Derfor bor vi i Finnmark

Sivertsen Næss og de andre profilerte politikerne og ordførerne i Finnmark tror at bare vi bygger ut hele Finnmarks naturen med vindturbiner, overdimensjonerte kraftlinjer og industrianlegg, så vil det blåse nye innbyggere inn over kysten og vidda. De tror at dette skal få folk til å bosette seg her og gi vekst.

Hva har 420-linja og industriutbygging med BOLYST å gjøre? Hva ER bolyst? «Lyst til å bo» et sted. Den følelsen som gjør at du blir glad når du tenker på der du bor.

Finnmark er en del av den cirkumpolare arktiske regionen. Her er solen under horisonten to måneder av året. Finnmark har det samme klimaet som Grønland, Alaska og Canada. Det er et kjent fenomen at det bor få mennesker her. Dette handler om et barskt klima med lang, mørk og kald vinter og kort, ofte kald sommer. For de fleste er dette ikke noe de drømmer om og derfor velger de seg lenger sør, der klimaet er mye varmere og det er sol hele året. Dette er hovedgrunnen til at det bor så få folk langt mot nord. Det er mye mer behagelig sørpå, hele året. Dette er lett å forstå.

En god del av dem som kommer hit for å jobbe, pendler. De har familien sin sørpå, så det er forståelig. De som jobber på Melkøya og i Forsvaret. Og i vindindustrien? Ja de kommer også tilreisende. Til og med de som bygger monsterlinjer.

Noen av oss flytter bevisst til dette magiske vinterlandet og blir boende her på grunn av kjærligheten til naturen og blir forelsket i kulturen og folket.

Kulturen i Finnmark er helt spesiell. Ingen andre steder bruker så mange mennesker naturen gjennom kultur og næring. Det er rett og slett levesettet til finnmarkinger, samer og kvener. Vi høster av naturen som ingen andre i Norges land gjør. Folk her oppe er bare ikke helt klar over det selv, fordi det er en naturlig del av livet. Lokalbefolkningen beveger seg langt inne på vidda som den største selvfølge, til fots, på snøscooter eller ATV. Det er kulturen vår. Slik har det alltid vært. Og slik skal det alltid være. Vi er annerledes vi som bor i Finnmark, klimaet og naturen har sørget for det. Og vi trives slik.

De fleste her nord er vokst opp med dette livet, har fått det inn med morsmelka. Vi trives med at det er få mennesker i bygda, at vi «kjenner» de fleste her, på denne måten er det et samfunn som er trygt og godt å bo og vokse opp i. Dette gjør at vi får lyst til å bo akkurat her. Vi har familien vår her. De fleste mennesker vil bo i nærheten av familien sin. Sånn er det bare. Søringene har også lyst til å bo der familien bor. Sørpå.

Derfor er naturbaserte næringer som reiseliv, landbruk, reindrift og kystfiske noe å satse på, som gir tilhørighet til et sted, langt mot nord.

Alle de nye som skal flytte hit og bosette seg her på grunn av et industrieventyr, de finnes ikke. Uansett hvor mye politikerne ønsker seg det. Klimaet er for tøft. Det er for langt vekk fra familien. For langt vekk fra alt. De som har lyst til å bo i Berlevåg, de bor jo der. De trives. Har de forresten fått tilvekst etter at Raggovidda Vindkraftverk ble bygget? Hva med Lebesby? De har gjennom de siste tiårene hatt en enorm verdiskapning gjennom oppdrett og Vindkraftanlegg. Har de blitt flere innbyggere? Måsøy og Båtsfjord har også fått vindkraftanlegg. Nordkapp har oppdrett. Men ingen vekst?

Industrieventyr kommer til å fortsette med å være det. Eventyr. Snipp, snapp, snute. Selv om 420-linja skulle komme. Monsterlinja vil føre til økte strømpriser som gjør det dyrere å bo i Finnmark for folk flest og bonden får økt strømregning og økte gjødselkostnader. Spredtbygde Finnmark blir aldri et industrisamfunn. Men mange ønsker å drive fiske på kysten og i fjordene i Finnmark. Det er naturen som trekker ungdommen hit, og som sørger for at vår egen ungdom blir værende. Har du lest om ungdommen på Frogner som drømte om å bli hydrogenarbeider i Berlevåg? Men å krysse Finnmarksvidda på ski er det flere av dem som drømmer om.

God tur på vidda, snart er skuter-sesongen her og den deilige kalde tiden.

Og husk, grunnen til at vi bor her er familien og de naturlige verdiene!


Marit Holm Pettersen,
veterinær og gift med finnmarking, Lakselv


Marit er også leder i Naturvernforbundet Porsangerfjorden.

Innlegg i Finnmarksdebatten, 09.12.2021