Det første innlegget er svar på leserbrev i avisa Ságat. Det andre er svar på et leserinnlegg i Altaposten. Begge tilsvarene ble sendt 28. september 2007.

1. Sendt Ságat 28.09.07:

Er fri scooterkjøring målet?

Svar til Leif Jakobsen, Tana. Fint at du tok til orde om CO2-utslipp (Ságat 20 sept). Det kan gi en dialog.

Fint at du er opptatt av CO2-utslippene fra fritidsbåtene. Du spurte hva Naturvernforbundet gjør for å begrense fritidsbåtbruken sørpå. Jeg tok opp saken på landsstyremøtet 22. sept. Flere erkjente at det var et problem: Det er støy alle steder. Stor fart gir mange ulykker. Det er vanskelig å finne plass til å fortøye.

Det er et paradoks: Vi har regelverk for å kjøre moped, men ikke noe begrensning på bruk av hurtiggående småbåter. Ulykker de siste årene har ført til at stadig flere som tidligere har vært for fri ferdsel og fritt salg av båter, nå ser behov for et regelverk som styrer salg og bruk av også disse fartsmaskinene.

Flere av fylkeslagene i Naturvernforbundet i sør tar nå tak i dette. Men de sa det er vanskelig – nettopp fordi det har fått utvikle seg fritt så alt for lenge.

Du skrev: ”Kan vi ikke få ha fjellivet vårt i fred?” Mener du at fordi det er fri ferdsel for båter på fjorden, bør det være fri ferdsel for scooterkjøring på fjellet? Hva da med hensynet til de som ønsker å være i fjellet uten scooterstøy? Hva med hensynet til dyrelivet? Jeg skal komme mer inn på det senere.

Det er forresten ikke helt fritt på sjøen. For noen år siden, da vannscooteren kom, innførte regjeringen totalforbud mot bruk av vannscooter, men med en unntaksordning: Kommunene kunne tillate kjøring i bestemte små avgrensede områder.

La du merke til hva Karen Inga Wars uttalte i Ságat 31. mars? Det var etter at hun hadde fått avslag på disp-søknaden om å kjøre 5 km til et vann for å sette opp lavvoen. ”Alle vannene langs skuterløypene er fulle av folk inne på fjellet her i påska. (hun nevnte fire vann.) Man står i kø. Vi ønsker å være litt for oss selv i påska i hvert fall.”

Legg merke til dette siste. Hun ville være litt for seg selv. Slik er det vel med de fleste? Hvis hun fikk kjøre til det vannet, hva ville skje? Da måtte andre også få lov til det. Etter noen år ville det være kø dit også. Så måtte hun få kjøre til et annet vann, i fred for alle andre. Ser du hva som skjer? Man forflytter problemet bare lengre innover. Se 20 år frem: Hva vil skje? Vil du at det skal være scootere parkert på alle vann i Finnmark?

Ønsker du ”båt-tilstandene” i Sør-Norge forflyttet til Finnmark? Hvordan vil du ha det om 20 år?

Dag T. Elgvin,

Naturvernforbundet i Finnmark

2. Sendt Altaposten 28.09.2007:

Riktig informasjon fra Oddvar O.?

Oddvar Olaussen påstår i Altaposten 27. september at DN kommer med feil, er frekk og driver desinformasjon. Hvordan er det med OOs innlegg?

Han påstår det er ”feil” at forslaget ”baserer seg på resultatene fra MoSa-prosjektet”. Men det er riktig. I MoSa var det ”bred enighet” om at de verdiene som ligger i dagens formålsparagraf fortsatt må være en grunnleggende verdi. Se NIBR-rapport 2006:16 s 44. MoSa ønsket at loven skulle være en miljølov og en forbudslov. Det har DN bygd på.

Du kaller det en ”halvsannhet” at DN ”viderefører dagens lov” når formålsparagrafen er endret. Før var formålet ”å regulere motorferdselen” for å ”verne om naturmiljøet”, mens i det nye forslaget er det å regulere ”til et minimum”. Ja, den er endret, men intensjonen er den samme. Det ser vi av to grunner:

1. I forarbeidene til den loven vi har i dag, står det at ’naturmiljøet’ skal forstås i videste betydning. Det omfatter både naturen i seg selv, og andre miljøverdier som ren luft, rent vann, landskapet, stillhet og ro. Se Rundskriv T 1/96 fra Miljøverndepartementet side 9.

2. I den paragrafen som gir kommunene tillatelse til å gi dispensasjoner (§6 i forskriften), så står det at transportbehovet skal vurderes ”mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum”. Det med et minimum har vært med hele tida. For 30 år siden trodde man at det holdt å skrive det i dispensasjons-paragrafen. Utviklingen har vist at dette ikke er nok.

Du påstår at DN-forslaget gir uttrykk for mindretallet i rådgivende gruppe. Hvor står det om mindretall? Jeg har snakket med én i utvalget. Han sa at det ikke var noen avstemninger. Derfor er det meningsløst å snakke om et mindretall. Dessuten: Vær litt mer konkret. Mener du at hele forslaget er uttrykk for et mindretall? Eller visse deler?

Det uttrykket som går igjen oftest i MoSa-rapporten, er ”Det er bred enighet”. For eks at ordningen med fritids-kjøring på barmark i Finnmark ikke må utvides til å gjelde for andre deler av landet (NIBR-rapport 2006:16 s 54).

Du etterlyser dokumentasjon på ulemper for naturmiljøet. NIBR-rapport 2006: nr 15 har med nesten 50 sider om det, kap 6.

Det virker som om du og Motorferdselaksjonen forkaster hele forslaget. Er det ingenting du synes er ok? Trenges ingen innstramminger? Hva med en sanksjonsregel mot kommuner som bryter loven? Hva er det du ønsker? Fri motorferdsel over alt, sommer som vinter? I hele Norge? Har naturen rett til ro?

Dag T. Elgvin
Naturvernforbundet i Finnmark

Temaside: Motorferdsel i utmark

Naturvernforbundet taler naturens sak og forsvarer vårt felles livsgrunnlag. La naturen gå i arv! Bli medlem!