En klimabombe i Arktis
Oljelfeltet Wisting som planlegges i Barentshavet, må aldri bli bygd ut. Innlegg fra lokallaget Vest-Finnmark i Naturvernforbundet
Denne uken sendte Equinor ut høring på konsekvensutredning for oljefeltet Wisting i Barentshavet. Med sin beliggenhet 300 km fra Finnmarkskysten vil Wisting bli Norges desidert nordligste felt.
Equinor påstår at Wisting vil bli klimavennlig fordi den skal elektrifiseres fra land. Dette er selvfølgelig bare tull, ettersom det er forbrenningen som vil stå for de største klimautslippene. Dersom Equinor får tillatelse til å bygge Wisting vil det bli tidenes klimabombe i Arktis. Oljen produsert på Wistingfeltet vil medføre utslipp tilsvarende rundt 200 millioner tonn CO2 ved forbrenning i løpet av feltets levetid. Ved flere funn vil utslippene bli enda høyere. Med estimert produksjonsstart i 2028 og drift de neste tretti årene planlegges det altså for massive klimagassutslipp selv etter at verden må ned på netto null.
Senest i august publiserte FNs klimapanel sin siste rapport som viser at vi har svært dårlig tid dersom verden skal klare å nå klimamålene. FNs generalsekretær uttalte blant annet at det er «kode rød» for planeten og at «alle land må slutte med ny olje og gassvirksomhet». Veikartet til det internasjonale energibyrået (IEA) viser også at det ikke er rom for utvikling av nye oljefelter, dersom vi skal klare å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Elektrifiseringen av Wisting er beregnet til et årlig energiforbruk på 0,5 TWh. Sammen med den planlagte elektrifiseringen av Melkøya vil vi få et betydelig høyere energiforbruk med påfølgende dyre strømpriser og økt press for ny kraftutbygging i reinbeiteområder og urørt natur. Å bruke kraft fra land til et nytt oljefelt så langt nord er med andre ord et ekstremt dårlig forslag. Den dyrebare strømmen vår bør prioriteres på oss som bor her i Finnmark og til næringer som gir reell omstilling, ikke for å grønnvaske oljeindustrien.
For Lokallaget Vest-Finnmark i Naturvernforbundet:
Annie Henriksen
Innlegget er tidligere publisert i Finnmarksdebatten i avisa iFinnmark