uhell m.m. Dette vil kunne betegnes som en risikosport som vanskelig kan gjennomføres på sikker og lovlig måte. Støkkjakt forutsetter at viltet skytes under flukt – det betyr at våpen må være ladd – og så skal motorkjøretøyet stoppes – for så å skyte. Det er få områder i Finnmark som har terreng som egner seg til å kjøre firehjuling på jakt, disse er fortrinnsvis lavområder i indre Finnmark som ville bli utsatt for en enorm slitasje. Faren for ringvirkninger i form av økt ferdsel og dermed slitasje er åpenbar.

Støy og stillhet er motsetninger i friluftslivet
– Dispensasjonsadgangen vil kunne brukes til å åpne. for motorisert ferdsel i områder som hittil har vært frie for slik trafikk. – Det finnes ikke noe oppsyn som kan håndheve at den foreslått regelendringen ikke får utilsiktede tilleggsvirkninger. – Et kompakt flertall på 86 prosent sier i meningsmålinger for femte år på rad at de ikke vil ha mer motorferdsel i naturen. Holdningen bekreftes i andre undersøkelser. Et overveldende flertall oppgir at de drar ut til skog, fjell og vidde for å søke stillhet og ro og avkobling fra hverdagens stress og mas. Men støyfrie områder blir det mindre og mindre av.

Naturlige begrensninger
– Norges Naturvernforbund mener at det ikke er en menneskerett å bevege seg utenfor sin egen kapasitet – sine egne fysiske forutsetninger. Helse, fysikk og alder vil før eller siden sette sine begrensninger, alle kan ikke forvente å gjøre alt. For dem av oss som er bevegelseshemmet, finnes likevel mange muligheter til naturnære aktiviteter. Naturen er tilgjengelig – både på regulært vis på åpne turveier, stier og skogsbilveier og gjennom dispensasjon fra loven om motorferdsel i utmark. Norges Naturvernforbund er gjerne med på å vurdere hvordan tilgangen til rekreasjon og opplevelse av naturglede kan gjøres enda bedre for alle – også for dem med begrenset bevegelsesevne.

Dette forslaget fra DN er et bomskudd
Det vil ikke under noen omstendighet gi tilgang til det som naturlig tilhører en jakttur med stillhet, sporløs ferdsel, overlistingen av viltets naturlige skyhet og fluktreaksjoner, avhengigheten av sansene og ferdighetene i jaktutøvelsen. Tilrettelegging av jakt må i alle fall ivareta «jaktas sjel».